5 hours ago
1
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
En ny omfattende studie viser hvordan helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og rammer de mest sårbare.
Demonstranter utenfor Downing Street i London protesterer mot covid-tiltak og vaksiner. (Illustrasjonsfoto: Mark from Brighton / Wikimedia)
Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt.
De går fra falske påstander om at Hiv er menneskeskapt til myter om at Covid-19-vaksiner inneholder mikrobrikker.
En grundig gjennomgang av internasjonal forskning viser at slike oppfatninger bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter.
Særlig skjer det blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.
Forsterker ulikhet og helsefare
Professorene Adnan Kisa og Sezer Kisa er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet.
De har gjennomgått 1.792 studier globalt. De har også analysert 25 studier som oppfylte strenge kriterier for forskning.
De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten til vaksiner og medisinsk behandling. De bidrar også til angst, depresjon og generell mistillit. Særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.
– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier Sezer Kisa.
Sosiale medier som drivstoff
Studien deres fremhever den sentrale rollen sosiale medier spiller i spredningen av konspirasjonsteorier.
Algoritmer prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold. Feilinformasjon sprer seg dessuten ofte raskere enn verifiserte fakta.
– Under Zika- og Covid-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier Adnan Kisa.
Ifølge studien har enkelte helseinfluensere brukt vaksineskepsis som kommersiell strategi. Det har de gjort på plattformer som Instagram.
Ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk.
Tiltak finnes, men må tilpasses
Forskerne peker på flere mulige tiltak for å motvirke konspirasjonsteorier:
- Forebyggende informasjonskampanjer som gjør folk mer motstandsdyktige mot feilinformasjon.
- Økt kompetanse om media.
- Bedre vitenskapelig forståelse.
– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.
Referanse:
Adnan Kisa og Sezer Kisa: Health conspiracy theories: A scoping review of drivers, impacts, and countermeasures. International Journal for Equity in Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12939-025-02451-0
English (US)