Overgrepsskandale ryster New Zealand

En kvinne på en benk i en park i hovedstaden Wellington på New Zealand, sliter med å holde tårene tilbake. Hun har nettopp fortalt de to sønnene sine om det vonde som skjedde da hun var liten.

– Det er det vondeste jeg har gjort. Jeg så smerten deres da jeg fortalte dem, sier Frances Tagaloa.

– Læreren var populær

De seksuelle overgrepene skjedde regelmessig fra hun var fem til sju år.

– Læreren var populær. Dessverre var han også pedofil, forteller kvinnen.

Hun gikk på en katolsk internatskole i oppveksten.

– Jeg forsøkte å fortrenge det vonde, men fikk stadig «flashbacks».

De vonde minnene blir hun ikke kvitt.

Frances Tagaloa er en av 2300 overgrepsofre som har fortalt sine historier til en granskingskommisjon.

De, overgrepsofrene, vil ikke tie lenger. Onsdag deltok de i en marsj gjennom sentrum av Wellington og til nasjonalforsamlingen.

Voldtekt, tvangssterilisering og elektrosjokk

Der ble en rapport lagt fram som viser at sjokkerende 200.000 barn har vært utsatt for overgrep fra 1950 til 2020.

– Dette er starten på en reise, starten på å bli helbredet. Det sier Cathrine Daniel, en av de mange som deltok i opptoget.

Overgrepene skjedde i form av voldtekt, tvangssterilisering og bruk av elektrosjokk.

Det har skjedd i statlige skoler og barnehjem, samt i internatskoler og andre institusjoner drevet av den anglikanske og den katolske kirken.

Nonner slo med belte

Anna Thompson er en av overgrepsofrene. Hun fortalte granskingskommisjonen om nonner som slo henne med belte om natten.

– Spennen på beltet skar inn i huden slik at jeg blødde. Jeg hadde problem med å sitte på grunn av kuttene på ryggen, fortalte Thompson.

Jesse Kett på sin side fortalte hvordan han ble voldtatt og slått. Det skjedde på en statlig internatskole da han var 8 år gammel.

– Noen ganger var overgriperen alene. Andre ganger så enkelte ansatte på overgrepet, sa Kett under høringen som granskingskommisjonen gjennomførte.

Omfanget sjokkerer ikke bare innbyggerne på New Zealand, men langt utenfor landets grenser.

Mer åpenhet med Pave Frans

Den katolske kirken i Norge reagerer også, men kjenner ikke til detaljene i rapporten.

Nonne Karolina Bogozova eller «søster Karolina» som hun kalles – er forebyggingsrådgiver i den Katolske Kirke i Norge.

– Ifølge rapporten har overgrep vært et stort samfunnsproblem på New Zealand. Detaljene må nesten staten, den anglikanske- og den katolske kirken på New Zealand svare på. Men la meg si at hvert eneste overgrep er ett for mye, sier nonnen.

«Søster Karolina» mener det er blitt en helt annen åpenhet innad i den katolske kirken.

– Den katolske kirken tier ikke lenger om overgrepene. Vi gjør flere tiltak for å forebygge overgrep både globalt og nasjonalt.

De to siste pavene, Pave Benedikt og Pave Frans, står for en åpenhetslinje.

– Hvis jeg husker riktig så sent som i 2022 gjentok Pave Frans at en prest ikke kan fortsette å være prest hvis han er en overgriper. Så det er veldig viktig å understreke at det er nå nulltoleranse for overgrep i Den katolske kirken.

«Søster Karolina» sier det ikke har vært noen tilfeller av overgrep her i landet de siste årene. Som ellers i samfunnet blir mistanke om overgrep meldt til politiet.

– Mørk og sorgfull dag

Toni Jarvis er en av de mange som har fortalt om overgrep til kommisjonen på New Zealand.

– Lenge trodde de ikke på oss, de trodde vi fant opp historiene vi kom med, sier han.

Nå blir de trodd.

– Dette er en mørk og sorgfull dag i vårt lands historie, sa statsminister Christopher Luxon på onsdag.

Det har vært vondt å snakke om fortida, men viktig å bidra, sier Frances Tagaloa som blir intervjuet av Reuters på benken parken i Wellington.

Svært mange ofre er fra urbefolkningen maori. Fellesnevneren er at de var unge, sårbare og livredde.

– Staten og kirkesamfunn har sviktet dere, sa statsminister Luxon denne uka.

Overgrepsofre på New Zealand må vente til 12 november før de får en formell unnskyldning og en økonomisk erstatning fra regjeringen i Wellington.