Mektige matkvinner

I lang tid var kjøkkenet kvinnens domene – så lenge døren var lukket og arbeidet var gratis. Men i det øyeblikket grytene ble til gull og matlaging ble et yrke, var det menn som dominerte på feltet.

I de fleste bransjer, som restaurantbransjen, er det fortsatt en overvekt av menn i ledelsen. På disse spisestedene i Oslo er dette et unntak.

I en alder av bare 28 år, har kokken Ivy Tabuno Solheim åpnet en restaurant som trolig må være den første til å kombinere mat fra Molde i Norge og Manila på Filippinene. Tabuno åpnet dørene i august, og Solheim innrømmer at hun var ganske så stresset da.

– Jeg var ikke stresset for å lage mat, for det vet jeg at jeg kan, men jeg hadde en frykt for å ikke klare å fylle mer ett eller to bord på en kveld, forteller hun.

Den bekymringen skulle raskt vise seg å være totalt unødvendig, for etter kun to måneder hadde den ny-moderne norsk-filippinske restauranten over 200 mennesker på venteliste. Men alt til sin pris, for  det er mye som har blitt ofret på veien for 28-åringen.

– Jeg har gått glipp av masse fordi jeg har jobbet så hardt. Jeg arbeider 10-12 timer hver eneste dag. Det er ikke bærekraftig for oss kvinner i lengden, hvis man ønsker å stifte familie og få barn for eksempel, sier moldenseren.

I løpet av de ti årene Solheim har jobbet i bransjen, har hun kun hatt én kvinnelig kjøkkensjef. En merkverdig forskjell på kvinnelige og mannlige sjefer, er måten hun blir snakket til, kan hun fortelle:

– Vi kokker blir på en måte trent opp som soldater, vi blir veldig pliktoppfyllende. Men jeg har merket at mannlige kjøkkensjefer gjerne snakker til meg med en mildere tone.

I restaurantbransjen er ikke kjønnsfordelingen i nærheten av likestilt helt ennå. Solheim kan telle på bare to hender hvor mange kvinner hun har jobbet med i løpet av sin karriere som kokk.

– Det er kanskje ti av over hundre kollegaer som har vært kvinner.

Solheim tror grunnen til at få kvinner tar steget inn på restaurant-kjøkkenet, skyldes hvordan bransjen ble promotert i starten. Yrket skulle være tøft og var preget av en Rock ‘n’ roll-stemning, men at det er et yrke som krever mye av deg, legger hun ikke skjul på.

Solheims oppfordring til andre kvinner som ønsker å jobbe som kokk er sterk: «Bare gønn på!».

– Vi lever i et av verdens rikeste land. Det er ingen som stopper oss fra å følge drømmen her, bortsett fra oss selv, forteller 28-åringen.

Etter ti år med nesten helt flat kurve i kjønnsbalansen, har de nye reglene for kjønnskvotering ført til store endringer. Bare det siste året har fordelingen mellom kvinner og menn i norske bedriftsstyrer blitt mye jevnere, i følge Statistisk sentralbyrå.

På ti år hadde kjønnskvoteringen kun økt med 2,5 prosent, men etter de nye reglene ble innført, har økningen det siste året vært på hele 10 prosent.

I følge seksjonssjef i SSB, Erik Fjærli, ville det tatt 45 år å få til samme utvikling med de gamle kvoteringsreglene.

Men tallenes tale bekrefter at det fortsatt er gutta som sitter med makta i restaurantbransjen i Oslo. Kvinneandelen blant daglige ledere i AS-selskaper, som Tabuno, Koie og Ostebutikken er, ligger på 20 prosent.

Med andre ord er bare en av fem toppsjefer i slike bedrifter i hovedstaden kvinne.

– Det er for få – og utviklingen går for sakte, mener kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (AP).

Hun legger vekt på at vi har felles ansvar, fordi det er i alles interesse at makt fordeles mer rettferdig.

– Bedriftene har et helt avgjørende ansvar her. Det er de som rekrutterer, fastsetter lønn og utvikler talenter. Jeg mener at de burde trå mye hardere på her, påpeker hun.

Det siste året har ramen-restauranter trendet i hovedstaden. For Kelin Doan Hepsø er dagene hektiske som daglig leder av de to travleste Koie Ramen-resturantene i Oslo.

Da Hepsø kom til Norge for åtte år siden, trengte hun en inntekt. Hennes egentlige utdanning var innenfor regnskap og finans, men uten å kunne språket, var det få jobber for henne på det feltet.

– Da begynte jeg å jobbe som kokk og vaskehjelp i en restaurant for å tjene penger.

Tiden gikk og Hepsø var klar for nye utfordringer. Det var ikke nok for henne å kun lage mat lenger, hun ønsket å gjøre mer. Da valgte hun å søke seg til lederrollen. Koie er åpen hver dag, og for Hepsø er den største utfordringen det hektiske tempoet.

– Du må være på 24/7, forteller hun.

Men det er ikke bare jobben som tar opp tiden til Koie-sjefen. For tre år siden ble hun mamma for første gang, og tre-åringen har vært med på hele reisen – et Koie-barn.

– Da jeg var seks måneder gravid stod jeg fortsatt å jobbet på kjøkkenet, sier hun.

Det har blitt mange sene kvelder på jobb for Hepsø, og med barn å ha omsorg for, jobber hun hele tiden 200 prosent, ifølge seg selv.

– Jeg får ofte høre fra familien at jeg jobber for mye, men det er fordi jeg er så stolt av min jobb.

Fagdirektøren i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lars Kolberg blir ikke overrasket over det han hører. På hjemmebane tar kvinner fortsatt i større grad ansvar, bruker mer tid på arbeid i hjemmet.

– Her skiller restaurantbransjen seg ut ved at det er flere menn i en jobb hvor det er typiske kvinnedominerte arbeidsoppgaver, forteller han.

Koie-lederen mener det ikke burde være noe forskjell på om du er mann eller kvinne i bransjen. Hun understreker viktigheten av å ha en kvinnelig leder med barn å se opp til:

– I en bransje med få mødre, er det også viktig for meg å vise til andre at: «Oi, det er faktisk mulig».

Det er klart at det er ingen andre enn oste-elskeren og Grünerløkka-patrioten, Ingvild Rønneberg Kopperud som står bak dørene til Ostebutikken på Løkka. Sammen med Rafael Ardite Moreno tok de over Birkelundens lille franske ostebutikk for 12 år siden.

Da lederen ble spurt om hun noen gang har vært redd for at ting ikke skal gå som planlagt, svarte hun at det har hun ikke hatt tid til å tenke på, hun har jo vært for opptatt med å jobbe. Men hun kan innrømme at det har vært tider hvor ting har vært tøffere.

– Særlig da Covid kom var jeg ganske usikker på hvordan bedriften ville gå, sier hun.

Bare 22 år gammel ble Rønneberg daglig leder før første gang i bransjen – på en burger restaurant. 

– Jeg var veldig skoleflink og hadde egentlig tenkt at jeg skulle bli lærer eller noe «ordentlig», forteller hun.

Men etter en toårig seiltur på Christian Radich, hadde den tanken forandret seg. Det tok ikke lang tid etter at hun hadde kommet hjem igjen før hun fant seg til rette i en barjobb.

Kopperud er mor til tre stykker, og det har hun vært halve sin karriere. Da de tok over Ostebutikken, var barna hennes kun 4, 6 og 8 år.

– De pleide å sitte og jobbe med leksene sine der, forteller hun og peker mot bordene i hjørnet av restauranten.

Eieren tror det er en fin balanse at det er både en mann og en kvinne som drifter plassen, og forteller at menn og kvinner ser litt forskjellig på ting.

I Ostebutikken er lønnen lik uavhengig av kjønn, og i likhet med Hepsø, mener Kopperud at det ikke burde spille noe rolle om du er mann eller kvinne.

– Håper ikke kjønn har noe å si på den måten, det har det hvert fall ikke her.

Det Kopperud synes er best med hverdagen er å være sin egen sjef – da kan hun bestemme helt selv om hun for eksempel skal ha ketchup eller ikke i restauranten.

– Nei, ler hun, men vi har veldig mye god sennep.