Øystein Olsen overrasket over regjeringen: – Samsvarer ikke

Den tidligere sentralbanksjefen stusser over regjeringens oljepengebruk, og er kritisk til den offentlige debatten.

Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen ved en tidligere anledning. Foto: Siv Dolmen

– Jeg synes det er litt overraskende at det har kommet såpass mange oppfordringer fra politisk hold om at regjeringens mål er lavere eller lav rente, sier tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen.

Statsbudsjettet for 2025 blir av økonomer omtalt som ekspansivt. Altså at det bidrar til mer fart i økonomien. Norges Bank har de siste årene satt renten kraftig opp i et forsøk på å dempe aktiviteten, og dermed prisveksten.

Olsen sier under et frokostmøte i regi av Universitetet i Oslo at årets budsjett er det tredje i rekken av ekspansive budsjetterekspansive budsjetterEt ekspansivt budsjett refererer til en økonomisk politikk der staten eller myndighetene øker sine utgifter eller reduserer skatter for å stimulere økonomien. Hensikten med et ekspansivt budsjett er å øke den økonomiske aktiviteten. fra nåværende regjering.

– Budsjettet er mildt ekspansivt, i likhet med de to foregående års budsjetter, i en situasjon hvor vi har et stramt arbeidsmarked, og hvor det isolert sett kunne være behov for et nøytralt budsjett eller et budsjett som virker litt innstrammende, sier han.

Øystein Olsen, som nå er pensjonist, var sentralbanksjef fra 2011 til 2022. Han sier det er gode grunner til at det har vært behov for å bruke en del mer penger, blant annet på forsvar, i situasjonen verden er i.

– Jeg er ikke veldig kritisk til de satsingene og det totalbildet som fremkommer i forhold til situasjonen. Men det er tredje år på rad hvor vi har et moderat ekspansivt budsjett i en stram økonomisk situasjon, sier han.

– Overrasket

På spørsmål fra E24 om budsjettet bidrar til å flytte rentekutt ut i tid, svarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen har lagt frem et ansvarlig budsjett. Godt under handlingsregelenhandlingsregelenen selvpålagt regel som norske regjeringer har tradisjon for å følge, som handler om at oljepengebruken over tid skal holdes på under tre prosent av Oljefondets verdi. Målet med dette er å bevare fondet lengst mulig. Det er forventet at fondet vil få en årlig avkastning på om lag tre prosent årlig, og da vil pengebruken ikke tømme fondet for penger. på tre prosent med et fondsuttak på 2,5 prosent.

– Budsjettet bygger på at renten gradvis skal ned, slik Norges Bank har varslet, men vi har en klar og tydelig ansvarsdeling opp mot Norges Bank, som har ansvar for rentesettingen og kan svare på spørsmål om den, sier han.

Før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 sa Vedum at regjeringen ikke måtte gjøre grep som kunne legge ytterligere press på renten. Det ble budsjettert med en negativ impuls, altså et bidrag til å dempe aktiviteten i økonomien. Ved årets slutt viste det seg derimot at budsjettet hadde en positiv impuls.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i februar til NTB at han håper at renten er på vei ned.

– Regjeringen har gjentatte ganger i likhet med folk flest, ønsket seg lavere renter, gjerne litt lav rente. Jeg synes det er litt overraskende at det har kommet såpass mange oppfordringer om at regjeringens mål er lavere rente, sier Olsen.

– Det samsvarer i hvert fall ikke med fortegnet på budsjettimpulsenbudsjettimpulsenBudsjettimpulsen sier noe om oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst eller ikke., fortsetter han.

Kritisk til debatten

Regjeringen bruker ofte som argument for å forsvare oljepengebruken, at den er i tråd med handlingsregelen. Under sin tid som sentralbanksjef argumenterte Olsen ofte for å redusere eller begrense bruken.

– Nå mener jeg at tiden i hvert fall har kommet for å bremse, kanskje stoppe opp i forhold til bruken av oljepenger.

– Hva legger du i å kanskje stoppe?

– Jeg er litt vag på det punktet, for den nøyaktige nye retningslinjen på når vi skal stoppe opp, og på hvilken måte vi skal stoppe opp, det må regjeringen tenke over og vurdere nøye, sier han til E24.

Olsen, som i sin tid var med på å utforme regelen, sier at det først og fremst er debatten han er kritisk til, og at han mener regjeringen forstår at en oljepengebruk på tre prosent er for høyt.

– I den offentlige debatten er det som at vi hele tiden kan bruke tre prosent av et fond som vokser og vokser og vokser, sier Olsen.

– Hva er konsekvensene av å bruke for mye oljepenger?

– Da kommer vi i en situasjon hvor vi trenger å stramme inn kraftig hvis det kommer et kraftig aksjefall i internasjonale markeder. Da er det gode regnestykker på at kan ta ned fondsverdien med veldig mye. Hvis det fallet viser seg å være varig så har vi en utfordring som gjør at vi må stramme inn over tid, sier han.

Vil ikke endre prosenten

Eks-sentralbanksjefen har over flere år sagt at handlingsregelen i sin nåværende form har utspilt sin rolle. Olsen ønsker heller at regjeringen legger mer vekt på konjunktursituasjonen, altså hvordan det går i økonomien, men vegrer seg mot å si nøyaktig hvordan eventuelle nye retningslinjer burde se ut.

– Er det aktuelt med en ny handlingsregel på et lavere nivå?

– Handlingsregelen er veldig sentral fordi den får frem et viktig poeng. Nemlig at hvis du bruker realavkastningenrealavkastningenAvkastningen på investeringene i fondet etter at man har tatt hensyn til prisstigningen (inflasjonen) og forvaltningskostnader. over tid så bevarer du fondet for fremtidige generasjoner. Som den type retningslinje så må du beholde den.

– Du vil ikke gå inn for en ny prosentregel?

– Nei, enhver prosent av noe som svinger vil også svinge. Det hjelper ikke å justere prosenten. Det hjelper å legge seg litt under sånn som regjeringen faktisk har gjort. De er klar over dette og har innrettet budsjettpolitikken ganske fornuftig synes jeg ved å legge seg klart under, sier han.