Naturen må også reddes fra klimaødeleggelse

Dagens klimatilpasning kan også være i direkte konflikt med natur og naturmangfold. I slike tilfeller må vi finne naturbaserte løsninger. Sikring mot skred og flom er eksempler på dette, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)

KRONIKK: Ekstremværet Hans viste oss en ting: arbeidet med klimatilpasning må framskyndes. Men hva med naturen? Denne trenger også klimatilpasning.

Ekstreme klimahendelser står i kø. Folk rundt om i verden roper om hjelp i møte med klimaendringene. 

I Spania tar folk til gatene i oppgjør med myndighetenes trege respons på flomkrisen. På klimatoppmøtet (COP29) i Baku kjempet mange land for økonomisk hjelp til å møte skadene de påføres av klimaendringene. 

Framskrivningene til FNs klimapanel etterlater liten tvil: Risikoen for klimaødeleggelser øker. Norske myndigheter fokuserer på klimatilpasning og mange samfunnssektorer jobber nå med ulike tiltak. 

Men hva med naturen? 

Klimatilpasning for naturens del er sjelden på agendaen. Konsekvensene av de klimaendringene som vi jobber iherdig for å tilpasse oss påvirker også naturmangfoldet. 

Det vises til behovet for slik klimatilpasning i stortingsmeldingen om «Bærekraftig bruk og bevaring av natur» (Meld. St. 35 (2023 – 2024)), men bortsett fra situasjonsbeskrivelser og forslag om restaurering av våtmark og skog er meldingen forbausende lite konkret. 

Vi mener at arbeidet med klimatilpasning må styrkes og gjelde både folk og natur. Hvordan kan klimatilpasning for natur og naturmangfold se ut? Her gir vi fire eksempler.

Vinn - vinn

For det første: det enkleste tiltaket er i tråd med Stortingsmeldingen, å restaurere natur som er ødelagt. Det vil gjøre natursystemet mer robust mot klimaendringer, samtidig som vi reduserer utslipp og øker naturens opptak av CO₂. 

Dette er en vinn-vinn situasjon for natur og klima. Arbeidet med restaurering av våtmark er i sin spede begynnelse, men må styrkes betraktelig for å få en merkbar gevinst også for naturmangfoldet.

Men naturrestaurering må også gjennomføres for mindre selvsagte deler av natursystemet, som en del av naturens klimatilpasning. Vi vet at svært mange arter ikke klarer å flytte seg nordover eller oppover i høyden raskt nok i takt med temperaturstigningene. 

Dette kan ha flere årsaker, men en av dem er sannsynligvis infrastruktur som stykker opp sammenhengende natur og sperrer viktige migrasjonskorridorer (fragmentering). 

I praksis vil dette si at vi f.eks. må identifisere veier og annen infrastruktur som bør fjernes og restaureres tilbake til opprinnelig natur. På denne måten kan arter migrere og tilpasse seg fremtidens klima. 

Plant furu og lauvtrær som tåler tørke

For det andre: vi må legge om skogbruket slik at skogen kan bevare naturmangfoldet. Planting etter hogst foregår i dag nesten utelukkende med gran. 

Selv om det jobbes med bedre tilpassede genotyper, er dette neppe nok: Grana er ikke tilpasset de forventede tørkeperiodene, er sårbar for hetebølger, og er lite robust mot andre klimarelaterte skader (for eksempel insektangrep og skogbranner). 

Tilplantinga bør i langt større omfang gjøres med furu og tørketålende lauvtrær. Samtidig bør avvirkninga i flere områder legges om fra flatehogst til mer skånsomme former for plukkhogst. 

Dette vil styrke karbonlagring i jord, redusere fragmenteringen i skog, og gjøre skogen mer robust mot naturfarer. Som klimatilpasningstiltak for naturen, vil slik skogsdrift øke mulighetene for mange skogsarters overlevelse i en tid med raske klimaendringer.

Bedre flomsikring

For det tredje: Dagens klimatilpasning kan også være i direkte konflikt med natur og naturmangfold. I slike tilfeller må vi finne naturbaserte løsninger. Sikring mot skred og flom er eksempler på dette. 

Både folk og natur kan vi sikre med tilplanting av variert skog og med flomvoller og drenering mot flom. Men flomvoller og dreneringer er eksempler på tiltak som kan slå begge veier. Mange arter er avhengige av flom, og disse naturtypene er nå truet av klimatilpasningstiltak. 

Flomvoller vil åpenbart redusere risikoen for skader på infrastruktur. Men like sikkert er det at slike flomvoller vil redusere mulighetene for arter og naturtyper som er tilpasset flomregimer.

Migrasjon nordover

For det fjerde: Vi må lage en strategi i møte med nye arter som er på vei nordover på grunn av økte temperaturer. Villsvinet er et godt eksempel, selv om noen også kan være rømninger fra villsvinprodusenter. 

Spørsmålet som bør stilles, for alle slike arter som er på vei nordover, er om vi bør bekjempe dem ved svenskegrensa, eller om det er best for naturen med en kontrollert migrasjon nordover? 

Når temperaturen stiger, vil forholdene for villsvin stadig bli bedre, og før eller siden mister vi antakelig kontrollen over villsvinpopulasjonen. Dersom den eksploderer i løpet av kort tid, på grunn av ukontrollert innvandring etter langvarig kontroll, så vil dette skape store utfordringer for eksisterende økosystemer. 

Hvordan bør vi møte denne og tilsvarende utfordringer for best å ta vare på naturmangfoldet?

Dagens klimatilpasning fokuserer særlig på sikring av vår infrastruktur. Vi etterspør en langt mer proaktiv holdning fra myndighetene: intensiver arbeidet med klimatilpasning for å ivareta naturmangfoldet. Det er viktig både for naturen og oss.