Markedet holdes tilbake

2 hours ago 2

Nordisk finansnæring holdes tilbake av nasjonale særregler og det er kundene som betaler prisen.

Odd Arild Grefstad og Jan Erik Saugestad i Storebrand.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Et velfungerende marked for sparing, investeringer og kapitalforvaltning er viktig for vekst og konkurransekraft. De nordiske landene har sterke finansmarkeder, men hver for oss er vi små. Samtidig er interessen for nordiske samarbeid økende på flere områder, både i næringslivet og ellers i samfunnet. Da er det påfallende at finansnæringen fortsatt preges av nasjonale særregler og ulik praksis som gjør nordisk fondsdistribusjon mer tungvint enn den burde være. Det gir høyere kostnader, mindre konkurranse og et svakere tilbud til kundene. Derfor bør finansdepartementer og tilsynsmyndigheter i Norden i større grad samordne reglene og prosessene som i dag står i veien for et bedre fungerende marked.

Les også

Regjeringen vil stagge bankflukten: Vil ha like kapitalkrav for alle banker i Norge

For Norge er dette særlig aktuelt i lys av årets finansmarkedsmelding. Meldingen peker i riktig retning ved å anerkjenne behovet for bedre rammevilkår, sterkere konkurransekraft og mer harmonisering med EU og Norden. Men dersom dette skal få reell betydning, må oppfølgingen bli mer konkret og munne ut i faktiske regulatoriske forbedringer. Det er først i oppfølgingen at det vil avgjøres om Norge faktisk lykkes med å styrke konkurransekraften i kapitalforvaltning og fondsmarkedet.

Til tross for at Norden ofte omtales som en integrert region, er det i praksis fortsatt krevende å drive grensekryssende fondsvirksomhet mellom de nordiske landene. Forskjeller i nasjonal gjennomføring av felles EU-regelverk, ulik tilsynspraksis og ulike administrative krav skaper høyere kostnader og dårligere skalerbarhet. For alternative investeringsfond er forskjellene enda større. Resultatet er at aktører ofte velger å etablere fond i Luxembourg eller Irland, selv når virksomheten, kapitalen og kundene i stor grad er nordiske.

Det er et paradoks. Norden har både kapital, kompetanse og tillit nok til å være en sterk europeisk region for sparing og kapitalforvaltning. Likevel holdes markedet tilbake av nasjonale særregler og manglende samordning.

Dette handler ikke bare om rammevilkår for en næring. Det handler om hva slags tilbud sparere og investorer faktisk får. Når markedet splittes opp av særregler og ulik praksis, blir kostnadene høyere, konkurransen svakere og utvalget smalere enn det trenger å være. Et mer samordnet nordisk marked ville gitt kundene flere valgmuligheter og bedre priser.

De nordiske landene har ulike styrker i finansmarkedene. Sverige har en sterk aksjekultur og mange børsnoteringer. Danmark har et konkurransedyktig pensjons- og fondsmarked. Norge har verdensledende kapitalforvaltningskompetanse, blant annet gjennom NBIM. Finland har et innovativt og eksportorientert næringsliv. Nettopp derfor er potensialet stort dersom markedene kobles tettere sammen. Samlet kan Norden få større tyngde i Europa og stå sterkere i møte med den internasjonale konkurransen. Men da må Norge også sørge for at regelverk og praksis holder tritt med utviklingen i Sverige, Norden og EU.

Les også

Fortsetter utflaggingen av norske fond

Det som trengs nå, er en tydeligere nordisk integrasjonsagenda og en mer konkret norsk oppfølging. Det handler ikke om nye overnasjonale strukturer, men om å fjerne praktiske barrierer og gjøre regelverket mer sammenhengende og forutsigbart.

I praksis bør det bety at myndighetene i Norden samarbeider om å:

• harmonisere hvordan UCITS- og AIF-regelverk gjennomføres i de nordiske landene

• forenkle registrering og markedsføring av fond på tvers av landegrensene

• prioritere konkrete regulatoriske forbedringer for fondsforvaltning og distribusjon, blant annet knyttet til fondsstrukturer, distribusjon og valutasikring

Målet bør være enkelt og konkret: Det skal være like lett å distribuere og forvalte fond mellom Oslo, Stockholm, København og Helsinki som det i dag er fra Luxembourg og ut i Europa.

For Norge handler dette om å bruke oppfølgingen av finansmarkedsmeldingen til mer enn gode formuleringer. Hvis Sverige og EU beveger seg raskere enn oss, risikerer vi at Norge igjen blir hengende etter. Det vil svekke norsk kapitalforvaltning, norsk næringsliv og norske kunders tilgang til konkurransedyktige produkter.

Mulighetene er der. Nå trengs politisk vilje, nordisk samordning og konkret oppfølging. Hvis målet er sterkere konkurransekraft og et bedre tilbud til kundene, må Norden i større grad fungere som det regionen ofte omtales som: et felles marked.

Read Entire Article