Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
En ny rapport viser stort sett stabile og lave nivåer av miljøgifter langs norskekysten, men torsken i Oslofjorden skiller seg ut.
Livet i havet langs norskekysten og på Svalbard blir undersøkt for over 170 miljøgifter. (Foto: Merete Schøyen)
I overvåkingsprogrammet Miljøgifter i kystområdene (MILKYS) undersøker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) mengden av over 170 miljøgifter i organismer langs norskekysten og Svalbard.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIVA tatt årlige prøver av blåskjell, torsk, snegl og ærfugl i en årrekke. Blåskjell og torsk har blitt testet helt siden 1981.
Rapporten for 2023-undersøkelsen viser at for det meste av norskekysten er nivået av ulike metaller og miljøgifter omtrent det samme som tidligere år, eller noe lavere.
Et av unntakene er visse områder i Oslofjorden.
Trist for torsken
Kvikksølvnivået i torskefilet fra indre Oslofjord er i dag dobbelt så høyt som det var tidlig på 80-tallet.
Mens vi mennesker helst vil unngå for høy BMI, gjelder det motsatte for torsken. En sunn torsk er stor og kraftig.
– Selv om NIVA har tatt prøver av torsk i over 40 år, er det i år første gang vi rapporterer kondisjonsindekser, forteller seniorforsker og prosjektleder Merete Schøyen.
– Torsken i Oslofjorden har dårligere kondisjonsindekser enn annen torsk vi har målt ved våre målestasjoner langs norskekysten.
Det er mange faktorer som påvirker torskens tilstand. Tilgang på mat og andre miljøforhold er antagelig viktigst, men miljøgifter kan også bidra.

Mangel på mat og dårlig økologisk tilstand påvirker helsa til torsken i Oslofjorden. Høye kvikksølvnivåer hjelper ikke. (Foto: Merete Schøyen)
Torsken nordpå har det bedre
Selv om NIVA har tatt prøver av og har data som viser utvikling av miljøgifter i torsk og annet liv i havet langs kysten i mer enn fire tiår, er det første gangen vurderingen av fiskens kondisjon relatert til helsetilstand er med i rapporten til miljømyndighetene.
– For å si noe om kondisjonsindeksene, undersøkte vi lengde mot vekt (BMI), levervekt mot totalvekt, og vekt mot alder, sier seniorforsker Merete Grung.
Kondisjonsindeks refererer til en vurdering av fiskens helsetilstand.
Forskerne fant at det var stor variasjon mellom helsetilstanden til torsken som levde ved de 18 torskestasjonene som inngår i overvåkingsprogrammet.
– Når vi rangerer kondisjonsindeksene, ser vi at torsk fra indre Oslofjord hadde lavest samlet indeks, mens torsk fra Bømlo, Ålesund havn, Lofoten og Tromsø havn hadde høyest indeks, avslutter Merete Grung.

Prøvetaking av torsk fra indre Oslofjord 12. november 2024. (Foto: Bård Nafstad / NRK)
Videre overvåking
NIVA fikk nesten ikke torsk i indre Oslofjord under innsamlingen i 2024. Hyse og hvitting ble samlet inn for å undersøke nivåene av miljøgifter, og for å se om disse artene kan erstatte torsk.
Sediment ble også innsamlet i indre Oslofjord, Bergen og Tromsø. Resultatene av disse blir trolig rapportert i neste årsrapport.

NIVAs seniorforskere Merete Grung (tv) og Merete Schøyen har funnet høye nivåer miljøgifter i noen deler av Oslofjorden.
Sjømatadvarsler
Mattilsynet advarer om at man bør begrense eller unngå sjømat fra forurensede havner eller fjorder på grunn av for høyt innhold av miljøgifter. Advarslene gjelder for de som fisker til eget bruk.
For Oslofjorden foreligger det advarsler fra mattilsynet som sist ble vurdert i 2015. Dette omfatter kvikksølv i torskefilet (innenfor Drøbak) og PAH i blåskjell (i indre havn). Det er også en generell advarsel som gjelder i skjærgården langs hele kysten om å ikke spise fiskelever fra selvfangst.
Referanse:
Merete Schøyen mfl.: Contaminants in coastal waters 2023. Miljøgifter i kystområdene 2023. NIVA-rapport, 2024.
Nasjonal og internasjonal datarapportering
Kunnskapen fra overvåkingen brukes både i nasjonalt og internasjonalt arbeid. Dataene rapporteres til Miljødirektoratets Vannmiljødatabase og internasjonale databaser som OSPAR (Oslo-Paris konvensjonen for bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanterhavet), ICES (Det internasjonale råd for havforskning) og EEA (Det europeiske miljøbyrået). Dataene blir også brukt av AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) og Mattilsynet.