Klimakrisen gjør dagene lengre

Klimakrisen fører til at hver dag blir litt lengre, viser en ny studie.

Årsaken er masse-smelting av polarisen som omformer planeten vår.

Fenomenet er en slående demonstrasjon av hvordan menneskehetens handlinger endrer jorda – og konkurrerer med naturlige prosesser som har eksistert i milliarder av år.

Endringen i dagens lengde er på millisekunder, og er ikke merkbar for oss mennesker.

Likevel er det nok til å potensielt forstyrre moderne elektronikk, som er avhengig av presis tidtaking.

– Det som er så fascinerende med den moderne tida vi lever i, at alt er så finjustert. Så til og med millisekund gir utfordringer, selv om vi mennesker ikke merker på kroppen at dagene blir lengre, sier Borgar Aamaas, klimaforsker ved Cicero.

Jorda roterer saktere

Lengden på en dag på jorda har gradvis økt over tid på grunn av månens gravitasjonelle drag på planetens hav og land.

I moderne tid har smeltingen av Grønlands- og Antarktis-isbreene, som skyldes menneskeskapt global oppvarming, ført til at vann som tidligere var lagret ved høye breddegrader, nå har blitt omfordelt til verdenshavene.

Det har resultert i økt vannmengde nærmere ekvator.

Dette gjør jordkloden tykkere, og bremser rotasjonen av planeten og forlenger dagen ytterligere.

Aamaas forklarer prinsippet som en karusell som snurrer rundt:

– Polene er nærmere jordas midtpunkt enn ekvator, slik at issmeltingen fører til at vannet blir flyttet utover i karusellen og dermed bremser rotasjonen.

Og jo saktere karusellen (jorda) snurrer, jo lengre blir rotasjonene (dagene).

Blir vanskeligere å måle tid

Atomklokker kan måle tid med en usikkerhet på nanosekunder. De danner grunnlaget for verdens globale tidsskala UTC (Coordinated Universal Time), og har stor innvirkning på vårt daglige liv og vitenskapelige fremskritt.

Selv om atomklokkene er svært stabile, påvirker likevel jordas rotasjon klokkene.

Dermed kan det bli vanskeligere å vite nøyaktig hva klokken er. Atomklokkene justeres jevnlig med skuddsekund for å matche den faktiske rotasjonen.

Siden UTC ble innført i 1972, har det blitt lagt til 27 skuddsekund for å tilpasse tidsmålingen til jordens faktiske rotasjon.

Påvirker ikke navigering og banktransaksjoner

GPS-systemer og banktransaksjoner bruker imidlertid et annet system for å måle tid, nemlig GPS-tid.

Systemer som er avhengig av synkron tid, som for eksempel banktransaksjoner, strømforsyningsenheter og annet, bruker gjerne GPS-systemet som kilde til tid.

– GPS-systemet som gir posisjon, det har sin egen tid, som egentlig er helt uavhengig av jordas tid, sier Per Erik Opseth i Kartverket.

Når jorda gradvis roterer saktere, påvirker det differansen mellom jordas virkelige tid, og det som er GPS-systemets tid. Differansen mellom disse er i dag er på 18 sekunder.

Ikke bekymret

Menneskeskapte klimaendringer endrer rotasjonen ytterligere, og det kan gjøre tidtakingen mer uforutsigbar på sikt.

Professor i fysikk, Wojchiech Jacek Miloch er derimot ikke bekymret, da endringene er så små.

– Veldig sakte endringer i tid burde ikke ha noen stor påvirkning på GPS og andre systemer, sier han.

Ifølge Miloch, trengs det cirka 76.000 år for å endre jordens rotasjon med hele ett sekund med dagens endringshastighet knyttet til klimaendringer.

– I et langsiktig perspektiv må vi introdusere en liten korreksjon til UTC for å treffe klokka 12 med hensyn til solen, sier han.