Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

På skjermen kan forskerne tydelig se forskjellen på en filet med og uten «wooden breast». (Foto: Nofima)

Iblant blir kyllingfileter harde, gulaktige og de smaker heller ikke godt. Når forskerne prøver å finne løsningen, så håper de å kunne hjelpe mennesker med muskelsykdommer samtidig.

Sykdommen «Wooden breast» gjør kyllingbrystkjøtt hardt og ubehagelig å spise, forårsaket av muskeldegenerasjon i hurtigvoksende kyllinger. 

Dette reduserer kjøttets kvalitet og verdi for fjærkreindustrien.

Nå prøver forskere å finne ut hvordan de kan unngå at kylling med denne sykdommen havner på slakteriet og i verste fall på matbordet ditt.

– Skal vi få det til, så må vi forstå årsaken til sykdommen, forklarer Mona E. Pedersen. Hun er seniorforsker på Nofima.

Må forstå hvorfor

På norsk har ikke sykdommen fått noe navn, og forskerne bruker forkortelsen WB om den.

Pedersen og kollega Lucie Pejšková prøver å finne ut hva som skjer. Hvordan går det an å finne ut at kyllingen har WB før den havner på slakteriet? Og hvordan kan kyllingprodusentene ta hensyn til disse funnene slik at de kan avle frem kyllinger som ikke utvikler sykdommen?

– Kylling er fint å bruke til mat fordi de ikke trenger så mye fôr og fordi de tar opp næringsstoffene fra fôret godt, sier Pedersen. 

WB er en bivirkning nettopp av at kyllingen utnytter ressursene så godt. Når den vokser raskt, kan det gå galt. Det hjelper litt å bytte til kyllingraser som vokser saktere, men WB kan dukke opp i alle raser.

Finner WB for sent

I dag går det ikke an å oppdage sykdommen før kyllingen er på slakteriet. Da er det for sent. Filetene må sorteres ut og kastes. 

Det er ikke farlig å spise kyllingbryst fra en WB-syk kylling, men det smaker ikke godt. Ikke ser det delikat ut, heller.

Mona E. Pedersen (til venstre) og Lucie Pejšková forsker på celler og molekyler i kyllingbryst. (Foto: Nofima)

– Vi prøver å avdekke hva som skjer før den kommer så langt og å finne en markør som viser at den har sykdommen før den slaktes. Vi må vite mer om biologien før vi klarer å løse det, sier Pedersen.

Lucie Pejšková trekker frem at kylling er kjøtt som blir mer og mer populært. 

– Den vokser raskt, den er bærekraftig og den er akseptert i de store religionene, sier hun. 

Lykkes de med forskningen sin, så kommer det til å gjøre kyllingproduksjonen enda litt mer bærekraftig fordi mindre mat må kastes.

Proteiner som bygger muskler

Pejšková studerer vevet i kyllingbrystet, men hun ser også på cellene og hvert enkelt molekyl. 

– Vi fokuserer på syndekaner, forteller hun. 

Syndekaner er en spesiell gruppe proteiner som har mange forskjellige funksjoner i kroppen, og de er blant annet viktige for å fornye vev.

– De er veldig viktige i muskelgenerering. Hvis vi kan finne ut hvordan de oppfører seg, så kan vi klare å finne en biomarkør som kan påvise WB, sier hun. 

En biomarkør er et stoff eller et molekyl som finnes i kroppen og som forteller om en sykdom eller en annen tilstand.

Får hun til det, så kan kanskje produsentene ta en enkel test og finne ut hvilke kyllinger som utvikler sykdommen. Forskerne tror at både fôring og avl kan gjøre problemet mindre så fort de vet nøyaktig hva som forårsaker det.

Muskler og hjerteproblemer

Men forskningen kan gi svar på mye mer også:

– Vi bidrar absolutt til forskning som kan øke kunnskapen om ulike muskelsykdommer. Du klarer ikke å finne en kur uten å kjenne mekanismen. Hvis vi finner en biomarkør, er det en flott begynnelse på å vite hva som skjer, sier Lucie Pejšková.

Nofima-forskerne samarbeider med kolleger på norske og utenlandske universitet for å se om funnene deres har likheter med andre muskelsykdommer eller hjertesykdommer.

– Vi kan bruke funnene i matindustrien for å forbedre kjøttkvaliteten, men vi kan også knytte dem til sykdommer hos mennesker, forteller Pejšková.

Syndekaner har en rolle i hjertesykdommer hos mennesker også. 

– Vi ser en lenke her. Vi vet at de allerede er studert i muskelsykdommer, men de er også rapportert å spille en sentral rolle i hjertesykdommer, sier hun.