Mener Europa er akterutseilt: – Et gamlehjem

Politikerne er for trege og til tider selvtilfredse, mener Europas tidligere sentralbanktopp. – Større barriere enn USAs toll, sier Kjersti Haugland.

Hovedfabrikken til den kriserammede stålprodusenten Thyssenkrupp i Duisburg, Tyskland tidligere i år. Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Denne uken er det ett år siden tidligere sjef for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, ropte varsko om europeisk økonomi og konkurransekraft i en mye omtalt rapport oppkalt etter ham selv.

Der hevdet han at Europa er forbikjørt både økonomisk og digitalt av blant annet Kina og USA, og at kontinentets konkurransekraft trenger et kraftig løft.

365 dager senere er situasjonen blitt vanskeligere, ifølge Draghi.

Treghet og frustrasjon

Alt er likevel ikke nattsvart i Europa, ifølge den tidligere sentralbanktoppen.

På «noen områder» har det vært utvikling, mener han. Blant annet er det lansert strategiske prosjekter for å sikre tilgangen på kritiske mineraler, og investeringene til forsvar har økt kraftig.

Samtidig uttrykker innbyggere og bedrifter i Europa en «økende frustrasjon» over at det går sakte fremover, ifølge Draghi.

Tidligere statsminister i Italia og president i Den europeiske sentralbanken Mario Draghi evaluerte tirsdag hvordan Europa har jobbet med å fremme vekst og konkurranseevne. Bildet er fra en annen anledning. Foto: FREDERICK FLORIN / AFP / NTB

– De ser at vi ikke klarer å matche endringshastigheten andre steder. De er klare til å handle – men frykter at regjeringene ikke har forstått alvoret i øyeblikket, sa han på en pressekonferanse tirsdag, og la til at treghet blir altfor ofte unnskyldt og til tider minner om «selvtilfredshet».

– Å fortsette som vanlig er det samme som å gi opp og akseptere å henge etter. En annen vei krever ny fart, skala og intensitet.

Indre barrierer

– Mitt inntrykk er at situasjonen er på linje med et han beskriver, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Hun peker på at EU-kommisjonen har forsøkt å få fortgang i blant annet arbeidet med å forenkle regelverk, som var et av punktene i rapporten.

– De har vist vilje, men møtt motstand i parlamentet. Det er sterke krefter som mener de har gått for langt og som har kritisert dem for sololøp.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie. Foto: Adrian Nielsen/E24

Hauglands inntrykk er likevel at «det går i riktig retning».

– Men det går fryktelig sakte. Vi har definitivt sett økte investeringer i forsvar i EU-landene, og samferdsel særlig i Tyskland, men man har kommet en liten vei med hensyn til å bygge ned handelsbarrierer mellom landene, sier hun.

Sjeføkonomens utsagn underbygges av en funn i en fersk studie gjennomført av Europaparlamentet og Det europeiske innovasjonsrådet EPICEPICEuropean Policy Innovation Council.

11,2 prosent av 383 anbefalinger har blitt gjennomført, ifølge en ny «Draghi-indeks»«Draghi-indeks»The Draghi Observatory and Implementation Index. Den er blitt laget for å måle hvordan EU leverer på den ambisiøse reformplanen skissert i rapporten.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) tilsvarer hindringer i EUs indre marked 44 prosent toll på varer og 110 prosent toll på tjenester.

– Det er en større barriere enn de amerikanske tollsatsene, sier Haugland.

– Handlingsrommet er knapt

For et år siden anslo Draghi-rapporten at Europa hadde behov for opptil 800 milliarder euro i ekstra årlige investeringer for å nå målene den satt opp.

Nå har Den europeiske sentralbanken (ESB) jekket opp anslaget til nesten 1.200 milliarder euro.

– Det finanspolitiske handlingsrommet er knapt, understreket Draghi, som også har vært italiensk statsminister, tirsdag.

Selv uten de nye utgiftene påpekte han at EUs offentlig gjeld er anslått å øke med 10 prosentpoeng i løpet av det neste tiåret og nå 93 prosent av unionens bruttonasjonalprodukt (BNPBNPEn vanlig indikator for økonomisk aktivitet, og måler summen av alle varer som produseres i et land i løpet av et år).

Eks-sentralbanksjefen forsvarte likevel oppfordringer fra enkelte medlemsland om å tillate felles gjeldsopptak. Han mener også det er behov for å samkjøre statlig støtte innad i EU og opprette et slags «hurtigspor» for å gjennomgå konkurranseregler.

I august sa Draghi at EU ikke lenger kan tro at en stor økonomi er det samme som global makt og innflytelse.

– Dette året vil bli husket som året da denne illusjonen forsvant, sa han under en tale i den italienske byen Rimini, ifølge Bloomberg.

Vil ikke ha det

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det er kulturen i Europa som hindrer konkurransekraft og vekst.

– Europa blir verdens hyggeligste sted å bo. Det blir en blanding av et gamlehjem, folkemuseum og et hyggelig sted for folk som har lyst til å kose seg, sier han.

Mens USA og Kina tiltrekker seg arbeidskraft med høye lønninger og nye industrier, er Europa akterutseilt, ifølge Andreassen.

– De nye industriene er utrolig avhengig av humankapital, mer enn om staten bygger noe eller om noen fagforeninger involverer seg. Det er de talentfulle menneskene, kall det næringslivets Erling Braut Haaland’er, som driver frem utviklingen.

– I Kina har de noe som heter 996. At du jobber fra klokken ni om morgen til ni om kvelden, seks dager i uka. Sånn er det ikke i Norge, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Eika-økonomen mener Europa i bunn og grunn ikke ønsker en lignende utvikling.

– Jeg vil heller bo i Europa enn i USA eller Kina, men vi har en type ideologi som ikke fører frem. Vi vil ikke ha så store inntektsforskjeller eller at folk jobber 70 timer i uka. Vi vil ikke ha den type rå kapitalisme, og i hvert fall ikke den kommunismen som er vinnende i dette spillet, sier han.

– Hvordan tror du utviklingen blir videre for europeisk økonomi?

– Nei, det blir lav økonomisk vekst, men det er vel... Jeg er veldig glad i Italia. Jeg er ofte i Roma, og etter 2000 år med kontrollert forfall er det fortsatt en av verdens beste byer å bo i. Men jeg har ikke noe tro på Europa, nei, som høyteknologisk område.