Merete (19) flyttet ut i havgapet for å satse på oppdrett

NORDHEIM, MØRE OG ROMSDAL (E24): Verdens største oppdrettsselskap opplever at hele bransjen er i endring. Det gir kamp om unge talenter.

MODERNE FISK: Mowi-lærling Merete Haugstad i smoltanlegget på Nordheim ser for seg en fremtid i havbruksnæringen. Foto: Sverre Mollan for E24

Merete Haugstad (19) har flyttet ut på Skardsøya i Møre og Romsdal ens ærend for å jobbe som lærling hos lakseoppdrettsselskapet Mowi. Nå har hun ett år bak seg mellom gigantiske fisketanker og høyteknologisk måleutstyr.

Haugstad trives godt og forteller om en lærerik arbeidshverdag på den topp moderne smoltfabrikkensmoltfabrikkenSmolt er smålaks. Postsmoltstadiet er definert som den første perioden etter at laksen har gått igjennom smoltifiseringen, dvs. gått over fra å være en fisk som er tilpasset ferskvann, til en laks som har utviklet sjøvannstoleranse. Mowi definerer postsmolt som fisk over 500 gram. Ved å produsere større postsmolt blir fisken mer robust og produksjonstiden i sjøen blir vesentlig kortere.. Den er en del av Mowis strategi for å kunne vokse mer enn andre og bedre fiskevelferden i årene som kommer.

– Hva er mest spennende?

– Nå er vi et RAS-anleggRAS-anleggRAS står for resirkulerende akvakultur systemer, og betyr at vannet i tankene i størst mulig grad brukes om igjen ved hjelp av omfattende rensesystemer. Motsatsen er anlegg som baserer seg på at nytt vann strømmer inn hele tiden. og ikke et gjennomstrømsanlegg, så her handler det mye om vannkjemi og hvordan verdiene på vannet utvikler seg. Man må følge med hele tiden så verdiene holder seg, for bare én promille med salinitetsalinitetSaltinnhold kan påvirke alt, sier hun.

Haugstad opplever også et stort fokus på dyrevelferd.

– PostsmoltstrategienPostsmoltstrategienPostsmoltstadiet er definert som den første perioden etter at laksen har gått igjennom smoltifiseringen, dvs. gått over fra å være en fisk som er tilpasset ferskvann, til en laks som har utviklet sjøvannstoleranse. Mowi definerer postsmolt som fisk over 500 gram. Ved å produsere større postsmolt blir fisken mer robust og produksjonstiden i sjøen blir vesentlig kortere. bidrar jo til mindre avlusning og dødelighet på sjø, sier hun.

FISKETANKEN er 6 meter dyp og kan inneholde 200.000 smålaks. Det meste skjer automatisk, for eksempel får hver fisk et sprøytestikk med vaksine uten at de er ute av vannet mange sekundene av gangen. Foto: Sverre Mollan for E24

Større før sjøsetting

Mowi investerer stadig mer i utvikling av såkalt postsmolt, det vil si å la fisken vokse seg større på land før den settes ut i sjøen. Det gjør fisken mer robust, samtidig som den oppholder seg kortere tid i utsatte områder til sjøs.

Teknologien er sentral i selskapets mål om å vokse fra et årlig slaktevolum på 500.000 tonn i år til 600.000 tonn i 2029, samtidig som utgiftene skal kuttes med nærmere 5 milliarder kroner.

På Mowis nye postsmoltanlegg på Nordheim skal småfisken vokse seg opp til rundt 700 gram før de slipper ut i merdenemerdeneinnhegning i sjøen for oppbevaring av oppdrettsfisk på sjøen. Totalt kan anlegget produsere 6.200 tonn smolt i året, men det er også planlagt utvidelse.

MER ATTRAKTIV: Mowi-sjef Ivan Vindheim forteller at de har blitt en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner. Totalt er det nå 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Foto: Sverre Mollan for E24

Det gigantiske anlegget drives av kun 29 ansatte. Årsaken til det er automatisering og digitalisering av alt fra fôring og vaksinering til overvåkning av temperatur og oksygeninnhold i tankene. Siden 2018 har Mowi totalt redusert antallet ansatte med 1.500 årsverk. Da er det også behov for en ny type ansatte.

– Kjekkere enn for ti år siden

Mowi-sjef Ivan Vindheim forteller at utdannelsesnivået i selskapet stiger og stiger fordi det brukes mye krevende teknologi.

– Så hele virksomheten vår er jo i endring. Til det bedre. Jeg tror rett og slett det er kjekkere å jobbe i Mowi i dag enn det var for ti år siden, sier Mowi-sjefen.

– Og jeg tror det kommer til å bli enda kjekkere fremover, tilføyer han.

Mowi har også tydd til sosiale medier som TikTok for å tiltrekke seg unge talenter.

– Er det vanskeligere å få tak i folk når dere må konkurrere med nye typer av virksomheter?

– Ja, men der har vi på en måte en edge (fordel), fordi vi er veldig mye i distriktene. Og der er ikke de andre store selskapene i så stor grad.

Vindheim understreker likevel at det alltid er problem med å få tak i folk, fordi konkurransen er sterk når arbeidsledigheten er så lav.

– Men jeg opplever at når vi først får tak i folk, så får vi beholde dem. Både fordi vi er en attraktiv arbeidsplass med godt betalte jobber, og fordi det ikke er så mange alternativer.

Dette er trikset

Oppdrett har tradisjonelt vært en mannsdominert bransje, men det er kanskje i ferd med å endre seg. Lærlingen forteller at det var mest menn på skolen da hun gikk der.

– På land har jeg sett at det kanskje er mest kvinner blant biologer og lignende. Men her er det veldig variert, synes jeg.

Haugstad valgte naturbrukslinjen på Hustadvika videregående skole, og akvakultur det andre året. Til sommeren er lærlingperioden over.

– Da vil jeg enten jobbe videre her eller gå videre til høyere utdanning innen oppdrett, sier hun.

Mowi-sjefen ser også at de begynner å bli mer attraktive for den kvinnelige andelen av befolkningen.

– Det er veldig kjekt, for vi har jo klare målsettinger der og ønsker enda flere, sier han.

Vindheim anslår at kvinneandelen er på 40 prosent i selskapet.

– Trikset er å kunne rekruttere blant alle. Det er jo da du får tak i de flinkeste. Og nå ser vi at jentene gjør det bedre enn guttene på skolen. Så egentlig burde kanskje kvinneandelen bli enda høyere. Men vi får se, sier han.