Skattelotteri: – Som en Simpsons-episode

Fra neste år vil regjeringen gi 100.000 unge et arbeidsfradrag for å se om det kan få flere av dem i jobb. Ulrik Leskovsky sier han gjerne deltar, men synes forsøket er «håpløst tullete».

KULTURSTØTTE: Filmskaper Ulrik Leskovsky er en av mange studenter som kan bli påvirket av arbeidsfradraget. Han hadde håpet å se mer kulturstøtte i statsbudsjettet. Foto: Leon Hubrecht Geuze

Forsøket, gjerne omtalt som skattelotteri, starter neste år, bekreftet regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet onsdag. Rundt 100.000 unge som er født mellom 1991 og 2006, trekkes tilfeldig ut. Disse skal få et arbeidsfradrag på inntil 125.000 kroner, noe som gir inntil 27.500 kroner i lavere skatt.

Blant universitetsstudenter som E24 møter på Blindern i Oslo, er meningene delte om hvorvidt dette er en god idé:

– Lotteriet synes jeg er helt håpløst tullete, som en sånn «Simpsons-episode», mener Ulrik Leskovsky, som studerer lingvistikk.

Han mener det finnes mer demokratiske og rettferdige løsninger enn et slikt forsøk.

– Ideen kan jeg skjønne, men når det settes ut i praksis, blir det dumt.

Behov for kunnskap

Leskovsky mener det er som om fire stykker har brukket armen, og så trekker man lodd om hvem som får gratis hjelp.

– Altså, hvis de leter etter noen som melder seg til å være en del av de hundretusen testerne, så står jeg jo her, sier han.

Regjeringen begrunner forsøket med at det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske incentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltagelse.

Statsvitenskapsstudenten Emilie Kaland stiller seg positiv til arbeidsfradraget.

– Jeg synes det er et veldig bra og spennende forslag. Litt mer kreativitet i politikken, og det at man tør å gjøre ting er noe jeg har savnet, sier hun.

– Jeg håper jeg blir plukket ut, men skulle jeg ikke bli det, så hadde det også gått fint.

KLIMA: Å se klimatiltak i statsbudsjettet var svært viktig for Emilie Kaland. Hun mener AP ikke har diskutert dette gjennom valgkampen i det hele tatt. Foto: Leon Hubrecht Geuze

Likebehandling i skattesystemet

Eivind Furuseth, instituttleder for rettsvitenskap og styring ved BI, har tidligere uttalt seg skeptisk til arbeidsfradraget.

– Et lotteri passer dårlig i skatteretten generelt. Det skal være likhet i loven. Om noen betaler mindre skatt, må andre betale mer. Om vi skal opprettholde velferdsstaten, blir dette feil, sa Furuseth til E24 i august.

Også LO har advart mot forsøket. De mener likebehandling i skattesystemet må prioriteres.

I motsetning til dette mener regjeringen at økningen i antall unge som mottar langvarige helserelaterte ytelser, og som faller ut av arbeidsmarkedet, gir saklig grunn til å forskjellsbehandle.

NHH-professorene Guttorm Schjelderup og Jarle Møen (som også er leder og nestleder for NoCeTNoCeTNorwegian Centre for Taxation ved Norges Handelshøyskole. ), har tidligere uttrykt støtte til arbeidsfradraget.

– Om noe, bør det være mindre problematisk å eksperimentere med økonomisk belønning for friske mennesker enn å eksperimentere med nyutviklede medisiner på syke mennesker, skrev Møen og Schjelderup i sitt høringssvar, ifølge FriFagbevegelse.

Også Unio har tidligere uttrykt støtte til arbeidsfradraget.

Tvilsom

Ask Grelland Holte, som studerer offentlig administrasjon og ledelse, mener at bakgrunnen for arbeidsfradraget kanskje er litt tvilsom.

JOBB OG STUDIE: Ask Grelland Holte forteller at han opplever det som uproblematisk å kombinere jobb og studier, men understreker at dette ikke nødvendigvis gjelder for alle studieretninger. Foto: Leon Hubrecht Geuze

– Jeg støtter nok det forslaget står for i bunn og grunn, men man treffer kanskje ikke de som trenger det. De er jo kanskje ikke i jobb med det første, for eksempel de som har et tungt studium, sier Holte.

De uheldige 92 prosent

Det er også andre områder i statsbudsjettet som påvirker studenter. Studiestøtte og studentboliger er to av disse områdene.

Pengene fra Lånekassen ikke holder ikke tritt med prisveksten.

Regjeringen vil justere satsene for lån og stipend i Lånekassen med 2,1 prosent fra studieåret 2026–2027. Samtidig som regjeringen anslår at prisveksten blir 2,8 prosent i 2025.

Kutt i antallet nye studentboliger

Tilskuddssatsen til studentboliger ble økt til 40 prosent etter budsjettforliket i fjor.

Nå vil regjeringen midlertidig kutte antallet nye studentboliger som får støtte, fra 3050 til 2000. Ifølge regjeringen skyldes dette at studentsamskipnadene ikke har kapasitet til å starte flere byggeprosjekter i 2026.

Tilsagnsnivået vil være tilbake til 3050 igjen fra 2027, skriver regjeringen.

Når det gjelder det å finne studentbolig i Oslo, sa Ulrik Leskovsky dette på tirsdag.

– Jeg, som leter etter et sted å bo selv, vet at det kan være vanskelig og tøft. Og når man har hodet sitt andre steder, som eksamener, og jeg som også lager film ved siden av, så er det vanskelig å få til å søke boliger og finne et sted å bo ved siden av, forteller han.

Den internasjonale studenten Anders Brekken, som vi også intervjuet på tirsdag, peker på at han selv har ventet i mer enn to år på en studentbolig fra SiO. Han har derfor leid privat i denne perioden.

HELDIGE: Anders Brekken mener at folk i Norge er utrolig heldige som kan klare seg med relativt små lån. Han innrømmer at dette kanskje er en litt kontroversiell mening, men peker på forholdene i USA, der han selv vokste opp, som en tydelig kontrast. Foto: Leon Hubrecht Geuze

– Studenter må ha råd til å betale leie, og samtidig ha noe overskudd for å stimulere økonomien ved å gå på utesteder og rett og slett gjøre ting som studenter gjør, sier Brekken.