Konkurransetilsynet: Svak konkurranse i deler av dagligvarebransjen

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) mener svak konkurranse i dagligvarebransjen kan føre til at norske forbrukere betaler mer for maten enn vi må.

Lønnsomheten i leverandør- og detaøljistleddet i dagligbransjen er høy, fastslår Konkurransetilsynet i en fersk rapport. De mener dette underbygger at konkurransen i bransjen er for svak. Foto: Siv Dolmen

Saken oppdateres.

Næringsministeren viser til en fersk kartlegging fra Konkurransetilsynet som ble publisert onsdag morgen.

Her slås det fast at lønnsomheten for flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i dagligvarebransjen er betydelig høyere enn det en skulle forvente å finne i et marked med «hard konkurranse og få etableringshindringer».

– Resultatene fra kartleggingen viser jevnt over høy lønnsomhet i verdikjeden for dagligvarer, sier nestleder ved Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse, Magnus Friis Reitan i en pressemelding.

– Svak konkurranse

Konkurransetilsynet har hentet inn tall fra en rekke leverandører i ulike produktmarkeder og fra de tre store dagligvarekjedene, som er aktive på både grossist- og detaljistleddet i verdikjeden for dagligvarer.

Basert på disse tallene har tilsynet beregnet marginer og avkastning på kapital for perioden 2017 til 2022.

Konkurransetilsynet mener at funnene i rapporten bygger opp under deres syn på konkurransen i det norske dagligvaremarkedet som svak, blant annet på grunnlag av sterk konsentrasjon, høye etableringshindringer og høye priser.

– Krevende for mange

Næringsminister Cecilie Myrseth mener undersøkelsen gir viktig og oppdatert kunnskap om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.

– Det kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å bedre konkurransen med full styrke, sier Myrseth i en pressemelding.

I pressemeldingen skriver regjeringen at bransjen domineres av få og store aktører, og det er krevende for nye aktører å etablere seg.

Videre peker de på at norske forbrukere møter høyere priser og dårligere utvalg i butikkhyllene i forhold til forbrukere i andre land. I 2023 økte prisene på mat med så mye som 10 prosent.

– De høye matprisene er krevende for mange, og merkes godt på lommeboken. Regjeringen har iverksatt historisk mange tiltak for bedre konkurranse i bransjen. På sikt kan dette bidra til lavere matvarepriser og bedre utvalg, sier hun videre.

Konkurransetilsynets kartlegging er første del av undersøkelsene av marginer og lønnsomhet i dagligvaremarkedet som Konkurransetilsynet gjennomfører på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. I andre del vil tilsynet analysere marginer i dagligvaremarkedet på produktnivå.

Høyre: – Ikke klart å styrke konkurransen

Landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Lene Westgaard-Halle, mener rapporten viser at regjeringen ikke har klart å styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarebransjen.

– Dette bekrefter det Høyre har sagt lenge. Marginene er ikke høye i dagligvarebransjen og de tjener i hovedsak på volum, men konkurransen mellom de tre aktørene er for svak, skriver Westgaard-Halle i en e-post, med henvisning til dagligvaregigantene Norgesgruppen, Rema og Coop.

Nytt forslag for å hindre prisdiskriminering

I desember kom daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) med et nytt forslag til innstramminger i for å hindre prisdiskriminering i dagligvarebransjen.

Forslaget går ut på at grossister og leverandører ikke skal kunne utnytte sin relative markedsmakt overfor små dagligvarekjeder.

Grossister eller leverandører som er større og sterkere enn dem de forhandler med, skal ikke ha anledning til å utnytte denne posisjonen til å sette priser som skader konkurransen.

Konkurransetilsynet har tidligere avdekket at den største aktøren, Norgesgruppen, har de laveste innkjøpsprisene. Norgesgruppens konkurrenter mener at det er det største problemet i bransjen.