Nå kan det bli enda farligere

5 months ago 108

Først - angrepet på Hizbollah-topp Fuad Shukr i Beirut i går kveld. Så - i natt, drapet på Hamas-leder Ismail Haniyeh i Teheran.

Israel har tatt ansvar for det første, og så langt ikke bekreftet at det er ansvarlig for det andre. Men det er åpenbart at begge angrepene er utført av Israel.

Vil utsette avtale

Haniyeh har vært førende fra Hamas sin side i de pågående forhandlingene om våpenhvile i Gaza og frigivelse av de israelske gislene. Han har blitt regnet som en av de mer moderate - moderat etter Hamas-standard.

Det som har skjedd, vil etter alt å dømme utsette en mulig avtale. Trolig på ubestemt tid.

I løpet av få timer har situasjonen i Midtøsten tilspisset seg ytterligere. Alle visste at det ville komme et svar fra Israel etter forrige helgs angrep mot den drusiske landsbyen Majdal Shams, som ligger på den israelsk-okkuperte Golanhøyden. 12 barn ble drept, og mange flere ble skadet.

I går kveld kom svaret, rettet mot det Hizbollah-kontrollerte området Dahie i Libanons hovedstad Beirut. Målet for Israels angrep skal ha vært en av Hizbollahs toppfigurer, Fuad Shukr. Det er uklart om han ble drept.

Med nattens drap på Hamas-leder Haniyeh i Teheran er også Iran trukket mer direkte inn i konflikten.

Hva gjør Iran?

Et sentralt spørsmål nå, er hva de iranske lederne vil foreta seg etter det som har skjedd. At Hamas-lederen blir drept, i Iran's hovedstad, under deres beskyttelse, er et enormt prestisjenederlag for Iran. De kommer til å svare. Enten selv, eller gjennom noen av sine allierte i området.

Iran har så langt i all hovedsak sett seg tjent med å bruke sine mange «underbruk» i området til å angripe Israel fra flere kanter. Både Israels nærmeste naboer Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza - og litt lenger unna; houthiene i Jemen og ulike militser i Irak og Syria.

Slik har Iran forsøkt å gradvis svekke Israel, uten å selv bli direkte trukket inn i krigshandlinger. Iranske ledere har kunnet lene seg tilbake og se hvordan det israelske forsvaret blir strukket mellom flere fronter, samtidig som Israel blir massivt fordømt over hele verden.

Håpet

Først da Israel i april i år angrep Iran's konsulat i Syrias hovedstad Damaskus, svarte Iran direkte. Det hadde aldri tidligere skjedd. Iran sendte over 300 droner og missiler mot Israel. De aller fleste ble stanset. En slags skjør balanse ble gjenopprettet. Inntil nå.

Håpet ligger i at hverken Israel, Iran eller Hizbollah ser ut til å ønske en storkrig. Alle parter er opptatt av at de må svare på angrep fra den andre med kraft og styrke, men ikke så hardt at den andre må gå til full krig. Det er en krevende balansegang, der mye kan gå galt.

Hizbollah er Midtøstens største bevæpnede militsgruppe, med større militær kraft enn forsvaret til landet der de holder til, i Libanon. Som Irans nære allierte og forlengede arm, har Hizbollah bygget opp enorme mengder våpen og militært utstyr. Antagelig har de langt flere avanserte raketter enn det Israel er i stand til å verne seg mot, selv med sitt omfattende beskyttelsessystem.

Holdt seg innenfor

Hizbollah og Iran har, i likhet med Hamas, et felles mål - å utslette Israel. Derfor hadde Hamas regnet med langt mer støtte fra Hizbollah etter terrorangrepet mot Israel 7.oktober i fjor. Talsmenn fra Hamas har åpent uttrykt sin skuffelse over at Hizbollah ikke har bidratt mer i kampen mot Israel.

Allerede dagen etter terrorangrepet fra Hamas begynte Hizbollah å sende de første rakettene over grensen til Israel. Men angrepene har hele tiden holdt seg innenfor det Hizbollah har antatt at ikke vil utløse et massivt angrep fra Israel.

Både fordi de vet at et slikt angrep vil skape enda større motstand mot Hizbollah fra Libanons egen befolkning. Og trolig fordi heller ikke Iran ønsker en direkte krig med sin hovedfiende Israel.

Så hva skjer med Hamas nå som den øverste politiske lederen er drept? Israel har allerede tatt livet av flere hundre Hamas-ledere på ulike nivåer i organisasjonen. Det tynnes i rekkene. Samtidig viser all erfaring at det raskt kommer nye ledere på plass, når noen blir drept.

Gjemmer seg

Fortsatt er Hamas-lederen i Gaza, Yahya Sinwar, Israels viktigste mål. Mye tyder på at han opererte på egen hånd da han satte i gang terrorangrepet i Israel 7.oktober i fjor. At han ikke hadde rådført seg med, eller informert, den politiske ledelsen som befinner seg i Qatar.

Sinwar gjemmer seg trolig fortsatt i en tunnel i Gaza. Uten vilje til kompromisser.

Heller ikke Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har vist vilje til kompromiss, selv om et stort flertall i Israel ønsker en våpenhvile som kan bringe gislene hjem.

Jubel - og fortvilelse

Derfor kan han møte blandede reaksjoner i Israel etter nattens hendelser. Mange vil juble, fordi Hamas sin politiske leder er drept. Men mange vil også fortvile, fordi en avtale om våpenhvile nå er enda lenger unna.

Etter siste døgns hendelser er alt i spill. Ingen er tjent med en fullskala krig. Det taler for at alle parter beholder en form for selvkontroll, også når de svarer på angrep fra den andre.

Men dersom situasjonen ikke roer seg, kan det bli en krig som gjør at det som skjer i Gaza, i all sin grusomhet, bare har vært et forspill til noe som blir enda større. Og enda verre.