LO ber regjeringen komme på banen: Norges Bank trenger krone-hjelp

Torsdag nådde den norske krona nivåer vi ikke har sett siden starten på koronapandemien.

Mange trodde rentetoppen var nådd. Men kanskje ikke? Nå er det flere økonomer som lurer på om vi vil se en renteheving til høsten – nettopp for å styrke krona.

Dette er sjeføkonomen i LO, Roger Bjørnstad, sterk motstander av. Han viser til den høye gjelda til nordmenn, som gjør at en enda høyere rente vil svi hardt.

– Skal vi liksom gå over til en slags valutakursstyring med renta? Det vil være svært skadelig for norsk økonomi, norske bedrifter og norske husholdninger, sier han til NRK.

Bjørnstad hevder at den svake kronekursen skyldes internasjonale forhold som den norske rentesettingen ikke har særlig innvirkning på.

Han underbygger påstaden med å vise til Sverige, hvor de like før sommeren satte ned renta, og i skrivende stund har en noe sterkere kronekurs enn i Norge.

Derfor tar han heller til orde for at Norges Bank skal kunne få ta i bruk flere andre verktøy enn bare renta i sin pengepolitikk.

– Å forsvare kronekursen uten å ta i bruk andre virkemidler virker veldig rart for meg, sier Bjørnstad.

Han mener vi bør vurdere å ta Oljefondets penger i bruk for å kjøpe norske kroner, og med det styrke kronekursen.

Også valutatrader Tor Vollaløkken mener det kan være en idé, skriver Dagens Næringsliv.

Forslaget får sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, til å steile. Hun slår ring om Norges Banks mandat og oppgave, og er klar på at det bør ligge fast.

Hun får støtte av Nordeas valutastrateg Ole Håkon Eek-Nielsen.

Ut mot lang tradisjon

Bjørnstad kommer på sin side med en tydelig oppfordring til Støre og co.:

– Jeg vil be regjeringen sette i gang et arbeid for å utrede hvordan den pengepolitiske forskriften skal se ut, hva som skal være vektleggingen til Norges Bank i en helt annen tid enn da inflasjonsmålet ble utarbeidet.

Siden 2001 har mandatet til Norges Bank ligget fast. Norges Bank har ikke som oppgave å sette renta for å oppnå en viss kronekurs, men for å holde prisveksten på rundt 2 prosent i året.

Men en svak krone gjør det vanskelig, fordi utenlandske varer blir dyrere – og med det bidrar til å presse prisene opp i Norge.

Derfor åpner kronelidelsen for en debatt om mandatet og det pengepolitiske regimet.

Det er Stortinget som bestemmer mandatet til Norges Bank, som i dag først og fremst har ett virkemiddel som kan påvirke kronekursen: Renta.

Sjeføkonom: Nei!

Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB Markets. Hun avviser blankt at politikerne nå skal tukle med Norges Banks mandat og virkemidler.

– Er tiden moden for å endre pengepolitisk regime nå?

– Nei, det synes jeg ikke. Vi har ikke noe bedre alternativ, svarer Haugland.

Å bruke Oljefondet til å kjøpe opp norske kroner for å styrke kursen har hun ingen tro på. Ifølge henne har dette blitt forsøkt uten hell i andre land.

– Det tenker jeg er en særdeles dårlig idé.

Hun mener imidlertid at banken i dag kan gripe inn i valutamarkedet dersom det blir nødvendig.

– Vinteren 2020 at Norges Bank gikk inn og støttekjøpte norske kroner for å stabilisere kursutviklingen som da var rammet av en negativ spiral.

Hun er ikke like bekymret som Bjørnstad når det gjelder bruk av rentevåpenet mot en befolkning med mye gjeld. Tvert imot mener hun norsk økonomi klarer seg overraskende bra med dagens rentenivå.

– Så det er faktisk ikke noe særlig tegn til at økonomien lider sterkt under det rentenivået vi har.

– Bør det være noen grense for hvor svak den norske krona skal kunne bli?

– Jeg tror det er dette nivået vi må regne med å ha fremover. Vi må venne oss til å betale tolv kroner for en euro, fordi norsk økonomi ikke er slik den var for ti-tolv år siden.