Studenter bruker mindre tid på studiene: – En alvorlig utvikling

Lea Løvstad-Nilsen (22) er sykepleierstudent på tredje året, bor hjemme hos foreldrene i Oslo og jobber ekstra på sykehjem hver helg for å spe på studentøkonomien.

I årets Studiebarometer har 26 000 studenter fra 1900 studieprogram svart. Et stort flertall gjør som Lea:

De jobber så mye de kan ved siden av studiet.

Nå slår Norsk Studentorgansisasjon (NSO) En interesseorganisasjon som representerer studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. alarm:

– Tiden heltidsstudenter bruker på studiet, har sunket til et historisk lavt nivå. Det er en alvorlig utvikling. Vi er bekymret for studentene, sier NSO-leder Kaja Ingedal Hovdenak.

Hun frykter for kvaliteten på utdanningen når økonomien er så stram at studentene løper mellom jobb og studier.

– Mange jobber mer enn 50 timer i uken med jobb og studier. Det er ikke bærekraftig og ikke et arbeidsliv man ville akseptert for andre arbeidstagere. I tillegg skal de kanskje ha verv for å bygge en CV for å bli relevante i arbeidslivet. Studenter har også venner og familie og de trener for å ta vare på helsen. Det er et ganske stressende liv, men helt vanlig, sier Hovdenak.

KREVER BEDRE STUDETØKONOMI: NSO-leder Kaja Ingedal Hovdenak, her sammen med AUF-leder Gaute Skjervø, er bekymret for studentene. De bruker historisk lite tid på studiene, men jobber mye ved siden av for å klare seg økonomisk.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) bekrefter at studenter jobber jevnt over mer enn før.

– Det handler nok mye om at levekostnadene har økt, og det skal vi ta på alvor. Jeg har for eksempel stor forståelse for forslaget fra NSO om å gi mer forutsigbarhet gjennom å knytte studiefinansiering til grunnbeløpet i folketrygden. Det har Arbeiderpartiet foreslått i nytt partiprogram, sier ministeren.

I praksisukene går sykepleierstudenten ofte i en tredelt turnus, som betyr vakter på dag, kveld og natt. Og det får de ikke betalt for. Studentene går også nattevakter i praksis, uten at det gir inntekter. Hver praksisperiodene varer i åtte uker.

Ifølge en NOKUT-rapportNasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er en norsk statlig etat som har ansvar for å sikre og fremme kvalitet i utdanningen. har tiden studenter bruker på studiet, gått gradvis ned fra 34,9 timer i uken i 2017 til 32,5 timer i 2024. Tiden de bruker på betalt arbeid har økt fra 7,8 til 9,3 timer i samme periode.

STUDENT: Lea Løvstad-Nilsen veksler mellom jobb og studier på Lovisenberg diakonale høgskole.

VG møter tredjeårs student Lea Løvstad-Nilsen på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ved siden av studiet jobber hun i alderspsykiatrien på Grefsen i Oslo, med reisevei på 40 minutter hver vei.

– Mitt studentliv er skole på fulltid, samtidig som jeg jobber ved siden av. Det er ganske travelt. Når vi har praksis, jobber vi i en 80 prosent-stilling. I tillegg har mange minst 50 prosent jobb ved siden av. Det betyr praksis fra mandag til torsdag og jobb resten av uken, sier Lea.

Lever fra lån til lån

For sykepleierstudent Lea er det enklest å være tilkallingsvikar.

– Da kan jeg jobbe når det passer. Men det er vanskelig i praksisperioden. Du har ikke noe å si i forhold til hvordan turnusen din skal se ut.

– Hvordan er studentøkonomien?

– Man lever jo som regel fra lån til lån. Nå bor jeg hjemme, så jeg får jo ikke noe omgjort noe av lånet til stipend. Jeg er avhengig av de ekstra pengene jeg tjener, for lånet er ikke nok til å leve av.

JOBB OG STUDIER: For sykepleier Lea Løvstad-Nilsen er dagene travle. Hun jobber mye for å klare seg økonomisk som student i Oslo.

– Hvor mye lån får du i måneden?

– 8000 kroner. Du kan få litt mer eller litt mindre, avhengig av om du bor hjemme eller ikke. Men det er ikke mange som klarer å leve på det når de skal betale leie for bolig, samtidig som de har andre utgifter.

Lea har bodd alene før, men sparer penger når hun bor hjemme hos foreldrene.

– Jeg fikk tilbud om bolig her på skolen, men da hadde jeg vært avhengig av å jobbe mye mer enn det jeg gjør nå. Det har jeg ikke mulighet til. Husleie koster mellom 7000 og 10 000 kroner i måneden.

– Den nye undersøkelsen sier at studentene jobber mer enn noen gang. Er det en riktig beskrivelse av studentlivet?

– Ja, det er jeg veldig enig i. Vi jobber mer fordi vi ikke får nok lån eller stipend til å ha muligheten til å ikke jobbe, bare studere. Jeg vet om studenter som jobber 50 % nattevakt i tillegg til skole og studie. Det er tøft for veldig mange, sier Løvstad-Nilsen.

Les også: Benedicte (22) gikk i minus hver måned

– Har ikke råd til å leie i Oslo

Sykepleierstudenten er ikke i tvil om at jobbingen går ut over studiet.

– Ja, det gjør det. Når jeg jobber, tenker jeg ofte at jeg heller burde jobbet med skolearbeid. Det er litt vanskelig. Jeg opplever at det rundt oss studenter lages systemer som er akkurat litt for dårlige. Elektrikerlærlinger får betalt i studietiden. Det hadde vært bra for oss med et høyere stipend eller lån i de periodene vi er i praksis. Da jobber jeg kanskje 120–150 prosent til sammen, sier Lea Løvstad-Nilsen.

– Tenker du mye på å ikke bruke penger?

– Ja, jeg tenker på det hele tiden. Jeg lager budsjett for å kunne ha nok til å ikke gå i underskudd. Det er målet mitt nå når jeg bor hjemme. Jeg skal ikke gå i underskudd, sier Lea som er halvveis i det andre studieåret på den treårige sykepleierutdanningen.

Lea Løvstad-Nilsen regner med å bo hjemme til hun er ferdig utdannet om snaut halvannet år.

– Jeg har ikke råd til å leie noe i Oslo. Jeg er heldig som har familien min med bolig i samme by som jeg studerer. De fleste har det verre enn meg. Mange bor alene i leid bolig og jobber mye eller går underskudd hver måned, sier hun og fortsetter:

– Jeg har hatt praksis med en medstudent. Hvis hun hadde kveldsvakt i praksisen, kom hun rett fra betalt dagvakt. Var det dagvakt i praksis, gikk hun rett videre til betalt kveldsvakt. Hun hadde ikke mulighet til noe annet. Hun jobbet syv dager i uken, for å kunne bo alene. De fleste jobber veldig mye, for å få det til å gå opp.

KOMMET FOR Å BLI:- AI har kommet for å bli og jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt verktøy for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring, sier Aasland. Foto: Javad Parsa / NTB

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier studiefinansieringen i Norge er god.

– Siden vi tok over i 2021 har denne regjeringen økt studiestøtten med 40 500 kroner. Men den kan selvsagt bli bedre. Høye levekostnader merkes for studenter også. Den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie, derfor er studentboliger viktig. Regjeringen har økt hvor mye vi dekker i bygging av hver studentbolig, samtidig som vi har satt av penger til 1400 nye studentboliger for i år. Nå bygges nesten 5000 studentboliger, det er rekordmange, sier Aasland.