Kortversjonen
- Norske borgere arrestert i kokainbåt-saken hevder dårlig rettssikkerhet i Spania.
- En nordmann måtte signere et dokument på spansk uten forståelse av innholdet.
- Flere siktede mangler advokat og tolketjenester, ifølge advokater.
- En kreftsyk 70-åring risikerer å måtte betale for egen medisinsk behandling i Spania.
Mannen fra Østlandet ble hentet av spansk politiet i Norge 26. juli.
– Jeg har hatt kontakt med ham etter at han ble overlevert. Etter det jeg har fått opplyst fra ham, så har han ingen advokat, ingen tolk. Og en natt måtte han signere et dokument som han ikke forsto, sier advokat Oscar Ihlebæk til VG.
– Signere et dokument på natten?
– Han har fortalt at han ble tatt med inn på et kontor i fengselet. Det var han og fengselsbetjent, så måtte han signere et dokument hvor alt sto på spansk, sier Ihlebæk.
Totalt 12 nordmenn er pågrepet i Norge i kokainbåt-saken.
Så langt er 10 av dem overlevert til Spania, hvor de er siktet for å ha roller i den internasjonale narkoligaen.
Bakgrunn: De norske kokainbåtene
– Lovløst rom uten rettssikkerhet
– Jeg reagerer på denne arrestordreloven
. Jeg synes det er vanskelig å legge til grunn at Norge har inngått en avtale med EU/EØS-land om at norske borgere kan overleveres uten at man prøver mistankegrunnlaget for retten, sier Ihlebæk.Det samme gjør advokat Tor Even Gjendem.
– Vi har et system hvor vi ikke prøver mistankegrunnlaget før overlevering, men hvor vi bare må stole på at det virker. Vi legger helt ukritisk til grunn at man får en rettferdig behandling i EU/EØS-landene. Men når systemet ikke virker, så blir det et lovløst rom uten rettssikkerhet
, sier Gjendem.Nordmennene som er pågrepet
- «El Profesor» (42)
Kommer fra Asker. Utpekt som øverste leder i kokainbåt-ligaen. Tidligere tilknyttet den kriminelle gjenge «Young Guns» i Oslo. Straffedømt en rekke ganger. - Mann (64)
Tidligere forretningspartner med «El Profesor» i Norge. Straffedømt for narkoinnførsel. Skal ha blitt flydd til Kariba for å være med på redningsaksjonen av kokainbåten i desember i fjor. - Mann (70)
Kommer fra Østlandet. Straffedømt i flere grove narkosaker. Har vært registrert som eier av seilbåter som kokainbåt-ligaen skal ha brukt. - Mann (45)
Kommer fra Oslo. Straffedømt i narkosaker. Skal ha fungert som mekaniker og mannskap på seilbåter. Har også vært registrert som eier av en av båtene. - Mann (60)
Kommer fra Vestfold. Tidligere domfelt for narkosmugling med en seilbåt. Siktet for drapsforsøket på seilbåten i Atlanterhavet, og skal ha vært mannskap på en annen seilbåt. - Mann (50)
Kommer fra Østlandet. Tidligere domfelt en rekke ganger. Skal ha vært mannskap og kaptein på flere av seilbåtene. Pågrepet i Colombia sammen med «El Profesor». - Mann (52)
Kommer fra Oslo, ivrig seiler. Tidligere domfelt en rekke ganger. Han skal ha blitt angrepet med en øks på en seilbåt. - Mann (33)
Kommer fra Østlandet. Tidligere domfelt en rekke ganger. Har vært registrert som eier av en seilbåt og skal ha besøkt «El Profesor» i Spania. - Mann (63)
Kommer fra Østlandet, ivrig seiler. Tidligere straffedømt. Har vært registrert som eier av seilbåt som knyttes til kokainbåt-ligaen. - Mann (62)
Kommer fra Sørlandet. Tidligere straffedømt. Knyttes til seilbåten som skulle seile fra Europa for å komme kokainbåten til unnsetning. - Mann (64)
Kommer fra Sørlandet. Tidligere straffedømt. Skal ha vært kaptein på seilbåten som skulle seile fra Europa for å komme kokainbåten til unnsetning. - Kvinne (55)
Kommer fra Sørlandet. Tidligere straffedømt i narkosaker. Skal ha vært mannskap på en seilbåt som skulle komme kokainbåten til unnsetning. - Mann (60)
Kommer fra Oslo. Tidligere straffedømt. Var mannskap på en seilbåt som fikk problemer utenfor kysten av Colombia i fjor sommer. - Mann (27)
Kommer fra Østlandet. Tidligere straffedømt. Skal ha vært mannskap på en seilbåt. - Mann (49)
Kommer fra Østlandet. Pågrepet i Spania, men løslatt fra varetekt. Straffedømt i en rekke saker. Skal ha vært mannskap på en av seilbåtene. - Mann
Nordmann pågrepet i Spania. Er løslatt fra varetekt. - Kosovo-albaner (49)
Kom til Norge etter krigen i Jugoslavia. Straffedømt i flere grove narkosaker. Ble varig utvist fra Norge på 2000-tallet. Skal være «El Profesors» nærmeste mann og utpekt som en lederskikkelse.
– Sjokkerende
Gjendem representer en av de andre nordmennene i saken.
– Jeg vet ikke hvilket fengsel han befinner seg i og vet ikke hvordan jeg skal komme i kontakt med ham. Etter det jeg har fått opplyst, så har han ennå ikke fått advokat eller hatt besøk av noen advokat i Spania. Det er halvannen måned siden han kom dit.
– Hvis dette stemmer, så er det sjokkerende og under enhver verdighet. Vi må bare stole på at konsulær bistand
legger aktivt press på spanske myndigheter, sier Gjendem.Advokaten opplyser at klienten hans har fått noe konsulær bistand i Spania – og at han har fått ringe hjem til familien i Norge.
– Må ha penger til dopapir
En av de andre siktede mennene har ikke fått noe konsulær bistand ennå.
– Han har ingen advokat, ingen kontakt med norske myndigheter og alt foregår på spansk, som han ikke forstår. Han beskriver dårlige forhold i fengselet, hvor han blant annet må ha penger for å kjøpe dopapir, sier advokat Bjørn Arild Langenes.
Også mannen han representerer måtte signere et dokument i fengselet.
– Han ble truet til å signere et dokument som han ikke forsto noe av. Han neket først å signere, men fikk bare beskjed: «Signer her», sier Langenes.
Utenriksdepartementet (UD) sier følgende om nordmennene som er overlevert til Spania:
- Utenrikstjenesten gir konsulær bistand i denne saken. På grunn av taushetsplikt
kan vi ikke kommentere saken ytterligere, opplyser seniorrådgiver Mathias Rongved i UD.UD om nordmenn fengslet i utlandet
Her forklarer UD seg genrelt om bistand til norske statsborgere som er fengslet i utlandet.
- Norske borgere som blir arrestert i utlandet kan be om bistand fra utenrikstjenesten. Det er frivillig å be om slik bistand, og man kan også la være å be om bistand fra norske myndigheter. Ikke alle norske borgere som er fengslet i utlandet ønsker bistand fra norske myndigheter.
- Omfanget av utenrikstjenestens bistand dreier seg hovedsakelig om å gi råd, bistå i kontakt med lokale myndigheter, hjelp til å skaffe advokat, varsle pårørende og yte ulike former for praktisk hjelp så langt dette er mulig.
- Norske myndigheter kan ikke gripe inn en rettsprosess i et annet land, akkurat som andre land ikke kan gripe inn i norske rettsprosesser.
- Utenrikstjenesten betaler ikke utgifter til advokat, eller annen rettshjelp for norske borgere i utlandet.
- Utenrikstjenesten arbeider for at fengsledes rettssikkerhet blir ivaretatt, men vil ikke ta stilling til skyldspørsmålet.
- Soningsforhold i utenlandske fengsel er ofte annerledes enn i Norge. Norske borgere som er fengslet i andre land kan ikke forvente annet enn lokale soningsforhold. Det er landets myndigheter som er ansvarlige for helse og sikkerhet til norske borgere i utenlandske fengsler. Innsattes grunnleggende menneskerettigheter må respekteres og humanitære hensyn må ivaretas i forbindelse med fengsling.
Ber politikerne tenke seg om
Advokat John Christian Elden representerer mannen som er siktet for drapsforsøk etter seilbåtdramaet i Atlanterhavet i fjor sommer.
Mannen er også siktet i kokainbåt-saken – og overlevert til Spania.
– Vi har ikke fått klage fra vår klient på manglende advokat i Spania så langt, og vi har fortsatt oppnevning for ham. Han har ikke bedt om konsulær bistand han ikke har mottatt. Vi håper på en snarlig avklaring på om det er nødvendig at han sitter i varetekt og en utdyping av bevisbildet, men vet det tar noe tid da vi samrår oss med spanske kolleger, skriver Elden i en e-post.
– Hva mener du om arrestordreloven, at Norge overleverer egne borgere uten at mistankegrunnlaget blir prøvd i retten før overlevering?
– Arrestordreloven gikk for fort når vi fjernet alle krav til rettssikker behandling også for egne statsborgere. Jeg tenker politikerne bør tenke seg om en gang til på det punktet ut fra de erfaringer vi har vunnet så langt, svarer Elden.
Justis- og beredskapsdepartementet om arrestordreloven:
- Arrestordreavtalene mellom EU, Island og Norge (parallellavtalen) har vært i kraft siden 1. november 2019. Arrestordreloven gjennomfører avtalen i norsk rett.
- Avtalen erstatter utleveringssystemet i forholdet til EU-land, og innebærer en forenklet prosedyre og enklere vilkår for overlevering. Avtalen åpner for at norske borgere kan overleveres.
- Personer som er siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak kan etterlyses av andre lands myndigheter via Interpol og/eller SIS med tanke på pågripelse og utlevering eller overlevering fra Norge.
- Arrestordrer fra en EU-stat sendes direkte til norsk påtalemyndighet fra utenlandsk myndighet, og går ikke via Justis- og beredskapsdepartementet.
- Påtalemyndigheten vil fremme saken for retten, som avgjør om vilkårene for overlevering er til stede. Det skal også oppnevnes en forsvarer for personen som ønskes overlevert. Hvis retten kommer til at vilkårene for overlevering er til stede, skal påtalemyndigheten avgjøre om overlevering kan skje.
- Dersom påtalemyndigheten kommer til at overlevering kan skje, vil landet som har utstedt arrestordren underrettes om dette slik at overleveringen kan gjennomføres.
- Departementet bemerker at overlevering mellom EU, Island og Norge etter parallellavtalen gjelder mellom stater som er tilsluttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og således er forpliktet til å ivareta den overlevertes grunnleggende menneskerettigheter etter denne konvensjonen.
Kreftsyk 70-åring
En av de to siktede i Norge som ikke er overlevert til Spania, er en 70 år gammel mann.
Tidligere denne uken slo Buskerud tingrett fast at vilkårene for overlevering er oppfylt.
Med andre ord kan mannen hentes i Norge av spansk politiet i løpet av kort tid.
I kjennelsen fra Buskerud tingrett kommer det frem at 70-åringen har kreft som har spredt seg til skjelettet, og at han trenger fast medisinsk oppfølging og medisiner.
Behandlingen koster om lag 30.000 kroner i måneden – og blir refundert av det offentlige i Norge.
– Han er allerede på overtid, sykdommen kan forverre seg når som helst. Legene venter på at det vil skje en endring i sykdomsbildet hans. I Spania får han ikke dekket medisinene, da må han betale selv. I tillegg kan han ha behov for CT-skanninger og andre undersøkelser, advokat Øyvind Bratlien.
Fra spanske myndigheter er beskjeden at 70-åringen vil få behandlingen han trenger gjennom spansk kriminalomsorg, ifølge kjennelsen.
– Jeg ble ganske sjokkert da retten besluttet å overlevere ham. Jeg tror ikke Norge og norske dommere vet hva de sender folk ut til når de sendes til Spania. Det eneste de har når de tar avgjørelsen, er garantien fra en spansk dommer, sier Bratlien.
– Hva tenker du om overlevering til Spania uten prøving av mistankegrunnlaget i retten?
– Det er betenkelig. Det er kun effektivitet som gjelder, ikke rettssikkerhet, svarer Bratlien.