Det svenske Konjunkturinstitutet tror renten skal enda lavere enn Sveriges sentralbank har varslet.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Riksbanken satt onsdag ned renten i Sverige for tredje gang i år, til 3,25 prosent.
Samtidig varslet sentralbanken at renten kan bli satt ned også på de to gjenværende møtene i år, og at et såkalt dobbeltdobbeltDet mest vanlige er at sentralbanker setter renten opp eller ned med 0,25 prosentpoeng, og kalles enkle kutt eller hevinger. Endringer på 0,5 prosentpoeng kalles derfor doble. kutt «kan bli aktuelt». Renteprognosen indikerer også ett eller to kutt i første halvår av 2025.
Det svenske KonjunkturinstitutetKonjunkturinstitutetEn offentlig svensk myndighet, under Finansdepartementet, som analyserer økonomien og lager prognoser (KI) tror det vil gå enda fortere nedover.
Deres prognose er at «Riksbanken gradvis senker styringsrenten til 1,75 prosent neste sommer», skriver de i en fersk oppdateringi en fersk oppdateringhttps://www.konj.se/publikationer/konjunkturlaget/konjunkturlaget/2024-09-26-lagkonjunkturen-hanger-kvar-langre.html.
Les på E24+
Fastrente: – Dette er viktig
Halvparten av Norge til sommeren
Dersom KI får rett, kan renten i Norge ligge mer enn dobbelt så høyt som i Sverige neste år.
Norges Bank kom med ny renteprognose på møtet forrige uke. Den rentebanen tilsier at renten ikke kommer ned rundt 3,5 prosent før i starten av 2026. I tredje kvartal 2025, som dekker siste del av sommeren 2025, er anslaget en snittrente på 3,99 prosent.
Den nye rentebanen til Riksbanken signaliserer en snittrente på 2,30 prosent i tredje kvartal 2025, før den bunner ut og holder seg på 2,25 prosent fra høsten av det året.
KIs spådom er altså at den svenske renten kommer hele 0,5 prosentpoeng lavere enn dette med 1,75 prosent til sommeren, før den kommer opp på 2 prosent i 2026 og 2,25 prosent fra 2027.
Et viktig forbehold når man sammenligner disse renteprognosene er at KI kun kommer med anslag for den svenske renten, og ikke den norske. Markedet priser også inn langt flere norske rentekutt neste år enn det Norges Bank har signalisert. Det knyttes blant annet til at markedets tro på rentekutt hos andre viktige sentralbanker har økt.
– Lavkonjunkturen varer lenger
Lavere prisvekst, svakere økonomisk utvikling, høyere arbeidsledighet og lavere lønnsvekst i Sverige enn i Norge er blant grunnene til at Sverige kutter renten tidligere og raskere, har økonomer tidligere forklart.
– Vi ligger litt etter. Men skal vi sammenligne med Sverige, må vi ta med hele historien, sa sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov til VG etter rentebeslutningen.
– Vi får svenske renter hvis vår økonomi trenger det, da går det dårlig for oss. Det er ikke noe å trakte etter i det hele tatt, sier sjeføkonom i Sparebank1 Markets Harald Magnus Andreassen til avisen.
KI tror lavkonjunkturen i svensk økonomi blir enda dypere i år, før en forsiktig innhenting begynner mot slutten av 2024. På tross av innhentingen vil «lavkonjunkturen vare lenger enn tidligere anslått», ifølge prognosen.
– Det er en stor risiko for at husholdningene ikke kommer til å bruke det økte handlingsrommet som kommer av rentekuttene til forbruk, men i stedet spare overskuddet. Da uteblir veksten, og behovet for mer finanspolitisk stimulering øker, sa seniorøkonom Robert Bergqvist i SEB til E24 etter onsdagens rentekutt.
«Etterdønningene fra de siste årenes prisøkninger og høye renter har innebåret at gjeninnhentingen i husholdningenes konsum har vært langsommere enn forventet. Lav inflasjon og suksessivt lavere renter innebærer dog at husholdningene mot slutten av året begynner å øke konsumet», skriver KI i sin vurdering.
Instituttet tror videre at arbeidsledigheten i Sverige når toppen i år, og at prisveksten blir liggende under sentralbankens mål på to prosent i resten av 2024 og 2025.
Les også
Svenskene håper på «monsterkutt»: – Jeg har sluttet å kjøpe ost
Les også
Svenske renter stuper: – Det er ikke noe å trakte etter
Les også