– Perioder med hull i CV-en kan sette varige spor

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.

Det et nødvendig med politiske tiltak som kan forbedre jobbmulighetene for personer som har hull i CV-en, viser en rapport. (Foto: Colourbox)

Økt inkludering i arbeidslivet kan føre til høyere sykefravær.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning belyser en mulig konflikt i arbeidslivspolitikken.

– Det eksisterer en motsetning mellom ønsket om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet og målet om økt deltakelse i arbeidslivet for personer med helseutfordringer eller hull i CV-en.

Det sier en av forskerne bak rapporten, Miriam Evensen.

I rapporten utforsker forskerne blant annet konsekvensene på arbeidsmarkedet for personer med hull i CV-en. 

Det har vært et politisk mål å øke sysselsettingen. Spesielt blant unge utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig har det vært en relativt stabil andel unge som verken er i utdanning, i arbeid eller på arbeidsmarkedstiltak over tid.

– Våre funn viser at hull i CV-en i ung alder kan ha negative konsekvenser for den enkeltes fremtidige karriere, sier Evensen.

– Det er viktig med politiske tiltak som kan forbedre jobbmulighetene for personer som har hull i CV-en, sier Miriam Evensen, en av forskerne bak rapporten. (Foto: Privat)

Sørge for jobbmuligheter

– Det er nemlig slik at tidligere erfaringer på arbeidsmarkedet har mye å si for inntekt og karrieremuligheter senere i livet. Vi ser at det å ha hull i CV-en har negative konsekvenser for både utdanning og arbeid. Det øker sannsynligheten betraktelig for å være på en eller annen form for stønad ved alder 30 år, sier hun.  

Evensen forteller at de særlig ser at de som har hull i CV og i tillegg en psykisk diagnose, i mindre grad er sysselsatt. Perioder med hull i CV-en kan sette varige spor i en persons liv. 

– Det blir derfor veldig viktig med gode politiske tiltak. De kan forbedre jobbmulighetene for personer som har hull i CV-en, konkluderer hun.

Individuell risiko for sykefravær

Forskerne har også sett på personer med økt risiko for sykefravær og deres utvikling i arbeidslivet. 

Funnene viser at personer i arbeid med økt risiko for sykefravær, ofte opplever redusert fremtidig arbeidsdeltakelse. De har også høyere sannsynlighet for frafall og uføretrygd.

– Dette tyder også på at personer utenfor arbeidslivet med høy predikert risiko for sykefravær har en betydelig lavere sannsynlighet for å komme i jobb, sier Mirjam Wentzel. Også hun er en av forskerne bak rapporten.

Rapporten viser også at en persons tilbøyelighet til sykefravær har større betydning for fremtidige sykefraværsutfall enn bedriftens sykefraværsrisiko.

– Det vil si at kjennetegn ved den enkelte forklarer mer av variasjonen i sykefraværet, mens forhold ved bedriftene forklarer mindre, sier hun.

Forbedring over tid

Høy risiko for sykefravær er forbundet med redusert sannsynlighet for å bytte yrke og næring. 

Når personer med høy tilbøyelighet for sykefravær skifter jobb eller kommer i arbeid etter å ha vært utenfor arbeidslivet, ser det ut til at de får mindre fravær i den nye jobben.

– Dette tolker vi som en positiv utvikling. Den nye jobben vil da være assosiert med mindre fravær, sier Evensen.

Det har vært en økning i inkluderingen av personer med høy tilbøyelighet til sykefravær. Frafallet fra arbeidslivet har blitt noe mindre for denne gruppen. 

På den annen side ser ut til at terskelen for å komme inn i arbeidslivet for de med hull i CV i liten grad har bedret seg over tid.

– Samlet sett tyder resultatene på at økt inkludering i arbeidslivet kan føre til høyere sykefravær og større risiko for frafall. Samtidig vil det være viktig for å etablere gode politiske tiltak for å hjelpe personer med hull i CV-en inn i arbeidsmarkedet for å forhindre utenforskap, sier Miriam Evensen.

Referanse:

Miriam Evensen mfl.: Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet. Delrapport 2. Rapport, Institutt for samfunnsforskning, 2024.