Nå får ikke prisjegerne til Coop og Rema sjekke priser hos Kiwi, Meny og andre Norgesgruppen-butikker lenger.
Publisert:
Oppdatert nå nettopp
Landets største dagligvareaktør, Norgesgruppen, lar ikke prisjegere sjekke priser, melder Nettavisen.
Konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, bekrefter til E24 at de ikke lenger tillater prisjegere i deres butikker.
– Det stemmer. Konkurransetilsynet har gitt oss pålegg om dette. Spørsmål om hvorfor må rettes til dem, sier han.
– Sender dere fortsatt prisjegere til andre butikker?
– Det kan vi dessverre ikke kommunisere fordi konkurransetilsynet kan oppfatte det som konkurransesensitiv informasjon, sier Rømmerud.
Kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen har ingen kommentar til E24 om saken, utover å si at de ikke har anledning til å oppgi hvordan de sikrer konkurransedyktige priser.
Heller ikke Rema 1000 tillater konkurrentenes prisjegere i butikkene, ifølge Nettavisen.
Les på E24+
Rentegrepet sparer Nils 36.000 kroner i året
Kontakt etter bøter
Instruksen skal ha kommet i et brev fra Norgesgruppens juridiske direktør, og ble sendt ut til alle dagligvareaktørens butikker.
Avisen skriver også at Konkurransetilsynet har hatt kontakt med kjedene etter at det ble delt ut milliardbøter.
– Vi har hatt møter med kjedene for å klargjøre hva som ligger i pålegget vårt, og da har vi understreket at informasjonsdelingen reelt må opphøre, sier Magnus Friis Reitan, nestleder i avdelingen for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet til Nettavisen.
Milliardbøter
Prisjeger-nekten kommer en måned etter at Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop fikk milliardbøter for ulovlig samarbeid av Konkurransetilsynet. Det påståtte samarbeidet gikk nettopp på prisjegervirksomheten.
Konkurransetilsynet mener kjedenes prisjegerordning har lagt opp til «massiv deling» av prisinformasjon, som har skadet konkurransen.
Kjedene er uenige og har varslet klager.
– Finner andre måter
Dagligvareekspert Odd Gisholt sier til E24 at han er overrasket.
– Dette var overraskende. Det som skjedde, var at Konkurransetilsynet sa at de måtte slutte umiddelbart. Kiwi svarte først, og deretter de andre, at «det blåser vi i» og fortsatte som før, helt til nå, sier Gisholt.
Han tror de kan ha valgt å slutte med dette for å unngå bråk.
– Kanskje noen advokater har sagt at det er lurt å avslutte det. Det er nok det som skjer, sier han.
– Hva har dette å si for forbrukerne?
– Ingenting. Disse prisjegerne har vært greie og fulgt med, slik at når en satte ned prisene, så gjorde de andre det også. Nå finner de andre måter å kontrollere hverandre på. De vil fortsatt følge hverandre, sier Gisholt.
Jekket ned gebyrene
Konkurransetilsynet har i flere år drevet etterforskning i den såkalte prisjegersaken mot Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.
Tilsynet mente at prisjegerordningen, der utsendte fra kjedene fysisk går inn i hverandres butikker, har vært konkurranseskadelig, og at det kan ha ført til høyere matvarepriser.
«Det ulovlige samarbeidet varte fra januar 2011 og i hvert fall frem til tilsynets bevissikringer i april 2018,» skrev Konkurransetilsynet i en pressemelding.
– Dokumenter i saken viser at partene utvidet tilgangen til prisinnhenting til tross for at de forsto, eller ble gjort oppmerksomme på, at samarbeidet kunne skade priskonkurransen i dagligvaremarkedet, sa prosjektleder Astrid Pleym Løseth.
I 2020 varslet tilsynet at kjedene kunne få tidenes høyeste gebyr på 21 milliarder kroner. Men i løpet av våren ble det klart at beløpet trolig ville bli langt lavere.
I februar ble det kjent tilsynet hadde lagt vekk den mest alvorlige delen av saken, at praksisen hadde konkurransebegrensende formål. Etterforskningen fortsatte for å se om de hadde konkurransebegrensende virkning.
To måneder senere varslet tilsynet at gebyrstørrelsene var redusert til totalt fem milliarder kroner. Dagligvarekjedene fikk da frist til starten av mai for å kommentere varslene.