Klokka jobber for Støre

3 hours ago 4

Politikere som sier de ikke bryr seg om meningsmålinger, er det ingen grunn til å tro på. Nå følges dem med en intensitet vi ellers kun ser i valgkampens intense sluttspurt.

For nå står det om mer enn partienes oppslutning.

Har Jonas Gahr Støre klart å snu Aps nedgang og indirekte reddet sitt eget skinn?
Hvor langt ned kan Høyre synke før det murres om Erna Solbergs lederskap?
Kan Sylvi Listhaug bli statsminister eller har Frp allerede nådd taket?

Etter at seks av sju meningsmålinger er presentert i januar, er bildet langt fra entydig. Her er det noe som passer for enhver historieforteller.

Og politikerne griper begjærlig den målingen som passer dem best.

Et julemirakel

Mest oppjaget er stemningen i Ap. Hadde Norstats måling for NRK vært fasit, ville det vært en forsinket julegave til Jonas Gahr Støre. Målinger over 20 prosent er akkurat hva han trenger for å stagge opprørere i eget parti.

På NRKs månedlige statsministermåling får også Støre en liten opptur etter bunnivået i høst. Selv om han fortsatt må se seg grundig slått av Erna Solberg, mener litt flere at han er best skikka til å være statsminister i Norge.

Statsministeren gikk inn i juleferien med et damoklessverd hengende over sitt hode. Sterke krefter i partiet jobbet for å kaste ham som partileder, og en del forventet at han skulle bruke jula til selv å innse at det var tid for å gi stafettpinnen videre.

Så feil kan man ta.

Støre ser tvert imot ut til å ha gått inn i det nye året som en helt ny mann. Offensiv, energisk og mer aktiv og tilstedeværende enn noen kan huske å ha sett ham.

Der noen av oss har nyttårsforsetter, er inntrykket at partilederen har fått en kraftig oppvekker.

Gode tilbakemeldinger på alt fra taler han har holdt, deltakelsen i NRK-programmet A-laget til måten han har stått oppreist i nok en storm, ser ut til å ha styrket selvtilliten.

Speilet snur

Vi må heller ikke undervurdere underdog-effekten. Mange synes Støre har fått nok tyn. Nå er det hans kritikere og vi i mediene som rapporterer om det, som blir «de onde».

Men slangen i paradis er ikke helt bort. For mens Støre kunne vise til «nå snur det»-målinger i NRK og TV 2, fikk han igjen 16-tallet og «tidenes verste» servert av VG og Aftenposten.

Slike målinger gir ammunisjon til dem som mener Støre bør gi seg. Det er slett ikke slik at dette bare er en håndfull fallerte og hevngjerrige Ap-topper. Oppfatningen er utbredt i deler av partiet.

Noen vil også innvende at partiet lurer seg selv når de jubler over 20 prosent på målingene, og nærmest tar for gitt at partiet vil klatre i valgkampen, som de gjorde sist valg.

For en ting var veldig annerledes da. Før valget i 2021 lå Sp rundt 20 prosent og de rødgrønne hadde samlet sett et betydelig overtak.

Nå nærmer Sp seg sperregrensa, og det er heller ikke særlig mye futt i SV.

Samlet sett er styrkeforholdet i norsk politikk fundamentalt endret i de borgerliges favør.

Det er strengt tatt rart at ikke venstresida virker mer bekymret.

Splitt og hersk

Problemet til Støres kritikere er at de slett ikke framstår som en enhetlig gjeng som går i samme retning.

Folk har ulike motiv for å ønske et skifte:

Noen har av ulike grunner et horn i siden til Støre eller mener han er en svak leder.
Andre er mest opptatt av å berede grunnen for Tonje Brenna som ny Ap-leder.
Men slett ikke alle føler seg sikre på at hun er den rette. Det er sådd tvil om både hun og tidspunktet for et skifte er riktig.
Noen mener Aps problemer er så grunnleggende og store at noe må skje nå for å redde partiet.
Mens ganske mange ligger på været og lar seg rive med av dårlige meningsmålinger.

Og ditto lar seg berolige dersom det går litt bedre.

Men denne brokete forsamlingen har en fellesnevner. Ingen vil nå vise kortene eller snakke høyt.

Kontrasten blir stor til Støre, som griper enhver talerstol og mikrofon han kan få.

Tausheten fra kritikerne handler om flere ting. At det ikke tjener formålet. Frykt for konsekvenser. Usikkerhet på utfallet. Også har du de som alltid gjør som reven og holder alle utganger åpne.

Det er ståa når partiet neste uke skal sette ned en valgkomite som vil avgjøre partilederens skjebne.

Flere ganger har vi lurt på om klokkene ringer for Støre. For en gangs skyld jobber tida for ham.

For hver dag som går blir det bittelitt vanskeligere å se for seg at Ap vil kaste en statsminister før valget.

Selv om de færreste våger å spå utfallet av det som er ventet å bli vinterens politiske drama.

Nobody puts baby in a corner

Men skuldrene er også høyere enn normalt på Høyres hus.

For også her vipper målingene mellom nesten-katastrofe og levelig. På NRKs måling er Høyre mindre enn både Frp og Ap. Det har en betydelig symbolsk effekt å havne under 20-tallet etter å ha vært suverent størst så lenge.

Det gir liv til det spørsmålet Erna Solberg slett ikke vil ha: Hvilken statsrådspost vil hun ha i Sylvi Listhaugs regjering?

Akkurat nå har Høyre havnet i en slags dødens posisjon der mye handler om en statsministerduell mellom Støre og Listhaug.

Det spørsmålet som kun pipler under overflaten, er hvor lurt det var å satse på veteranen Solberg. Kan det være at noe av glansen har gått av henne? Vil hun klare å fornye partiet nok?

Det er kjetterske tanker noen knapt våger å tenke i Høyre, men som vil presse seg fram dersom partiet fortsetter å synke på målingene.

Derfor klamrer man seg i Høyre til de målingene som viser at Høyre er størst, og der det ser ut til at Frp har nådd taket.

Uvillig statsminister

På gjennomsnittet av målingene er Frp landets største parti. Det er lett å bli fartsblind på Frps vekst som har jordskjelvaktige dimensjoner.

Spørsmålet er om formtoppen kom i overkant tidlig. Det er et luksusproblem, men det er som kjent problemer det også. Frp kan i verste fall risikere å allerede havne i en negativ spiral.

I den grad Sylvi Listhaug har statsministerambisjoner, skjuler hun dem godt. Det kan hun ha gjort lurt i.

Når NRK også legger til et spørsmål om Listhaug i statsministermålinga, viser det at velgerne er mer lunkne til Frp-lederen som statsminister. Selv om Frp er det klart største partiet i den samme målinga.

Det er liten tvil om at Sylvi Listhaug har teft. For også her viser hun at hun er på lag med velgerne.