Kjære sekser-elev. Du er mer enn vitnemålet ditt

Det er gøy å være best. Men også stressende. Dette er til deg som har fått drømmetilbudet fra Samordna opptak, men som synes det er skummelt å takke ja.

SEKSER-ELEVEN: «For noen virker det som om hele Norge gir applaus til elevene som går ut med skyhøye snitt. For elevene med disse karakterene kan applausen ha en bismak», skriver Tonje Haugli. (Illustrasjonsfoto). Foto: Shutterstock

fredag 26. juli kl. 12:54

<-TONJE HAUGLI

Lektor

Kjære sekserelev: Du er helt vilt imponerende.

Når du får et karaktersnitt på videregående som kryper over 5,8, eller stanger helt opp mot seks blank, har du oppnådd et innsiktsnivå som svært få klarer å få til, uansett hvor lenge de sitter foran skolearbeidet.

Du har all grunn til å være storfornøyd.

For noen virker det som om hele Norge gir applaus til elevene som går ut med skyhøye snitt. For elevene med disse karakterene kan applausen ha en bismak.

For femten år siden gikk jeg ut av videregående med et tjuetalls seksere, og i dag er det min jobb som lektor å gi ut seksere (og andre karakterer) til elever i videregående skole.

Mens toppelevene fortsetter å imponere meg med det de får til, ser jeg også at gullkantede vitnemål ikke fjerner alle bekymringer ved overgangen til studielivet.

Kanskje er skryten farget av forventninger om hvilken vei du skal ta videre.

Her er noen råd til deg som har hanket inn masse seksere, men fortsatt kjenner uroen ulme:

Hvis en del av deg lurer på om du har valgt feil studieretning, skal du vite at du kanskje har helt rett.

Studievalget ditt kan vise seg å være noe du overhodet ikke trives med. Det er lov å hoppe av et studium selv om det er skummelt, og det betyr ikke at du har mislyktes.

Hvis jeg ikke hadde endret kurs, hadde jeg vært en rimelig miserabel økonomijournalist i dag.

Det som er rett for deg, trenger heller ikke være rett for andre: Jeg kjenner en sivilingeniør som er lykkelig over at hun ikke fortsatte å jage legedrømmen.

Og jeg kjenner også en lege som er sjeleglad for at hun begynte å studere igjen, selv om hun allerede hadde utdannet seg som sivilingeniør.

På et eller annet vis har det blitt status å leve et liv med 24-timersvakter hvor spisepauser er et luksusgode.

Hvis du i tillegg blir svimmel av å se blod og ikke syns at kropp er topp, har du mange blytunge overtidstimer foran deg.

På samme måte er du ikke nødt til å bli sivilingeniør, psykolog, advokat, eller noen av de andre statusyrkene bare fordi du har seksere på kortet.

Valget er ditt, ingen andres, og å kunne velge mellom alle studieretninger gir deg også muligheten til å velge bort.

I Norge møter du fort på tankegangen om at utdanning skal være motorveien inn i en yrkesretning.

Men studielivet vil gi deg erfaringer og ferdigheter som er overførbare til andre fagfelt, så selv om det føles som et spørsmål om liv og død i dag, er det egentlig ikke så viktig hva du studerer (med mindre liv og død er det du vil jobbe med – da blir du lege).

Det finnes arbeidsgivere i Norge som ser dette også, men med dine karakterer har du verden for dine føtter, og verden er mye større enn den lille norske bobla vår.

MANGE MULIGHETER: «Hvis du liker å veilede andre kan du bli psykolog, men du kan også bli lærer. Hvis du liker å løse problemer kan du bli politietterforsker, men du kan også bli matematiker», skriver Tonje Haugli. (Illustrasjonsfoto) Foto: Ground Picture / Shutterstock

Det dummeste spørsmålet vi stiller barn er hva de vil bli når de blir store.

Omtrent 1 av 10 opplever at livskvaliteten går ned når de pensjonerer seg, nettopp fordi de har knyttet identiteten sin til jobben.

Hvis du vil ha et voksenliv fullt av identitetskriser må du gjerne knytte identiteten din til karrieren du velger, men du er mye mer enn jobben din.

Arbeidslivet er i stadig endring, så flere og flere vil bytte yrkesretning i løpet av sine 40 arbeidsår.

Du vil få det bedre med deg selv hvis du knytter identiteten din til verdiene du har og ferdighetene du liker å bruke, i stedet for yrkestittelen du legger inn på LinkedIn.

Hvis du fokuserer på hva du liker og får glede av, er det ikke lenger så krise om studievalget ditt er riktig.

Hvis du liker å veilede andre kan du bli psykolog, men du kan også bli lærer.

Hvis du liker å løse problemer kan du bli politietterforsker, men du kan også bli matematiker.

På den måten blir det også lettere å huske at selv om vitnemålet ditt er fantastisk, er du ikke vitnemålet ditt. Du er mye mer.