Kortversjonen
- Rapporten UNG2025 avslører at kaloritelling og produktivitetskulturen påvirker stress blant unge jenter.
- 17-årige Ellinor Kleppe slettet sin kaloriapp da det negative matfokuset tok for stor plass.
- Influencere kritiseres for å fronte kaloritelling.
Det negative matfokuset tok for stor plass.
– Man blir veldig opptatt av kalorier, og det er ikke sunt, sier Ellinor Kleppe fra Oslo til VG.
- En av fire unge jenter har registrert matinntaket i en app.
- Nesten halvparten har loggført fysisk aktivitet.
- Om lag halvparten av alle unge jenter blir stresset av ulike råd om hva man bør og ikke bør spise
- En av tre jenter mener det er viktig å begrense kaloriinntaket.
Det viser den ferske studien UNG2025 fra Opinion basert på en spørreundersøkelse av 1053 ungdommer i alderen 15 til 25 år, som ble gjennomført i slutten av august.
– Mange unge er opptatt av helse, mat og optimalisering av sitt beste jeg. Nesten 7 av 10 jenter i alderen 15 til 25 år sier de er bekymret for egen livsstil, sier Tove Botnen I Opinion.
På TikTok og Instagram florerer det av kalorivideoer hvor fokuset er å telle kalorier i maten du spiser og kaloriene du forbrenner.
Tidligere i oktober tok Linnéa Myhre et oppgjør med influencere som fronter kaloritelling «forkledd som folkeopplysning og inspirasjon til folk som vil gå ned i vekt» etter at influencer Caroline Berg Eriksen publiserte en video som fikk kommentarfeltet til å koke.
I videoen snakker Berg Eriksen om «ubevisst snacking» og hvor mange ekstra kalorier det kan tilføre.
Som svar på kritikken la hun ut et innlegg på sin Instagram hvor hun skriver at kaloritelling ikke er for alle og at poenget med videoen var å få frem hvor mye den ubevisste snackingen kan utgjøre.
Samtidig har en ny trend skapt debatt: Kaloritellingsapper.
Apper som hjelper deg å telle kalorier og overvåke maten du spiser. Den sier ifra om du har spist for lite eller for mye proteiner, karbohydrater, fett og kalorier.
Den siste tiden har flere norske influencere reklamert for kaloritellings-appen «Lifesum».
«Det burde de virkelig ikke gjøre», skrev tiktoker Passar Qadir i VG og fikk støtte av influencer, modell og helsefagarbeider Sonja Iren Johnsen.
De mener slike apper kan forsterke et allerede problematisk forhold til mat og kropp, i verste fall føre til spiseforstyrrelser.
Kroppspresset fortsetter
I 2022 slo fagfolk og forskere alarm. Nye studier viste at det har vært en drastisk økning av spiseforstyrrelser etter pandemien.
En av tre jenter på videregående opplever store problemer når det gjelder mat, kropp og spising. 16 prosent utvikler en spiseforstyrrelse, ifølge en studie fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.
Den nye undersøkelsen fra Opinion viser at hele 1 av 4 unge har slanket seg de siste 12 månedene mens 1 av 4 har vurdert det.
Nesten halvparten av de unge er opptatt av hva maten de kjøper inneholder. Særlig jentene opplever stress når det gjelder råd om kosthold, og er mer opptatt av å begrense kaloriinntaket og velge mat som hjelper dem å holde seg slanke. Guttene derimot, velger ofte mat for å få best mulig treningsutbytte.
Fakta om spiseforstyrrelser
FAKTA:
- 1 av 3 jenter på videregåendeelever er i faresonen for å utvikle en spiseforstyrrelse eller har et problematisk forhold til mat og kropp, ifølge en studie fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.
- En av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse.
- Antall personer diagnostisert med spiseforstyrrelser økte med over 30 prosent fra 2018 til 2022.
Kilde: Nettros, FHI, Aftenposten, VG
Evig optimalisering
Det er ikke bare kalorier som telles og måles opp mot aktiviteter i sosiale medier. Det finnes også tusenvis av TikToks og Reels om produktive rutiner man bør ha, som «my 5–9 before my 9-5».
Det er trendy å maksimere innsatsen for et bedre liv, som for eksempel 75 hard på TikTok oppfordrer til: Trene to ganger hver dag, en gang inne og en gang ute, følge en diett, lese ti sider hver dag i 75 dager. Emneknaggen er har over 500 000 innlegg, publisert av både gutter og jenter.
Styrketrening er den femte mest populære aktiviteten blant unge, etter film/serier, musikk, gaming og matlaging. Tre av ti unge trener styrke.
– Det er faktisk flere jenter enn gutter som interesserer seg for styrketrening. Samtidig har nesten halvparten av alle 16 til 19 åringer tatt kosttilskudd for bedre helse og like mange har loggført fysisk aktivitet i app, sier Botnen.
Ungdoms forhold til kropp og mat
- 47 prosent av jenter i 16–25 års alderen blir stresset av ulike råd om hva man bør og ikke bør spise, mot 28 prosent av guttene.
- 38 prosent av jentene mener det er viktig å begrense kaloriinntaket, mot 31 prosent av guttene.
- 20 prosent av jentene mot 35 prosent av guttene velger mat med tanke på best mulig treningsutbytte.
- En av fire jenter – og like mange gutter – har slanket seg siste 12 måneder. Tre prosent har brukt slankesprøyter.
- En av fire jenter har tatt proteinpulver eller kreatin for å optimalisere treningen, mot en av tre gutter.
- Nesten halvparten av de unge – like mange gutter og jenter – har loggført aktiviteter i en app.
- Selv om de unge føler på kropps- og aktivitetspresset, er de glad i snacks og kos. Syv av ti unge spiser snacks og godteri ukentlig eller oftere, nesten en av ti hver dag.
- En av fire drikker energidrikk ukentlig eller oftere, enten det er med eller uten sukker. Guttene drikker mer energidrikk mens jentene spiser oftere godteri og snacks.
Kilde: Opinions UNG2025 studie
Ikke aktiv nok, ikke god nok
Stadig flere unge jenter sier at de kjenner på at de alltid må være produktive. Å være travel skaper en god følelse.
– De føler de må gjennomføre flere gjøremål i løpet av en dag for at de skal føle seg gode nok, sier Botnen.
Influencere og apper som fokuserer på rutiner, produktivitet og “to do”-lister, øker presset, sier jentene: Det er alltid noe man kan øve på og bli bedre på.
Kamilla Knutsen Steinnes, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO sier Opinion-undersøkelsen viser hvordan unge, spesielt jenter, eksponeres for et sammensatt press.
– Dette landskapet av informasjon og fra ulike kilder kan være svært vanskelig å navigere i, og kan skape urealistiske forventninger og krav knyttet til kropp og utseende, sier hun og minner om at skjønnhetsidealet som dominerer sosiale medier fortsatt er slanke kvinner og muskuløse menn med lite mangfold.
– Ulike helseapper skaper også et inntrykk av at produktivitet, kropp og vellykkethet bør måles og kontinuerlig overvåkes, sier stipendiaten i atferdsanalyse.
Ellinor (17) lot seg friste til å laste ned en kaloriapp etter at hun hadde sett mye reklame for den.
Men så tok hun et valg.
– Jeg måtte slette appen fordi det ble veldig slitsomt å passe på hva man spiser hele tiden, sier Kleppe som går på en videregående skole i Oslo.
– Hva kunne blitt konsekvensene hvis du ikke hadde sluttet?
– Det er jo spiseforstyrrelser og sånn da, som man står i fare for å utvikle. Det er jo noen som får det etter hvert, sier Ellinor.
Hun synes trenden er veldig trist.
– Jeg antar at appene var ment som noe bra, men så har de blitt noen sin største fiende.