Kreftsyke Magnhild (71) utnyttes av kriminelle

Magnhild Rokoengen (71) bor i barndomshjemmet på Vehus i Vennesla. Her drev hun i mange år campingplass med overnattingshytter. Huset, som har sett bedre dager, er kaldt. Fra innerst i stua roper Magnhild Rokoengen at vi bare skal gå inn. Selv er hun svært dårlig til beins. Hun har nettopp fått medisinene sine mot smerter, som hun har på grunn av en kreftsykdom.

Nå er hun forvirret, og fortvilet. Det skjer mye hun ikke forstår noe av:

• Hun skal ha vært ansatt og fått lønn i et selskap hun aldri har hørt om.
• Regninger detter inn i posten, som hun ikke kjenner til.
• Og fra en svensk IP-adresse er det tatt opp banklån i hennes navn.

Nå skal alle ha pengene sine fra minstepensjonisten på Vehus.

– Nei, det har vært helt ubeskrivelig. Det har vært så vondt at jeg har nesten ikke fått sove om natta.

Hun mener noen har klart å stjele hennes bank-id og passord.

– Og det er veldig vondt for meg å tenke på. Hva slags mennesker er det her, er de farlige? Så derfor ringte jeg til politiet, sier 71 åringen.

Falske ansatte?

30 mil unna, på at advokatkontor i Stavanger, sitter bostyrer Trond Geitung- Larsen og pusler sammen puslespillet, der Magnhild Rokoengen er en av mange brikker.

Det hele startet med et helt vanlig oppdrag, fra tingretten i Stavanger i vår. To lokale selskaper var konkurs, fordi de ikke hadde satt av og innbetalt skatt av lønnen til ansatte. Derfor hadde skattemyndighetene slått selskapene konkurs. I det ene selskapet, et holdingselskap, stod det oppført 15 ansatte. I det andre, som var et datterselskap, var det også oppført 15 ansatte. Til sammen var det til skattemyndighetene innrapportert i alt nær 8 millioner kroner i lønn på de til sammen 30 ansatte.

Bostyrers oppgave var å se om kreditorene, i dette tilfellet skattemyndighetene, kunne få igjen noen av sine penger i boet. Deretter skulle bostyreren se om de ansatte hadde lønn og feriepenger til gode, etter konkursene.

Mysteriet startet da bostyrer Trond Geitung-Larsen innhentet transaksjonshistorikk på selskapenes kontoer.

Han oppdaget at det nesten ikke var noen bevegelse på kontoene. Det hadde ikke gått ut noe penger til lønn til de ansatte. Og det var heller ingen inntekter til de to selskapene.

Så startet bostyreren å ta kontakt med de som stod oppført som ansatte.

– Vi fant ut ganske raskt at de fleste vi kom i kontakt med, ikke kjente til selskapet i det hele tatt. De visste ikke at de var ansatte. Flere sa også at de hadde blitt frastjålet sin ID. Så begynte vi å tenke at her er det noe som ikke stemmer, sier Geitung-Larsen.

Billånene

Han hadde en hypotese.

– De ansatte som hadde fått rapportert inn lønn, oppnår jo kredittverdighet hos banker og i butikker. Dette ansettelsesforholdet kan også brukes hos Nav for å få ut ytelser som for eksempel sykepenger, sier Trond Geitung-Larsen.

Han begynte å undersøke hypotesen, ved å se om noen av de ansatte nylig hadde tatt opp lån til å kjøpe bil.

Og det var blink.

– Vi oppdaget at det var en del av de som var registrert som ansatte, som også hadde fått lån til kjøp av bil. De kjøpte mer enn én bil i løpet av en veldig kort periode. Finansiert gjennom en bank. Da fikk vi et bilde av at noen har fått kreditt og lån basert på fiktive inntektsopplysninger. Eller noen som utgir seg for å være de som har fått lån, sier Geitung-Larsen.

I alt 12 biler hadde blitt kjøpt av personer som selskapet hadde ført opp som ansatte, i den korte perioden de to selskapene eksisterte før konkursen.

En av de ansatte bostyreren var i kontakt med, hadde tatt opp lån på to biler, i sitt navn. Han hadde ifølge bostyrer aldri sett bilene. Han sa også at noen har stjålet hans ID.

Han fikk vite at han var ansatt i et av de to selskapene, fordi han tok kontakt med Nav for å få utbetalt dagpenger på grunn av arbeidsledighet. Da sa Nav at han jo var i arbeid, han stod som ansatt i dette selskapet.

Etter det NRK forstår, er det innrapportert lønn på denne personen på rundt en million kroner i et av de to selskapene som nå er konkurs.

NRK har også vært i kontakt med en annen mann, med bakgrunn fra Midtøsten, som står som ansatt i et av selskapene. Han kjenner ikke til disse to selskapene, og sier han i lang tid er blitt utnyttet av et kriminelt miljø, som har stjålet hans identitet. Lån og kreditter er tatt opp i hans navn, forteller han.

Denne mannen ble omtalt i en sak NRK laget i august, der kriminelle tok over selskaper ved hjelp av forfalskning av underskrifter. Han ble plassert inn som styreleder i to av disse selskapene.

NRKs undersøkelser tyder på at denne mannen er troverdig i det han forteller.

Sporene peker mot Sverige

Hjemme på Vehus i Vennesla sitter Magnhild Rokoengen og prøver å forstå hva som har skjedd. Hun har tilhørt et rusmiljø i Vennesla, hun har sonet en kort narkotikadom for besittelse for flere år siden, og hun har hatt en del «dårlige venner». Det er i dette miljøet hun tror at hennes ID har blitt stjålet.

Hun viser oss alle dokumentene hun har, om svindelen hun sier hun er utsatt for. Også for henne er det innrapportert lønn i et av selskapene som nå er konkurs.

NRK har sammen med hennes advokat Petter Dines Olsen prøvd å få oversikt over omfanget av hva hun er svindlet for.

Stikkord er banklån, moteklær, og en byggevarekonto.

Hun har hatt et forbrukslån i en svensk bank. I januar i år ringte hun banken, fordi det månedlige avdraget hun måtte betale på lånet hadde økt med 6000 kroner.

– Hun i banken forteller at grunnen er at jeg jo nettopp har fått økt lånet og fått ut mer penger. Jeg fikk sjokk. Det var jo ikke meg som hadde fått ut mer lån, sier hun til NRK.

NRK har dokumentasjon på at det er tatt opp et tilleggslån på 100 000 kroner i fjor høst. Så er det tatt opp et nytt lån 19. januar i år, på over 200 000 kroner. Begge disse lånene ble signert med en Bank-id som ser ut til å tilhøre Rokoengen.

Men NRK ha sporet IP-adressen brukt da signeringene ble gjort. Her går det fram at den eller de som har signert, har gjort det fra et geografisk område som er i Göteborg-området i Sverige.

Signeringen er mest sannsynlig gjort via en bredbåndslinje med abonnement fra svenske Tele 2. De er gjort på en iPhone. Rokoengen har ikke en iPhone.

Lars Mamen er leder i Fair Play Bygg, de jobber med å avdekke kriminalitet i arbeidslivet. Han kjenner til saken fra Stavanger, en sak de også har fått tips om fra kilder. Han er bekymret for sporene som peker mot Sverige.

– Vi er bekymret at det kan se ut som kriminelle i Norge samarbeider mer og mer med svenske organiserte kriminelle. Det krever både kunnskap, et visst talent og ressurser å drive bedrageri av denne typen i saken fra Stavanger. Her er det kriminelle med ressurser som står bak, sier Mamen, som advarer om at disse miljøene er i ferd med å bli farlige.

Magnhilds dyre merkeklær

I Stortingsgata i Oslo, parallellgaten til Karl Johan, ligger en av Norges mest eksklusive klesbutikker. Ifølge klesbutikken Ferner Jakobsen skal 71 år gamle kreftsyke Magnhild Rokoengen ha handlet dyre merkeklær på nettsiden deres for 12 000 kroner. Så har hun, ifølge butikken, hentet ut disse varene i en post-i butikk i Bygdøy allé på Oslos vestkant.

– Tull, jeg har aldri handlet på nett. Jeg vet ikke hvordan man gjør det, sier Magnhild Rokoengen til NRK.

Daglig leder i Ferner Jacobsen, Øyvind Hjelkrem-Haug, skriver i en e-post til NRK at de jevnlig går gjennom sine rutiner for å sikre at det er trygt å handle på nett. Han sier dette er første gang de opplever en slik sak. Han sier denne kunden verifiserte seg med bank-id, og dermed virket som en reell kunde.

Han skriver at de synes dette er trist, «men samtidig så har vi ikke frafalt kravet. Skal vi som butikk gjøre dette, så vil det bli fritt frem og enkelt å begynne med svindel av nettbutikker», skriver daglig leder i Ferner Jacobsen til NRK.

Ettergir ikke kravet

Banken har fått flere spørsmål fra NRK, blant annet om hva som var grunnlaget for at en kvinne med svært lav inntekt de siste 10 år har fått et såpass stort lån. Banken svarer at disse opplysningene er taushetsbelagte.

Magnhild Rokoengens advokat Petter Dines Olsen sier han lurer på hvordan det var mulig å ta opp lån i Rokoengens navn.

– Vi bli stadig påminnet om at når svindlere klarer å lure til seg BankID, så har de nøklene til det digitale hvelvet. Hvorfor innvilges det da et lån på flere hundre tusen kroner til en minstepensjonist, gjennomført fra Göteborg-området, uten at banken reagerer, spør Dines Olsen.

Magnhild Rokoengen sier det også er opprettet flere mobilabonnementer i hennes navn. Hun har også den siste uken fått et brev fra en byggevarekjede i Stavanger, med beskjed om at hun har åpnet en konto der. Noe hun sier hun ikke har gjort.

Magnhild Rokoengen har anmeldt saken til politiet.

– Nav er kjent med at dette er en metode

Har de kriminelle bak de to selskapene prøvd å få ut ytelser fra Nav, i navnet på de ansatte?

NRK har vært i kontakt med Nav Kontroll, og fungerende direktør Eystein Emberland. Han sier de har fått tips om de to selskapene, og at de undersøker saken.

– På generelt grunnlag kan vi si at utbetaling av de fleste ytelser fra Nav i stor grad baserer seg på personens registrerte arbeid og inntekt. Ved å registrere fiktive arbeidsforhold er det dermed mulig å sette frem krav om en ytelse personen ellers ikke ville hatt rett på om det ikke var for de fiktive forholdene. Nav er kjent med at dette er en metode som brukes for å forsøke å svindle til seg ytelser, sier Eystein Emberland til NRK.

Hvem står bak?

NRK har ikke klart å finne ut hvem som står bak svindelen i disse selskapene. Som styreleder i begge selskapene står det en mann i 40 årene fra Rogaland. Hans advokat Anne Kroken sier på vegne av sin klient at han har samarbeidet godt med bostyrer og har bistått med å fremskaffe opplysninger.

I en e-post til NRK skriver advokaten at hennes kilent også er svindlet. På samme måte som for de andre, har heller ikke han noen kunnskap om ansettelsene, verken for egen del eller for de andres.

Han er selv påført store tap og forklarer at han ikke har handlet på vegne av firmaet, skriver advokaten til NRK. Han forventer at politiet finner ut av dette, og ønsker selv å anmelde dette, skrver advokat Anne Kroken til NRK.

Politiet i Sør-Vest politidistrikt i Stavanger har fått saken fra bostyrer, og den er er kodet som grovt bedrageri. «Vi har kommet i gang med etterforskningen, og har per nå ingen ytterligere kommentar», skriver politiadvokat Rune Gjertsen i en e-post tl NRK.

– Kjenner du at du blir sint

På sitt advokatkontor i Stavanger sitter det en bostyrer som snart er ferdig med sitt oppdrag. Men han klarer ikke helt å slutte å tenke på saken. Til det er den for spesiell.

Han mener det er uklart om alle de ansatte her er ofre, eller om det også blant de ansatte finnes gjerningspersoner. Og kanskje er noen i en gråsone, midt imellom, sier Geitung-Larsen.

Men han er sikker på en ting.

– Noen har skjønt hvor enkelt det kan være å få registrert personer som arbeidstakere, og rapportere inn fiktiv lønn. Det er en balansegang mellom det å ha et effektivt system for innrapportering av lønn, opp mot å sikre at personer og samfunnet ikke blir svindlet. Nå er det for enkelt for kriminelle. Og det er for lite kontroller. Det burde vært fullt mulig at denne type svindel blir oppdaget tidligere, sier Trond Geitung-Larsen.

Han er også opprørt over at det ofte er de svakeste i samfunnet som er ofre i denne type svindel. Han husker godt samtalene med Magnhild Rokoengen.

– Når vi har snakket med henne og opplever den fortvilelsen hun har over det hun er blitt utsatt for, så kjenner du at du blir sint og oppgitt. At noen kan gjøre dette. Men det slutter aldri å overraske meg hva noen kan gjøre.