Kortversjonen
- Trump og Vance hudflettet Ukrainas president Zelenskyj i Det hvite hus, skriver kommentator i VG.
- Trump hevdet Zelenskyj viste mangel på respekt, men viste selv skamløs oppførsel.
- Trump søker forretningsavtaler, sanksjonerer EU og bryter gamle allianser.
- Trump ignorerer tidligere forpliktelser, skaper splid mellom USA og Europa.
Det var skremmende å se Donald Trump miste besinnelsen. Det var uhyggelig å høre visepresident J.D. Vance refse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Trump sa at Zelenskyj viste respektløshet overfor USA i Det ovale kontor. Men det var Trump som opptrådte skamløst overfor lederen for et folk som kjemper for frihet og selvstendighet.
Tidligere er Zelenskyj blitt mottatt som en helt i Washington, D.C. Han er blitt hyllet av både republikanere og demokrater i Kongressen. Den tid er over.
Zelenskyj talte sannhet til verdens sterkeste mann. Trump tålte det ikke.
Det var et avslørende øyeblikk. Det var vondt å se på for alle som regner USA som en venn og alliert. Bare i Kreml kunne de glede seg over denne uverdige forestillingen.
Det som skjedde i Det ovale kontoret markerer et dramatisk vendepunkt. Ukraina kan ikke lenger regne med USAs støtte. Men de står ikke alene. De har Europa på sin side.
På torsdag sa Trump at hvis Vladimir Putin undertegner en avtale kan vi stole på at han holder den.
Det er det ingen grunn til.
Det vet ukrainerne av smertelig historisk erfaring. Derfor trenger Ukraina sikkerhetsgarantier.
Trump har flere ganger den siste uken, før møtet med Zelenskyj, sagt at ikke tror USA trenger å være en garantist. Det kan i så fall europeerne ta seg av.
Trump er mer opptatt av å få tilgang til naturressurser i Ukraina. Han sa tidligere at en businessavtale med president Volodymyr Zelenskyj vil gi USA stor rikdom. Det skulle være en kompensasjon for at USA har støttet Ukraina i forsvarskampen.
Det er absurd av Trump å kreve en form for krigserstatning fra offeret for aggresjon. Men i hans verden gir det mening.
Trump får seg ikke til å kalle Putin for en diktator eller gi Russland ansvaret for krigen. I forrige uke kalte Trump i stedet Zelenskyj for en diktator og at det var hans skyld at krigen har vart i mer enn tre år.
Da han torsdag ble minnet om uttalelsen, svarte han: – Å, sa jeg det? Jeg kan ikke tro jeg sa det.
Nå ble det ingen undertegnelsesseremoni i Det hvite hus på fredag som det var planlagt. Det er høyst usikkert hva som vil skje med mineralavtalen.
Trump sa at Zelenskyj kunne komme tilbake når han er rede for fred. Ukraina ønsker en varig og rettferdig fred. De har lidd store tap og gjort store ofre gjennom tre vonde krigsår.
Det ser ikke Trump ut til å forstå. Han vil bare ha Zelenskyjs takknemlighet og ros.
Når europeiske ledere snakker om vestlige verdier mener de demokrati og rettsstat. Når Donald Trump snakker om verdier mener han det som kan måles i dollar.
Denne uken varslet Trump økonomisk krig mot Europa. Han vil innføre en tollsats på 25 prosent på alt som kommer fra EU.
– Den europeiske unionen ble dannet for å utnytte USA, sa Trump på regjeringsmøtet.
Det er feil.
Hendelsene den siste uken forsterker inntrykket av en president som er mest opptatt av undertegne lukrative forretningsavtaler og bygge handelsmurer mot andre land.
Trump er fortsatt svak for smiger. Den beste gaven statsminister Keir Starmer kunne ha med seg da han besøkte Trump var en invitasjon til audiens hos kong Charles.
Det var ikke nok til at Starmer fikk innfridd sitt største ønske, som var å få tydelige amerikanske sikkerhetsgarantien for Ukraina. Men kanskje kan Starmer få en handelsavtale som gjør at britene unngår den amerikanske tollmuren.
Trump er opptatt av handelsbalansen. Han vil gjøre tosidige avtaler med andre land. Da vil USA alltid vil være den sterke part.
Han misliker å måtte forholde seg til en stor global aktør som EU. Han er kritisk til multilaterale organisasjoner som han mener utnytter USA.
USA har historisk støttet det europeiske samarbeidet, fra den europeiske kull- og stålunionen til det som ble til EU.
EU er dessuten mye mer enn et frihandelsmarked. Forløperen til EU var et politisk og økonomisk samarbeid mellom historiske fiender som hadde utkjempet to verdenskriger. Det var et forsonings- og fredsprosjekt.
Det har tjent USA godt å ha en europeisk partner som deler de samme verdiene. I dag fremmer EU demokrati og menneskerettigheter i en verden der disse verdiene er under angrep, både fra øst og vest.
Trumps utenrikspolitikk blir utformet ut fra hvem han kan gjøre forretningsavtaler med. Det er det eneste som betyr noe.
Flernasjonale avtaler og internasjonale traktater står bare i veien. Alt er til salgs eller anskaffes uten vederlag, enten det handler om Grønland, Gaza og Panamakanalen. Eller det østlige Ukraina.
Hva de som bor der måtte mene er uvesentlig.
Zelenskyj slapp inn i Det hvite hus fordi han skulle ha undertegne en forretningsavtale. Trump vil også gjøre business med Putin.
Putin får det som han vil. Trump bryter den vestlige isolasjonen av Russland som ble innført etter invasjonen av Ukraina.
I Natos mer enn 75 år lange historie har USA og Europa tidvis kranglet høylytt, men europeerne har alltid vært trygge på at de sterke båndene til USA vil bestå.
Og at sikkerhetsgarantien i Nato ikke ville gå ut på dato.
Natos artikkel 5, om at et angrep på et medlemsland skal anses som et angrep på alle, er bare blitt utløst én gang. Det var da Al Qaida terroristene angrep USA 11.9. 2001.
Vi har vært sikre på at USA ville komme oss til unnsetning i tilfelle et militært angrep.
Den støtten kan vi ikke lenger ta for gitt.
Vi kan tidfeste når den tryggheten forsvant. Det skjedde 20. januar 2025 da Donald Trump ble innsatt som president for andre gang.
Tror du Nato-alliansen vil overleve fire år med Donald Trump som president?aJa. Alliansen er sterk og blir bare sterkere ved at Trump krever at europeiske land ruster opp.bJa. Men hvis et medlemsland blir angrepet kan ikke være like sikre som før på at USA vil forsvare landet.cNei. Jeg frykter at Nato vil bryte sammen på grunn av konflikter mellom USA og Europa.dNei. Nato er gått ut på dato.Putin mener at stormakter har interessesfærer, det vil si at sterke land har en særlig rett til å utøve innflytelse over andre.
Putin vil at Ukraina skal være underlagt Russlands vilje. Han gikk til krig fordi ukrainerne ville noe annet. Ukraina ønsker det Russland ikke har, et demokrati og en rettsstat.
Hvis Russland og USA bak lukkede dører skal dele opp Ukraina i innflytelsessfærer er det nettopp jungelens lov, den sterkestes rett, som gjelder. Det vil utgjøre en skremmende duo.
Det er farlig for Ukraina, og for USAs allierte.
Ennå er ikke transatlantiske båndene revet helt over. Denne uken har både den franske presidenten og den britiske statsministeren vært i Det hvite hus.
Det var ikke måte på hvor mange ganger Macron og Trump, og deretter Starmer og Trump, skulle utveksle håndtrykk og komplimenter foran kameraene. Starmer klappet Trump på skulderen og Macron klappet ham på kneet.
Kroppsspråket kamuflerte at de to europeerne ikke oppnådde særlig mye.
Begge ønsker forsikringer om fortsatt amerikansk støtte. Den ubehagelige sannheten kan være at Trump egentlig ikke bryr seg om Europa. Og nå er Zelenskyj kastet ut i kulden.
Tidligere har USA alltid stått fremst på barrikaden i kampen for Ukrainas selvstendighet. Nå har Donald Trump desertert.
USA vil ikke lenger støtte en resolusjon som omtaler det helt sentrale, som er Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territorielle integritet. Med på laget fikk Trump og Putin blant andre diktatorene fra Nord-Korea og Belarus.
I FNs sikkerhetsråd fikk USA flertall for en resolusjon som tar til orde for en raskt slutt på krigen. Problemet er ikke ønsket om fred, det vil alle.
Men teksten nevner hverken Russlands aggresjon eller respekt for Ukrainas grenser. Alle de europeiske landene avsto fra å stemme. USA sto sammen med land som Kina og Russland.
I en sak som også handler om Europas sikkerhet var dette en høyst uvanlig og illevarslende handling fra den nye amerikanske administrasjonen.
Inntil nylig var det utenkelig at USA ville stemme sammen med diktaturene, mot de vestlige demokratiene. Trump bryter med det som var et transatlantisk verdifellesskap.
At Trump varsler en handelskrig mot Europa er en del av et større angrep mot gamle allierte. Det handler om langt mer enn handel.
Før var vi venner. Nå har vi stadig mindre til felles.
HØR OGSÅ PODCASTEN GIÆVER OG GJENGEN:
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.