OL-utøverne er ulønnet: – IOC promoterer moderne slaveri

3 months ago 28

Kortversjonen

IOC-toppen Kristin Kloster bor på luksushotell og får fem tusen kroner dagen under OL i Paris, mens utøverne ikke mottar noe.
Rob Koehler, leder av Global Athlete, kritiserer IOC for å promotere moderne slaveri.
Han mener alle OL-utøvere bør få en økonomisk kompensasjon for å delta i OL.
Norske idrettsstjerner som Casper Ruud og Kristian Blummenfelt mener utøverne fortjener betaling for sin innsats i OL.

Det mener stadig flere er dypt urettferdig.

– IOC promoterer moderne slaveri. Idet utøverne kommer til OL, så må de gi slipp på egne markedsrettigheter under lekene. De tar all risiko ved deltakelse. Og de har ingen rettigheter som arbeidstakere, sier Rob Koehler til VG.

I mange år var han direktør i Verdens Antidopingbyrå i Canada. I dag er han leder av utøverorganisasjonen Global Athlete i USA.

– Utøverne er bare brikker for at IOC skal kunne tjene milliarder hvert eneste år. Det er utøverne som sørger for sponsor- og TV-inntekter. Men de får absolutt ingenting igjen fra IOC. Vi vet at mange av dem ikke klarer å betale regningene sine. Dette kan ikke fortsette lenger, sier Koehler.

Tennisstjernen Casper Ruud har fått med seg debatten.

– IOC selger billetter og alt og casher inn som bare det. Hvis ingen utøvere gidder å stille, blir det ikke noe OL, sier han til VG.

Selv har han spilt inn 200 millioner kroner bare i premiepenger i løpet av karrieren. Det er altså ikke ham selv han er opptatt av:

– Tennis, golf, fotball og basketball er i en privilegert posisjon, men for andre idretter syns jeg absolutt at det kunne vært implementert prispenger, sier verdens-åtteren.

Kristian Blummenfelt tok VM-gull i triatlon i Tokyo for tre år siden.

– Tjente du noe penger på OL-gullet ditt, fra forbund, landslag, IOC, alt utenom egne sponsorer?

– Nei, sier han.

– Hva syns du om det?

– Jeg syns det hadde vært fair om utøverne fikk betalt for jobben som gjøres, mener han.

Alt fra OL ser du på Max!

Sandvolleyballduoen Anders Mol og Christian Sørum sier at heller ikke de fikk en krone for OL-gullet i Tokyo for tre år siden.

VG konfronterte IOC med kritikken fra Global Athlete på en pressekonferanse i Paris mandag denne uken. Mens IOC-direktør Christophe Dubi forholdt seg taus, valgte talsperson Mark Adams å svare på spørsmålet om utøvere bør få betalt.

Han sa at han antok VG spurte om premiepenger ved medaljefangst, slik internasjonal friidrett har lagt opp til i Paris. Vel og merke som den eneste idretten i lekene.

– Spørsmålet er hvem i den olympiske bevegelsen som skal betale. Normalt er det den nasjonale olympiske komitéen (NIF i Norge), fordi de skal ta vare på troppen. Mange gjør det på den måten, hevder Adams.

– De ulike særforbundene (eksempelvis FIFA, journ. anm.) er derimot involvert i utviklingen av sporten og bidrar til å gjøre den mer tilgjengelig. Disse forbundene kan si at at den beste måten å gjøre det på, er å betale elite-utøverne. Andre forbund vil være uenige. Det er en avgjørelse som ligger hos forbundene.

Men Global Athlete snakker ikke bare om prispenger ved medalje. Organisasjonen mener alle utøvere bør få en del av kaka ved å delta i OL.

Det er utøverne som er produktet, argumenteres det.

Rob Koehler rister også oppgitt på hodet av det svaret VG fikk av IOC denne uken. Han understreker at IOC ikke driver veldedighet, men at organisasjonen er en gjennomproff sportsbedrift:

– Hele svaret er en avledningsmanøver fra IOC for å late som om utøverne i OL får betalt. De får ingenting av IOC. Det er IOC - som eier OL - som bør betale OL-utøverne, sier han.

Kristin Kloster mener derimot at den økonomiske modellen til IOC også bidrar til den enkelte utøver.

Slik beskriver hun IOCs økonomiske modell:

«90 prosent av IOCs inntekter går til utvikling av idrett og støtte til utøvere over hele verden. Det tilsvarer 4,2 millioner dollar hver dag. Pengene distribueres gjennom internasjonale særforbund (IF) og nasjonale olympiske komitéer (NOC) som har ulike roller i så måte.

NOC-ene skal sørge for utvikling av- og støtte til utøverne. Støtte til trening, konkurranser og utdanning. Mye av dette foregår gjennom konkrete Olympic Solidarity-programmer. Noen NOC-er gir penger til utøvere direkte når de vinner medaljer.

IF-ene har en annen rolle ved at de bruker pengene til utvikling av de respektive idrettene globalt med formål om at flest kan utøve idrett i alle land. Og på denne måten tette gapet mellom utøvere fra land med ulike forutsetninger for idrettsdeltakelse.

Det er et velutviklet system som distribuerer pengene hvor sluttresultatet selvsagt bidrar for hver enkelt utøver som har glede av programmene. I tillegg kommer kommersielle muligheter for utøverne gjennom å ha deltatt i OL».

I fjor publiserte Norges Idrettsforbund tall som viser at 54 prosent av Olympiatoppens stipendutøvere i sommeridretter har en inntekt under EUs fattigdomsgrense.

Det å delta i OL er altså ikke ensbetydende med høy inntekt. Tvert imot.

IOC tjener derimot gode penger på lekene: Organisasjonen, som har base i Sveits, dro inn 80 milliarder kroner i forrige fireårsperiode.

IOC hevder at organisasjonen gir 90 prosent av pengene de tjener tilbake til internasjonal idrett.

– Men åpenheten rundt disse påståtte utbetalingene er helt fraværende, mener Rob Koehler.

Han bruker et eksempel:

– Pengene går blant annet til nasjonale olympiske komiteer, den olympiske TV-kanalen, stipender og internasjonale særforbund. Alle disse tjener penger på IOC og de kan bruke pengene akkurat som de vil. De som ikke får noen penger, er utøverne. De er helt nederst på prioriteringslisten.

Norske Kristin Kloster sitter i styret til IOC. Det gjør henne til en av idrettsverdens aller mektigste.

Når Kloster deltar på styremøter i organisasjonen, får hun snaut 10.000 kroner dagen i godtgjørelse. Hun får det samme for reisedagen både før og etter møtet.

Og hvert år får hun en såkalt «administrativ støtte» på 77.000 kroner.

Under OL i Paris må 63-åringen og de rundt 100 andre IOC-medlemmene nøye seg med 5000 kroner dagen. De bor imidlertid gratis på luksushotellet Hôtel du Collectionneur midt i Paris.

Det billigste rommet en ukedag i Paris neste måned, kostet 4000 kroner natten da VG sjekket denne uken. Det dyreste kostet 140.000 kroner i døgnet.

IOC skal ifølge internasjonale medier ha betalt 262 millioner kroner for å reservere hele hotellet under OL.

– Ja, IOC-medlemmene får diett. Men husk at de er frivillige. De jobber for den olympiske bevegelsen hele året, sier IOC-talsmann Mark Adams til VG i Paris.

IOC har tidligere, overfor VG, forsvart hvordan president Thomas Bach kan kalles «frivillig» selv om han mottar 3,6 millioner kroner i godtgjørelse hvert år. I tillegg betaler IOC skatteregningen hans på 1,6 millioner kroner.

– Dette er et idiotisk argument. Utøverne er i så fall også frivillige. Men de får jo ikke betalt. De bor heller ikke på et femstjerners hotell. De burde få mer enn IOC-medlemmene, for det er de som står for showet. Dette er bare tomme ord, sier Rob Koehler.

Vil du lese mer om de olympiske leker? VGs magasin Sommer-OL tar for seg norske høydepunkter og prestasjoner gjennom historien, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)