Pest på Naturhistorisk museum: – Slike skader kan sammenlignes med en langsom brann

For noen få år siden var disse digre krystallene blanke og metallglinsende. Men pyrittpest har angrepet. Først gjør den overflaten matt og sprukket, og til slutt kan krystallene smuldre helt bort. (Foto: Ingrid Spilde)

– En fullstendig gjennomgang av samlingene er nødvendig, sier forskningssjef Hugo de Boer.

I 2015 ble mineralsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo flyttet fra Tøyen til Økern. Etter det har det skjedd noe urovekkende:

Steinprøver har begynt å smuldre opp.

De har fått pyrittpest – et problem som rammer museer over hele verden. Du kan lese mer om pesten i museet her.

Nå er professor Henrik Friis, som er ansvarlig for mineralsamlingen, bekymret for at viktige prøver skal gå tapt.

– Ikke bare stein

– Dette er ikke bare stein. Prøvene har jo også en kulturhistorisk og vitenskapelig verdi, sier Friis.

Noen av mineralprøvene ble samlet inn og merket allerede på 1700-tallet. På merkelappene er stoffene beskrevet med tegn fra alkymien, forløperen til dagens kjemi.

Mineralprøvene er en viktig del av kulturhistorien. Dette eksemplaret ble samlet inn på 1700-tallet og merket med alkymi-tegnet for gull. (Foto: Ingrid Spilde)

– De kan være fra en nedlagt og utilgjengelig gruve, så man vet at man aldri kommer til å finne flere eksemplarer.

Professor Henrik Friis er ansvarlig for mineralsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo. (Foto: Karsten Sund)

I samlingen finnes også typeprøver – altså den opprinnelige steinen som definerer en ny type mineral eller fossil.

– De prøvene som er hard angrepet, er tapt for våre etterkommere, sier Friis.

Problemet er at det ikke finnes noe enkelt svar på hvorfor samlingene plutselig er blitt rammet av pyrittpest eller hvordan man kan hindre fremtidige ødeleggelser.

Selv om museer over hele verden sliter med pyrittpest, er den på mange måter fortsatt et mysterium.

Vet ikke hvorfor ikke alle prøvene rammes

– Vi vet at det skjer, men vi vet ikke helt nøyaktig hvorfor, sier Friis.

Det er stor enighet om at luftfuktighet er en viktig faktor. Den gjennomsnittlige luftfuktigheten i magasinet på Økern ligger på den øvre grensa for hva forskere tror er trygt.

Men det er slett ikke alle pyrittprøvene som er blitt skadet.

– Vi har eksempler på prøver fra samme lokalitet med like mye pyritt som ligger ved siden av hverandre i skuffen. Den ene har det fint, mens den andre er helt ødelagt.

Kanskje handler det om bitte små mengder av andre stoffer inni pyritten som er med på å starte eller drive prosessen?

Dette var i utgangspunktet identiske prøver, av det samme mineralet, funnet samtidig på samme sted og oppbevart ved siden av hverandre i magasinet. Hvorfor blir den ene spist opp av pyrittpest, mens den andre har det helt fint? (Foto: Ingrid Spilde)

Friis tror en rekke ulike faktorer kan spille sammen. Problemet ved et enkelt museum skyldes antagelig en unik kombinasjon av slike faktorer. Dermed må hvert museum trolig også finne sin egen, tilpassede løsning.

Så hva skal fagfolkene på Økern gjøre?

– Langsom brann

Hugo de Boer er professor og forskningssjef ved seksjon for forskning og samlinger ved Naturhistorisk museum. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Generelt kan man si at enhver samling på et museum krever kontinuerlig ettersyn, skriver Hugo de Boer, professor og forskningssjef ved seksjon for forskning og samlinger ved Naturhistorisk museum, i en epost til forskning.no.

– Det vil alltid være fare for skadedyrangrep, muggdannelse, tørkeskader samt pyrittpest i dette tilfellet.

– Når det over lang tid mangler folk som utfører dette ettersynet, vil det oppstå irreversible skader.

– Slike skader er å sammenligne med en langsom brann eller et hus som står og forfaller med hull i taket. Kostnadene for å redusere tapet, eller rette opp skadene, vil som regel være betydelige.

– Omfattende jobb

Naturhistorisk museum har et nasjonalt mandat for å forvalte samlingene ved museet. De Boer mener det nå er nødvendig med en fullstendig gjennomgang av mineralsamlingen.

– Oksideringen av pyritt er noe vi er klar over, og vi er i ferd med å kartlegge det, skriver de Boer.

– Pyrittoksidering kan ødelegge store samlinger. Særlig utsatt er fossiler, men også mange mineraler.

Alle fossilene og mineralene som er utsatt for pyrittoksidering, må behandles for å stoppe oksideringen. Deretter er tilpasset oppbevaring nødvendig for å hindre ny oksidering, skriver de Boer.

– Dette handler om en omfattende jobb som krever folk med konserveringskompetanse, skriver han.

Pyrittpest kan ligne på angrep av mugg eller bakterier. For noen tiår siden trodde forskerne faktisk at bakterievekst spilte en vesentlig rolle i å starte eller akselerere pyrittpest. I perioder ble det lagt ut gift i minersamlinger for å holde pyrittpesten i sjakk, forteller Friis. (Foto: Ingrid Spilde)

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på