Kan frukt og grønnsaker beskytte mot depresjon?

2 days ago 8

Å spise to stykker frukt og grønnsaker om dagen, var knyttet til lavere risiko for depresjonssymptomer, ifølge studien. Men det kan skyldes andre ting enn kosthold. (Foto: Shutterstock/NTB)

Å spise frukt og grønnsaker er knyttet til færre symptomer på depresjon, ifølge ny studie. Det er alltid en god idé å spise sunt, sier professor, som tar forbehold om forskningen.

Spiser du fem om dagen?

Hvis ikke, bør du kanskje komme i gang. En ny studie viser nemlig en gunstig sammenheng mellom inntak av frukt og grønnsaker og depressive symptomer.

Forskerne oppdaget at for personer i alderen 45 år og opp er et høyere inntak av frukt og grønnsaker forbundet med færre symptomer på depresjon.

«Resultatene gir enda et argument for å øke inntaket av frukt og grønnsaker», sier hovedforfatter Annabel Matison fra Centre for Healthy Brain Aging ved University of New South Wales i Australia, i en pressemelding.

Studien, som er publisert i Scientific Reports, er utført av australske, amerikanske, svenske og danske forskere. Den danske psykiateren og professoren Poul Videbech forsker på depresjon og er begeistret for studien.

– Vi vet allerede at frukt og grønnsaker er sunt for mye forskjellig, så det er rimelig at det kan motvirke depresjon, mener han.

Videbech har imidlertid noen forbehold. Det er nemlig ekstremt vanskelig å bevise at det er en årsakssammenheng.

– Så når den første gleden har lagt seg, melder skepsisen seg, sier han.

To om dagen knyttet til lavere risiko

Studien fulgte folk i Australia, Danmark, Sverige og USA i 11 år.

Forskerne definerte lavt fruktinntak til et gjennomsnitt på 0,3 porsjoner per dag og lavt grønnsaksinntak til 0,5 porsjoner. Et høyt fruktinntak var 2,1 porsjoner per dag, mens et høyt grønnsaksinntak var 2,0.

Utgangspunktet var WHOs anbefalinger om å spise fem porsjoner hver dag. Det tilsvarer 400 gram, eller 80 gram per porsjon.

Allerede etter to om dagen falt mengden depresjonssymptomer, fant forskerne ut. Å spise mye frukt var forbundet med en reduksjon i symptomer på 0,29. For grønnsaker var tallet 0,27.

Dette er en relativt beskjeden effekt, men forskerne påpeker at de gode effektene ses også ved et inntak langt under de fem-seks frukt og grønnsakene per dag som WHO anbefaler.

Hva med poteter?

Særlig de danske og svenske deltakerne spiste lite frukt og grønt, ifølge forskerne.

– Vi vet ikke hvor stor reduksjonen ville vært hvis inntaket lå på anbefalt nivå, sier Annabel Matison i pressemeldingen.

Poul Videbech er skeptisk til at folk i Norden er spesielt dårlige til å spise grønnsaker.

– De har fjernet poteter fra studien fordi de kan spises som pommes frites og chips. Men vi spiser jo mye poteter i Danmark, påpeker han.

Om korrelasjon versus kausalitet

Korrelasjon betyr at det er et sammenfall mellom to faktorer. Når den ene går opp, går den andre opp, for eksempel.

Men ting som skjer samtidig eller rett etter hverandre, kan være et sammentreff og betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre – det kan være mange andre forklaringer.

Statistikk viser for eksempel at antallet drukningsulykker øker i takt med iskremsalget. Men det betyr ikke at iskremspising øker risikoen for drukning. Den underliggende årsaken er at det er sommer.

Kausalitet eller årsakssammenheng betyr derimot at den ene variabelen direkte forårsaker den andre. Røyking øker for eksempel risikoen for kreft.

For å finne en årsakssammenheng kan forskere – hvis det er mulig og etisk forsvarlig – gjennomføre en randomisert studie der en gruppe forsøkspersoner utsettes for en behandling, som deretter sammenlignes med en kontrollgruppe som ikke får denne behandlingen.

Beviser ikke én årsak

Det er flere grunner til at Videbech er skeptisk til funnene. Først og fremst er dette en observasjonsstudie der dataene er basert på spørreskjemaer, det vil si deltakernes egne vurderinger av kosthold og depresjonssymptomer.

Folks svar stemmer ikke alltid overens med virkeligheten, påpeker han. For å gjøre en kostholdsstudie skikkelig bra, må man ta med deltakerne ut og handle og være til stede når de spiser, noe som er altfor dyrt og vanskelig.

– Derfor bør man ikke stole blindt på selvrapporterte data. De er svært upålitelige, påpeker professoren.

Han påpeker også at det er en generell svakhet ved observasjonsstudier at de bare kan vise en sammenheng mellom faktorer - i dette tilfellet frukt/grønnsaker og depresjonssymptomer - og ikke fastslå en sikker årsakssammenheng.

Tvillinger er en naturlig kontrollgruppe

I denne studien er det en formildende faktor at deltakerne er tvillinger, ifølge forskerne.

Dataene kommer fra 3.483 tvillinger, blant annet fra det danske tvillingregisteret ved Syddansk Universitet (SDU). Dette er et av verdens eldste tvillingregistre med tvillinger født over en periode på mer enn 140 år.

For å fastslå en sikker årsakssammenheng, må alle andre faktorer som kan forklare sammenhengen, utelukkes. Slik som oppvekst, livsstil og genetikk.

Det er nettopp dette tvillingstudier bidrar med, siden tvillingpar vokser opp på lignende måter og deler genetikk.

Marianne Nygaard er forsker ved Dansk Center for Tvillingforskning på SDU og medforfatter av studien. Hun kaller det en «co-twin control design», fordi tvillingene i et par fungerer som kontrollgruppe for hverandre.

– Derfor kan man innenfor et tvillingpar med større sikkerhet vise om den som spiser mer frukt og grønnsaker, har færre symptomer på depresjon. For hvis de er eneggede tvillinger, kan det ikke være genetikk eller oppvekstfaktorer som spiller en rolle, fordi de er like, forklarer hun.

Hun understreker at det fortsatt er en observasjonsstudie. Men den er nærmere å kunne si noe om en årsakssammenheng, mener hun.

Viktig å kunne gjøre noe

Om befolkningsstudier

Befolkningsstudier – også kjent som observasjonsstudier, populasjonsstudier, kohortstudier og registerstudier – kan fortelle oss noe om generelle trender fordi de ofte er basert på store mengder data om mange mennesker.

Studiene finner statistiske korrelasjoner – sammenhenger mellom to eller flere faktorer – men ikke direkte årsakssammenhenger, ettersom det kan være mange andre faktorer som påvirker resultatet.

Poul Videbech er enig i at tvillingdesignet styrker studien, særlig fordi det utelukker genetikk som årsak. Men han forklarer også at gener ikke er så viktig ved depresjon.

Det er likevel god grunn til å interessere seg for kosthold og depresjon.

Det er gjort mange studier på kosthold, og mange peker på en sammenheng med tarmmikrobiomet og betennelsesdempende kosthold, sier Videbech.

– Så det er nok noe i det, men det er fortsatt relativt usikkert, sier han.

Selv om vi spiser fem om dagen, kan vi ikke være sikre på å unngå depresjon, ifølge professoren.

– At frukt og grønnsaker alltid vil forebygge eller kurere depresjon, stemmer selvfølgelig ikke. Men det er greit å si en gang til at vi bør følge kostholdsrådene, sier Videbech.

Det er også viktig av en annen grunn.

– Det spiller en stor rolle for mange å føle at de kan gjøre noe, avslutter han.

Referanse:

Annabel P. Matison mfl.: Longitudinal associations between fruit and vegetable intakes and depressive symptoms in middle-aged and older adults from four international twin cohorts. Scientific Reports, 2024. DOI: 10.1038/s41598-024-79963-2