Krav om overtidsbetaling: – De kan ikke vente

Deltidsansatte som vil kreve overtidsbetaling har ikke tid til å se an en behandling i Høyesterett, mener Coop-tillitsvalgt.

«Det finnes flere tusen andre», sier Coop-tillitsvalgt om dommen som ga en deltidsansatt over 200.000 kroner for overtidsarbeid. Foto: Audun Braastad / NTB

Mange tusen deltidsarbeidere landet rundt kan ha krav på utbetaling av overtidspenger tilbake i tid, i alle fall om man skal legge to ferske tingrettsdommer til grunn. De slo fast at deltidsansatte har rett på kompensasjon fra første time de jobber utover avtalt tid, ikke først når arbeidsmengden overskrider vanlig fulltid.

Dommene er anket og kommer trolig til å gå hele veien til Høyesterett.

Samtidig har arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) langt på vei slått fast at reglene må endres. Det har hun gitt beskjed om til en arbeidsgruppe som skal komme med sine anbefalinger etter sommeren.

Les også

Den største AI-feilen norske ledere gjør nå

Å se an utviklingen kan imidlertid bety penger tapt. Det kommer av at det er tre års foreldelsesfrist.

– Derfor er det litt viktig at de som vil sende krav, de kan ikke vente. For jeg regner med at de deltidsansatte som har jobbet veldig mye ekstra de siste årene, ikke kommer til å jobbe like mye ekstra fremover, sier Mona Trøber Schmidt, hovedtillitsvalgt i Coop Øst.

NHO og KS har allerede vært ute og frarådet arbeidsgivere å bruke deltidsansatte til ekstravakter.

– Alle arbeidsgivere som har fulgt med vet jo at det vil bli veldig dyrt, særlig hvis denne loven skal ha tilbakevirkende kraft. Men jeg tenker at det ikke er noen ulempe, for jeg synes ikke det er greit at man bruker deltidsansatte til masse ekstraarbeid uten at de får høyere stlling, sier Schmidt.

– Jeg håper det vil føre til at arbeidsgivere vil bli litt mer nøye på å sette opp en ordentlig turnus, der de ikke hele tiden er avhengig av at deltidsansatte jobber mye ekstra.

Les også

Jobber deltid: Krever over 180.000 i overtids­betaling fra Match

Regner med at krav blir avvist

Schmidt forteller at mange av medlemmene synes det er vanskelig å skjønne nøyaktig hva denne saken innebærer for dem.

– Det er ganske mye for hver enkelt å sette seg inn i. Du skal gå tre år tilbake i tid, regne på alt du har jobbet utover avtalt tid, ta hensyn til at du har gått opp i lønn og så videre, sier hun.

Mona Trøber Schmidt, hovedtillitsvalgt i Coop Øst. Foto: Privat

Det resulterer i at mange aldri sender inn krav, fordi de ikke orker eller synes det er vanskelig.

– Vi har merket at folk er ikke så flinke til å kreve noe for seg selv. I alle fall ikke hvis de er litt usikre på hvordan de skal gå frem.

For å forenkle prosessen, jobber fagforbundet Handel og Kontor nå med å lage en mal som kan brukes av ansatte som vil fremme krav, forteller Schmidt.

– Vi tar i mot krav, og hvis vi får noen, så sender vi dem inn. Vi regner med at kravene blir avvist, men da er de i alle fall sendt, sier hun.

Les også

Hotellgigant advarer: Deltidsregler kan koste milliarder

Kan fryse fristen

I Norges Farmaceutiske Forening har de mange medlemmer som jobber deltid – frivillig eller ufrivillig.

Leder Birgitte Lloyd forteller at det er kommet inn noen saker som de har begynt å se på. Fremover kommer fagforeningen til å gi medlemmer informasjon om hvordan de selv skal gå frem overfor egen arbeidsgiver hvis de mener de har lønnskrav.

– Vi kommer til å gå i dialog med arbeidsgiverne for å finne gode løsninger på slike saker.

– På grunn av foreldelsesfristen kan vel ikke hver enkelt arbeidstaker vente for lenge?

– I påvente av en eventuell dom i Høyesterett, kan det være en enighet om å fryse foreldelsesfristen.