Manndomsprøven

1 month ago 11

Klokken er halv åtte på kvelden. Solen henger lavt over Sveriges største innsjø Vänern.

På en liten kolle, med utsikt over jordene, sitter 15 år gamle Halvor Gjems musestille. I kikkertsiktet ser han en rådyrbukk spisse ørene 90 meter unna.

Har den fått ferten av ham?

Nå må alt skje presist og raskt. Halvor trekker pusten, pekefingeren presser forsiktig på avtrekkeren.

Så smeller det.

I Norge er han for ung til å felle storvilt, men i Sverige er det tillatt med voksen ledsager.

Så langt har det bare vært småviltjakt på Halvor, men denne helgen er det rådyrbukken som skal til pers. Derfor har han reist over grensen med onkel Knut Arne Gjems (44) og brødrene Johan (18) og Harald (14) for å jakte drømmen.

For Halvor blir dette en slags manndomsprøve – med onkelen ved sin side.

Helt fra han gikk i bleier, har Halvor hatt et nært forhold til naturen.

– Jeg synes det var veldig morsomt med jakt fra jeg var gørliten. Det var ikke alltid pappa ville ha meg med når han skulle ut. Så da ble jeg sint og grein og skrek til han lot meg bli med likevel.

Kvelden før jakten starter, drar Halvor ut sammen med onkelen for å speide i terrenget. Plutselig spretter to bukker og ei geit ut av åkeren og over veibanen uten å ense hverken biler eller folk.

Det er paringstid, og dyrene vil formere seg. Den brunstige geita er det eneste bukkene er opptatt av, en adferd som fører til mange påkjørsler på denne tiden av året.

Fra baksetet i bilen observerer Halvor flere dyr. Rådyrene stikker opp som små tårn i åkeren, og en høyreist elgku med kalv gresser dovent i horisonten.

Jaktterrenget ser ut til å ha rikt med vilt. Det lover godt for morgendagen.

Halvor er spent.

Han er født inn i en slekt av jegere fra Grue. Oldefar Haakon Gjems er kjent for å ha skutt bjørnen som står utstilt på skogmuseet på Elverum.

Onkel Knut Arne er leder i Norges Jeger og fiskerforbund. Han eier også hytta de bor i, og har jaktrett i området.

Mørket faller på utenfor det lille røde annekset som Halvor deler med brødrene, men han har trøbbel med å sovne. Forventninger og adrenalin holder 15-åringen våken.

For å få timene til å gå skroller han på mobilen. Vær og vind. Snapchat og TikTok.

Til slutt vinner søvnen.

Halv fire går alarmen på mobilen. I løpet av få minutter står Halvor og brødrene klare, i kamuflasjemønstrede jaktklær fra topp til tå.

Halvor henger lysegrønne lokkefløyter rundt halsen og snører på seg støvlene.

Det er nå det gjelder.

I grålysningen går onkel Knut Arne gjennom planene for morgenjakten. Utstyret sjekkes. Magasinet lades. Sikkerheten står i høysetet. Onkelen gjentar rutinene tre ganger.

– Tenk på kulefang og bakgrunn. Vær oppmerksom på avstanden. Og ikke ta av sikringen før det skal skytes.

Halvor er konsentrert om oppgaven som venter. Han ser flere dyr, men avstanden er for stor og dyrene beveger seg i feil retning.

Rett før de gir seg, tikker en gladmelding inn fra storebror Johan. Han har felt en bukk. Det er jo noe.

Men for Halvor blir morgenjakten dessverre resultatløs.

De skal ikke ut igjen før nærmere solnedgang. Så Halvor og brødrene slår i hjel tiden så godt de kan med kortspill, bading og grilling.

Rådyrbukken som storebror Johan felte timer tidligere, undersøkes og fotograferes.

Men det er vanskelig å konsentrere seg. Det eneste Halvor vil, er å komme seg ut i terrenget igjen.

Kvelden kommer, og onkel Knut Arne stopper bilen noen hundre meter fra stedet han har blinket ut som standplass. En liten kolle med god utsikt i alle retninger.

De lister seg langs en traktorvei i skogbrynet. Forsøker å lage så lite lyd som mulig.

Rådyrbukken hører godt. Luktesansen er det heller ikke noe å si på, men vindretningen er gunstig i kveld.

Det blåser svakt over jordene og mot jegerne.

Det er rett før de når standplassen at Halvor oppdager bevegelsen til høyre i kornåkeren, rundt 90 meter unna.

Rådyrbukken reiser hodet oppmerksomt. De store ørene søker i alle retninger.

Men bukken blir stående.

Halvor setter seg forsiktig ned i det høye gresset, justerer kikkertsiktet og tar ladegrep.

Noen sekunder senere smeller skuddet.

Dyret faller til bakken.

– Ja, han er dau, sier 15-åringen småskjelven og tydelig stolt.

Halvor har skutt sin første rådyrbukk. Onkel strekker ut neven og gratulerer.

Halvor tar av seg jaktluen og kneler ved rådyrbukken som ligger livløs i gresset. Skuddet har truffet midt i hjerte- og lungeregionen, dyret er blitt drept momentant.

Knut Arne river av en gresstust, stryker den over det blodige skuddsåret og fester den i jaktluen til Halvor. Tradisjon.

– Det er viktig å vise respekt for dyret. Du har tross alt tatt et liv, sier Odd Arne.

– Du skal ta seg tid til å tenke over situasjonen og være takknemlig for det naturen gir oss. Rådyrene er noen av de vakreste skapningene i skogen. Gud må ha hatt en god dag da han skapte dem.

I skogholtet blir rådyrbukken skåret opp og vommet. Restene legges igjen i terrenget, til festmåltid for rev og andre kjøttetere.

Skrotten drar Halvor med seg gjennom åkeren og bort til bilen. I morgen skal dyret parteres og vakuumpakkes.

Jakten er over. Halvor har skutt sin første bukk.

Det blir sikkert ikke den siste.

Fakta om jakt i Norge

Ifølge tall fra Norges Jeger- og Fiskerforbund er det mer enn 40.000 nordmenn som jakter rådyr.
Mer enn 200.000 nordmenn har bestått jegerprøven.
3,5 prosent av jegerne er under 20 år. I sesongen 2023–2024 var det flere unge under 20 år som tok jegerprøven enn noen annen aldersgruppe.
Fra fylte 16 år kan du delta i opplæringsjakt på storvilt. Fra du er 18, er det lov å jakte på egen hånd.
Norges Jeger- og Fiskerforbund står sterkt i Norge. Forbudet har aldri hatt flere medlemmer siden det ble startet for 153 år siden og teller i dag 123.000 jegere.
Nesten 20.000 av medlemmene er kvinner. Norge er det landet i Europa med flest kvinnelige jegere.
Akershus, Trøndelag og Innlandet er de største jaktfylkene i Norge, målt i antall jegere.

Tips meg