Budsjettvaskingen vil endre våre lommebøker

TUTTIFRUTTI VENTER: Jens Stoltenbergs budsjett skal nå gjennom en vaskemaskin. Foto: Gøran Bohlin / VG

Nå skal statsbudsjettet gjennom tuttifruttis vaskemaskin. Det kan bli røft. Vanlige folks lommebøker ligger i potten.

Dette er en kommentar

Årets budsjettforslag slår inn i folks lommebøker.

Forslaget endrer neppe Norges Banks rentesetting vesentlig. Det betyr mye, når boliglånet er den suverent største månedlige utgiftsposten for mange.

Samtidig må de med bildrømmer, bla opp vesentlig mer i 2026. Både for elbiler – og for biler med forbrenningsmotor.

Folk flest vil også betale litt mindre i skatt. Men vi ser en vri fra et sedvanlig mønster her. Høye inntekter kommer i kroner best ut. Og den aller laveste inntektsgruppen får en ørliten skatteøkning.

Lettelse i elavgiften vil på sin side bidra til at strømutgiftene reduseres.

Alt i det lille utvalget beskrevet over kan samtidig være feil.

For sjelden har det vært tydeligere at dette bare er et budsjettforslag. Det statsbudsjettet finansminister Jens Stoltenberg har lagt frem onsdag, er bare et utkast.

Utkastet kan bli markant endret. Dermed kan dette også slå ganske så annerledes i folks lommebøker, enn det nå ser ut til.

Hele fire tuttifruttituttifruttiEt kallenavn på de rødgrønne partiene som sammen med Arbeiderpartiet danner et stortingsflertall: Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. -partier må til for at Arbeiderpartiet oppnår flertall i Stortinget. Partiene skal nå vaske dette utkastet kraftig i vaskemaskinen. Med strøssel.

Ja, dette er mer enn uforenlige syn på olje eller naturvern. Selv når det handler om skatt, kroner og øre, kan det bli vanskelig å få disse sprikende rødgrønne staurenesprikende rødgrønne staureneÅ bære sprikende staur er et språklig bilde på å skulle holde sammen noe som lett vil falle fra hverandre. Kjent brukt av statsminister Per Borten, da hans borgerlige koalisjonsregjering trakk seg i 1971.  samlet.

Senterpartiet har alt onsdag satt kaffen i halsen.

For et drøyt svangerskap siden satt partiet i regjering med Ap. Nå er mye av deres gamle politikk borte i budsjettdokumentene. SP truer med å nekte å forhandle.

Budsjettforslaget må smøres godt om vår forrige finansminister, SP-leder Trygve Slagsvold Vedum, igjen kan dra frem sin kjente latter. Nå ser det mest ut som han tenker på slagsmål.

Og selvsagt vil heller ikke SV, Rødt eller Miljøpartiet De Grønne avspises med småpenger.

Budsjettforslaget i seg selv er samtidig ikke ideelt innrettet for så brede og kostbare forhandlinger. Det kan ikke kalles spesielt forhandlingstaktisk.

Arbeiderpartiet er nå finanspolitisk ansvarlig. Og faktisk er det inne en god del reelle kutt denne gang.

Det er vi ikke godt vant med blant moderne regjeringer. Vanligvis er det mest snakk om hvem som får mer mest.

Regjeringen bruker likevel mye penger.

I budsjettforslaget brukes 2,8 prosent av Oljefondet – ikke langt unna de maksimale nivåene på 3,0 prosent som handlingsregelen legger opp til i normalår.

Fordi Oljefondet de siste årene har est voldsomt ut, kan en regjering nå bruke langt mer oljepenger. Men det bør slett ikke være noe mål å stange i taket.

Hadde regjeringen holdt enda mer igjen onsdag, kunne de også i prinsippet stilt sterkere i Stortinget. Nå er handlingsrommet begrenset, inn i det som kan bli beintøffe forhandlinger.

Svaret på hvorfor det blir slik, ligger delvis i forsvar og Ukraina. Mye penger bindes opp av det som er viktige og nødvendige økninger. Her er den tverrpolitiske enigheten bred.

Et regjeringsparti har vel heller aldri ignorert et stortingsvalgår. Ett eksempel nå er Norgespris. Uten dette grepet på nyåret, er det ikke sikkert Arbeiderpartiet ville vunnet valget.

Det som gir folk i Sør-Norge mer trygghet for strømregningene, startet opp i oktober. Neste år vil kostnaden ligge der hele året. Dette grepet alene er nå beregnet å koste 11,5 milliarder kroner i 2026.

Dessuten var budsjettforslaget så godt som ferdigsnekret lenge før valgdagen. Arbeiderpartiet kunne ikke på sensommeren vite sikkert at de måtte lene seg på hele fire rødgrønne partier for å oppnå flertall.

Fremover vil det hjelpe statsminister Støre at de fire andre partiene alle pekte på ham som statsminister. Før valget.

I forhandlingene som nå venter, kan det også trolig gjøres grep som demper den formelle pengebrukveksten. Mer i utbytte fra statsselskaper, eller forsinket innføring av nye tiltak, har reddet handlingsregelen og sene nattlige forhandlinger på Stortinget før.

Det bør går også an å flytte på mye penger og prioriteringer, uten å faktisk bruke mer. Ved å justere på hvem som får hva i skattelette eller avgifter, for eksempel.

Men reelt sett blir det ikke billig, dette her. Og våre lommebøker er så definitivt med i potten det nå skal forhandles om.