Professor: Kan ikke bare skifte mening om Melkøya nå

– Et slikt vedtak kan ikke uten videre omgjøres. Skal vedtaket omgjøres, krever det hjemmel i lov, sier jurist og professor ved UiO, Hans Petter Graver.

Han forklarer at når man har gitt en tillatelse, så er utgangspunktet at den gjelder. Man kan ikke trekke tillatelsen uten at det foreligger veldig spesielle omstendigheter.

– Tillatelsene som folk får fra det offentlige kan ikke endres bare fordi flertallet på Stortinget endrer seg.

Graver sier at Melkøya-vedtaket er en forvaltningsavgjøring som er gitt i henhold til loven. Han kan bare se én teoretisk mulighet for vedtaket å bli snudd på.

– Hvis det skulle vise seg at det er umulig å gjennomføre de kraftprosjektene som er nødvendig for å sikre forsyningssituasjonen i Finnmark, da kan det være en sånn omstendighet at det vil være grunnlag for å se på tillatelsen på nytt igjen.

Han er klar på at det må man ta når og om det skjer.

Han sier at det ikke er kommet noen nye opplysninger om Melkøya-vedtaket som tilsier en annen vurdering enn da tillatelsen ble gitt. Graver påpeker at det var kjent da vedtaket ble gjort at elektrifiseringen vil føre til et større kraftbehov i Nord-Norge.

– Hvorvidt elektrifisering er en fornuftig bruk av knappe strømressurser, er en politisk vurdering. Et endret syn på dette kan ikke begrunne en omgjøring, sier jussprofessoren.

Hva har skjedd?

August 2023 åpnet regjeringen for elektrifiseringen av Melkøya og kraftutbygging i Finnmark. Arbeiderpartiet ivret for avgjørelsen, Senterpartiet gikk motvillig med på den. Men etter at de gikk ut av regjeringen i forrige uke, har Sp sagt sin ærlige mening.

– Dette var noe vi tapte på i regjering. Jeg mener dette var en feil, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i Politisk kvarter mandag morgen.

Ifølge NRKs kartlegging er flertallet på Stortinget for å snu Melkøya-vedtaket.

Forslaget om snuoperasjonen i Stortinget legges frem tirsdag.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er ikke åpen for en omkamp.

– Allerede nå deles det ut veldig viktige industrikontrakter, arbeidet er i gang. Å foreslå å stoppe det nå mener jeg er veldig uansvarlig og dårlig for Finnmark, sier han.

– Det ville vært useriøst

Heller ikke Høyre vil gjøre om på den gamle avgjørelsen.

– Høyre kommer ikke til å stemme for å trekke tilbake konsesjonen som er gitt gjennom et gyldig stortingsvedtak, når arbeidet er 30 prosent fullført. Det ville vært useriøst, sier førstekandidat i Finnmark, Hege Christin Bjørkmann.

Hun får støtte av partifelle Erlend Svardal Bøe, som mener det er en god mulighet til å gjøre nye vurderinger og korrigeringer. På sosiale medier skriver han at det må stilles klare krav til industrien for å bidra til å erstatte kraften som forsvinner til Melkøya.

– I tillegg må regjeringen få opp farten med å gi konsesjon til nye kraftprosjekter i Nord-Norge. Det vil komme folk og næringsliv til gode.

Ordfører i Hammerfest kommune, Terje Rogde (H), mener det er uansvarlig at Senterpartiet vil stoppe elektrifiseringen av Melkøya.

– Jeg synes dette er ekstremt uansvarlig politikk. De sender svært uklare signaler til næringslivet.

Har investert 5 milliarder

Equinor reagerer på de uklare signalene med bekymring.

– Forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende for Equinor og våre partnere. Vi må kunne stole på at forvaltningsvedtak som fattes av norske myndigheter ligger fast.

Det sier Trond Bokn på, direktør for prosjektutvikling i Equinor.

– Vi blir bekymret av utspill som skaper usikkerhet rundt industriens rammevilkår og for investeringer og arbeidsplasser i store industriprosjekter

Han sier at prosjektet er godt i gang, at alle vesentlige kontrakter er tildelt og at det er gjort store investeringer.

– Partnerskapet har allerede investert rundt 5 milliarder kroner i det godkjente prosjektet. Flere bedrifter har ansatt personell, investert i utstyr og maskiner, og tildelt kontrakter til sine underleverandører, som igjen har forpliktet seg til egne leveranser.