Det er genetisk variasjon i to ulike bestander, dersom dyret fortsatt eksisterer.
Kan den kritisk truede saolaen overleve? (Foto: ©Toon Fey/WWF)
Saolaen er et av de sjeldneste pattedyrene i verden.
Det er dersom dyret fortsatt finnes - det ble sist sett for tolv år siden.
Saolaen er et antilope-lignende klovdyrart i oksefamilien, som lever i skog på Den annamittiske fjellkjeden på grensen mellom Vietnam og Laos.
Dyret ble beskrevet vitenskapelig så sent som i 1993. Siden har det vært vanskelig å finne. Forskere har enda ikke observert saolaen i det fri, men det er sett noen ganger på viltkameraer.
I den internasjonale rødlisten er saolaen vurdert som kritisk truet. Den siste beregningen tilsier at det finnes mellom 50 og 300 individer igjen.
Nå har forskere i Danmark, Vietnam og flere andre land kartlagt genomet til saolaen for første gang. Da så de et lyspunkt: Saolaen er splittet i to bestander med genetisk variasjon.
Det kan komme til nytte dersom man skulle lykkes med å etablere et avlsprogram for arten.
Skinn og bein samlet på 1990-tallet
Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.
– Akkurat nå kan vi verken bevise eller motbevise at det finnes levende saolaer. Det siste beviset vi har, stammer fra 2013, da en ble fanget opp av et viltkamera.
Det sier sier Nguyen Quoc Dung fra Vietnams institutt for skogkartlegging og planlegging, i en pressemelding fra Københavns Universitet.
Forskerne har gjort genetiske analyser av prøver som ble samlet inn på 1990-tallet i forbindelse med artsbestemmelse av dyret.
Disse består av biter av skinn, hår og bein samlet fra trofeer eid av lokale jegere. Mye av dette materialet er lagret ved Københavns Universitet.

To bestander som utfyller hverandre
Forskerne har nå analysert genomet til 26 individer. De fikk bekreftet at dyret tilhører oksefamilien.
Grenen på livets tre som ble til saolaer skilte seg ut for 14 millioner år siden, og det er ikke andre nålevende dyr som tilhører den samme grenen.
Saolaen har lav genetisk variasjon, men forskerne fant også en god nyhet.
– Vi ble ganske overrasket over å oppdage at saolaen er delt i to bestander med betydelige genetiske forskjeller, sier Genís Garcia Erill, som nå er postdoktor ved Aarhus Universitet, i en pressemelding.
Splittelsen skjedde for mellom 5.000 og 20.000 år siden, og begge bestander har vært i nedgang siden den siste istiden.
Ifølge forskernes beregninger har antallet saolaer ikke vært over 5.000 de siste 10.000 årene.
Noe av den genetiske variasjonen som har gått tapt i den ene bestanden, er bevart i den andre og motsatt.
– Dette betyr at den genetiske variasjonen som har gått tapt i hver av bestandene, utfyller den andre. Så hvis man blander dem, kan de kompensere for det den andre mangler, sier Erill.

Trues av jakt
Dette vil være en fordel dersom det blir mulig å starte et avlsprogram.
– Hvis vi klarer å samle minst et dusin saolaer – helst en blanding fra begge bestandene – som grunnlag for en framtidig bestand, viser modellene våre at arten vil ha en god sjanse til å overleve på lang sikt, sier Rasmus Heller ved Københavns Universitet.
Å fange nok individer til å starte et avlsprogram er imidlertid lettere sagt enn gjort. Foreløpig er det vanskelig bare å fange noen på kamera.
Men det er også andre forhold enn mangel på genetisk variasjon som truer saolaen.
Den største trusselen er jakt, ifølge den Internasjonale rødlista. Saolaen jaktes ikke på direkte, da den er så sjelden, men den kan bli drept i jakt på andre dyr.
«Pattedyr som er verdsatt i tradisjonell asiatisk medisin, som bjørner, tigre og sambarhjort, blir alle jaktet intensivt i saolas utbredelsesområde med snarer, våpen og hunder – alle metoder som også er effektive for å drepe saolaer», står det i rødlista.
Jakt etter villtkjøtt eller bushmeat er også en trussel.
«Handel med viltkjøtt vil sannsynligvis vedvare så lenge det finnes villsvin, muntjakker og civetter å jakte på, men saola vil være utdødd lenge før disse mer vanlige artene blir borte».
Avlsstasjon eller teknologi for å gjenopprette arter
Det pågår et arbeid med å bygge et avlsanlegg for saolaer i Vietnam, ifølge den nye studien. Dersom dette lykkes, er planen å sette saolaer ut igjen i et område som er beskyttet mot ulovlig jakt.
Hvis arten skulle dør ut, er det mulig den genetiske infoen kan komme til nytte i forsøk på gjenopprette arten ved hjelp av genteknologi.
Denne type forskning gjøres blant annet av selskapet Colossal, som nylig viste frem genredigerte ulver som skal ligne utdødde skrekkulver. De vil også skape elefanter som ligner mammuter.
– Resultatene våre kunne i teorien brukes dersom vi en dag skulle lykkes med å bringe saolaen tilbake ved hjelp genteknologier for å gjenopplive utdødde arter – noe som er et hett tema akkurat nå, sier Rasmus Heller.
– I så fall kunne den nye kunnskapen vår om saolaens genetiske variasjon gjøre en stor forskjell for å skape en levedyktig bestand.
Referanse:
Genís Garcia-Erill, m. fl.: «Genomes of critically endangered saola are shaped by population structure and purging», Cell, 5. mai 2025.


Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.