«Månedens viktigste tall» på vei: – Arbeids­markedet er det viktige nå

Skal det bli flere doble rentekutt fra USAs sentralbank, må det kommer svake jobbtall, tror sjeføkonom Kjetil Martinsen.

Anleggsarbeidere hjelper til med å dirigere trafikken ved et byggeprosjekt på Manhattan i New York. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

Denne uken er det knyttet stor spenning til de amerikanske jobbtallene som kommer på fredag.

Den viktige rapporten «nonfarm payrolls» inkluderer blant annet jobbveksten og arbeidsledigheten i verdens største økonomi. Førstnevnte omtales tidvis som «månedens viktigste tall».

– Fed og PowellFed og PowellUSAs sentralbank Federal Reserve (Fed) og USAs sentralbanksjef Jerome Powell har gjort det veldig tydelig at arbeidsmarkedet er det viktige nå, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.

Arbeidsledigheten i USA har økt de siste månedene. Den var oppe på 4,3 prosent i juli, før den falt litt igjen til 4,2 prosent i august. Jobbveksten har svingt, men ligger generelt på lavere nivåer enn tidlig i 2024. I august ble det skapt 142.000 nye jobber.

Analytikerne venter at septembertallene skal vise en ledighet som holder seg på 4,2 prosent, og en ganske stabil jobbvekst på 146.000 nye jobber, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

– Flere indikatorer peker i retning av en nedkjøling, og så er spørsmålet hvor fort det går. Det vil være avgjørende, sier sjeføkonomen.

Dobbelt rentekutt

Arbeidsmarkedet og prisveksten er de to viktigste tingene for USAs sentralbank (Fed) når renten settes.

Nå har prisveksten kommet mye ned, og begynt å nærme seg målet om inflasjon på to prosent. Arbeidsmarkedet har derfor blitt viktigere for sentralbanken, har en rekke økonomer påpekt.

For halvannen uke siden kom det første rentekuttet i USA på fire år, da Fed slo til med et dobbelt rentekuttdobbelt rentekuttDet mest vanlige er at sentralbanker setter renten opp eller ned med 0,25 prosentpoeng, og kalles enkle kutt eller hevinger. Endringer på 0,5 prosentpoeng kalles derfor doble. på 0,5 prosentpoeng. Renten i USA ligger nå på intervallet 4,75–5 prosent.

– Skal vi få flere dobbeltkutt, må vi se ganske svake arbeidsmarkedstall. De må være tydelig på en svakere bane enn det Fed så for seg i september, tror Martinsen.

I sine prognoser anslo sentralbanken ledigheten til 4,4 prosent mot slutten av både 2024 og 2025.

– Normalisering

Martinsen mener det amerikanske arbeidsmarkedet nå «er inne i en interessant periode». Han peker da blant annet på at man ser en økt arbeidsstyrke som gir større tilbud av arbeidskraft, og produktivitetsvekst. Dette tilsier at lønnsveksten og presset i arbeidsmarkedet skal bli lavere, forklarer han.

Sentralbanken ser nå mot å redusere nedsiderisikoen for arbeidsmarkedet og sikte mot den mye omtalte «myke landingen» for økonomien, forklarer sjeføkonomen.

– Det er hele tiden nedkjøling og normalisering av økonomien det er snakk om, og ikke en svakere utvikling enn det.

– Rentekuttene kommer til å komme, det er bare spørsmål om hvor fort de kommer og hvor mange det blir. Fed snakker om et normalt rentenivå, og ikke lavere, sier Martinsen videre.

Prisveksten i eurosonen

Det står også flere andre tallslipp og begivenheter på den økonomiske kalenderen.

I Norge slippes det boligpristall på torsdag. Det kommer aktivitetstall fra Kina tidlig mandag. Senere mandag skal både USAs sentralbanksjef Jerome Powell og Christine Lagarde, sjef for Den europeiske sentralbanken (ESB), holde taler.

Prisveksten i eurosonen er likevel det viktigste utenom de amerikanske jobbtallene, mener Martinsen.

– Kommer KPI-tallene for Europa som helhet inn på den svake siden, øker det helt klart sjansen for at ESB fortsetter rentekuttene, sier sjeføkonomen.

Inflasjonen i eurosonen er ventet å dempe seg til 1,9 prosent på årsbasis i september, ifølge estimatene Bloomberg har hentet inn fra analytikere. KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra mat, energi, alkohol og tobakk. Sentralbankene er i utgangspunktet mest opptatt av kjerneinflasjonen. er ventet å falle til 2,7 prosent.

Martinsen har merket seg «heller svake» inflasjonstall fra store økonomier som Frankrike og Italia, som kom allerede før helgen. I tillegg kom det den siste uken «ganske svake» tall for den økonomiske aktiviteten i eurosonen, i form av mandagens PMI-tall.

Den europeiske sentralbanken har allerede satt ned renten to ganger i år til 3,5 prosent, senest med rentekutt i oktober. Markedet priser per nå inn rundt 80 prosent sjanse for at ESB fortsetter å sette ned renten på det neste møtet i midten av oktober.