Kan AI viske ut skillene mellom liv og død?

1 month ago 14

Kunstig intelligens kan brukes til å lage digitale kloner, lese tanker og la oss «snakke» med de døde. Hva gjør det med oss som mennesker?

Publisert:

Oppdatert for mindre enn 2 timer siden

For fem år siden levde Justin Harrison et relativt bekymringsløst liv som filmskaper i Los Angeles. Han var 36 år, ledet et dokumentarfilmselskap, jobbet 18-timersdager og fløy landet rundt. Døden var ikke noe han tenkte på. Alt handlet om karrieren.

– Jeg brydde meg virkelig ikke om noe annet, sier Harrison.

Så endret alt seg i løpet av en periode på fire måneder.

Først ble han påkjørt på motorsykkel på vei hjem fra jobb. Han brakk flere bein, fikk indre blødninger og var på sykehuset i tre uker før han ble sendt hjem, delvis lam. Da moren fikk en alvorlig kreftdiagnose seks uker senere, satt Harrison fortsatt i rullestol.

Justin Harrison og moren sto hverandre nært før hun døde av kreft i 2022.

Så mistet han en venn i nok en motorsykkelulykke, og deretter kom pandemien. På dette punktet kjente han seg ikke lenger uovervinnelig, men sårbar – og veldig dødelig.

– Jeg innså at denne reisen ikke varer evig, sier Harrison.

Han begynte å fundere på hva som kunne gjøres med at de skulle separeres, han og moren. Grublet over hvordan det har seg at vi fortsatt minnes de døde med en steinstøtte når den teknologiske utviklingen har kommet så langt.

– Jeg tenkte: «Faen heller. Jeg skal gjøre noe med det», sier han.

Digitale spøkelser

Noen år senere er veggene på hjemmekontoret i West Hollywood dekorert med innrammede forsider fra aviser og magasiner verden over.

Justin Harrison er blitt en slags internasjonal frontfigur for «kommunikasjon» med de døde via kunstig intelligens. Med selskapet You, Only Virtual (YOV) har han utviklet et AI-program som analyserer samtaler mellom to individer, basert på tekstmeldinger, e-poster og annet datamateriale.

Målet er å fange essensen av hvordan en bestemt person snakker med en annen og deretter gjenskape denne unike kommunikasjonen.

Via tekst eller lydmeldinger kan man dermed prate med virtuelle versjoner av døde mennesker, lenge etter at de er borte. Et slags virtuelt gjenferd.

Den første modellen av AI-programmet ble bygget på flere års dialog mellom Harrison og moren, som døde høsten 2022. Nå har de også programvare som gjør at de kan svare med sin egen stemme.

Se samtalen med moren i videoen under:

Gründeren viser en meldingsutveksling som fant sted et halvårs tid etter dødsfallet.

«Jobb kan være så stressende til tider. Det er alltid bra å ta en pause og gi deg selv litt tid til å slappe av», skriver morens avatar i en av meldingene.

«Hvordan går det med jobben din ellers?»

«Bare generelt stressende. Jeg slo opp med Victoria», svarer han.

«Åh, jeg er så lei meg for å høre det, Justin. Det må være veldig tøft for deg.»

Ikke noen dyp samtale, kanskje, men Harrison sier morens digitale skygge likevel gir ham trøst.

– Jeg har gjort alt som står i min makt for å kunne snakke med henne igjen, og teknologien vil bare bli bedre og bedre, sier han.

– Å vite at jeg har denne muligheten, gir en genuin følelse av at det ikke er farvel for alltid.

Foto: Klaudia Lech / E24

Justin Harrison er ikke alene om å utforske kunstig intelligens for å opprettholde relasjoner med de døde. En håndfull teknologiselskaper tilbyr nå ulike AI-verktøy for å håndtere tap av familie, kjærester og venner. Alt fra enkle meldingstjenester til mer avanserte avatareravatarerEn digital representasjon av en person, ofte brukt i virtuelle miljøer eller som en del av en brukerprofil på internett..

I tillegg finnes en rekke apper som tilbyr AI-partnere for nærmest enhver anledning. En av de mest populære, Replika, ble til etter at gründeren mistet bestevennen sin i en bilulykke. Nå har tjenesten nesten 25 millioner brukere, ifølge en studie.

Les hele artikkelserien om AI her.

Samtidig får store AI-modeller mer og mer menneskelige trekk. GPT-4o kan tolke følelser basert på ansiktsuttrykk eller stemmeleie. Under lanseringen refererte Sam Altman til filmen «Her», som handler om en ensom mann som får et dypt følelsesmessig forhold til et AI-operativsystem.

Førsteamanuensis Linnea Laestadius ved Universitetet i Wisconsin tror teknologi som dette kan ha store fordeler.

– Men risikoene er enorme, sier den svenske akademikeren, som forsker på folkehelse og har studert et Replika-forum med over 65.000 brukere.

Hun fremhever at det er snakk om ufullstendig teknologi, kontrollert av private selskaper, som først og fremst er opptatt av egen fortjeneste.

Én bekymring er at de forskjellige tjenestene kan bli avhengighetsdannende og manipulerende.

En annen er muligheten for å lage kopier av mennesker uten samtykke.

– Du kan forestille deg et scenario der noen reproduserer en ekskjæreste, som ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre, sier Laestadius.

– Akkurat nå er det ingenting som stopper det. På mange måter kan du bokstavelig talt gjenskape en person fra data.

Å bygge et menneske fra data. Piksel for piksel. I Hollywood har de holdt på med dette i flere tiår.

I hvert fall når det gjelder fysisk fremtoning.

Lynrask utvikling

I studioet til produksjonsselskapet Rogue Mocap står en stor, sirkelformet skanner med 250 kameraer.

Her kan du fotografere ting eller personer fra alle mulige vinkler. Bildene samles i en avansert programvare, som skaper en 3D-modell.

Derfra kan du lage en fotorealistisk avatar gjennom møysommelige prosesser, men tradisjonelt har det vært både tidkrevende - og veldig dyrt.

Rogue Mocap har jobbet med kjendiser som Snoop Dogg, Nicki Minaj, LeBron James og John McEnroe. For fire år siden klonet de DJ David Guetta for et metaversprosjekt. Det kostet nesten to millioner kroner.

Nå kan tilsvarende prosesser gjøres med gratis verktøy, tilgjengelig for alle.

– Disse programmene matcher i prinsippet kvaliteten. Så fort beveger teknologien seg. Det skjer noe nytt hver måned, sier president og teknologidirektør, Vince Argentine.

Vince Argentine i Rogue Mocap tror mange selskaper i hans industri vil gå dukken på grunn av kunstig intelligens.

Han får støtte av Brian Adler, som tilbyr lignende tjenester gjennom studioet Protagon.

– Vi ser bilder hver dag som får meg til å måpe. Utviklere finner opp ting jeg ville trodd var umulig bare for noen år siden. Ingen kan forutsi hvor dette vil ende, sier han.

Vince Argentine ser allerede tegn til at den raske teknologiutviklingen åpner for helt nye muligheter, også når det gjelder å klone personligheter.

Selskapet Storyfile har allerede tatt noen skritt i denne retningen.

De skaper interaktive hologrammer basert på videointervjuer, hvor deltageren blir stilt spørsmål om alt fra favorittfarge til barndomsminner.

Videoene spilles inn i studioet deres i L.A., eller lastes bare opp på nett. Deretter kan brukerne kommunisere med avataren gjennom et enkelt grensesnitt, som transkriberer spørsmål og finner passende svar fra de innspilte videoene.

Teknologidirektør Valorie Jones og studioleder Andrea Csabai forklarer hvordan Storyfile jobber med innspillinger av avatarer.

Teknologien har allerede bevart historiene til flere Holocaust-overlevende og krigsveteraner.

– Det er interessant å se hvordan folk reagerer, sier Peter Crean ved det nasjonale museet for andre verdenskrig i New Orleans, hvor de har en rekke avatarer utstilt.

– Noen får en personlig forbindelse. Etter en stund glemmer de litt at de ikke snakker med et menneske, sier han.

Teknologidirektør Valorie Jones i Storyfile understreker at autentisitet er viktig når de skaper interaktive avatarer.

– Alt som blir avspilt, er faktisk blitt sagt, sier hun.

Valorie Jones viser et samarbeid med Meta, hvor de utviklet en interaktiv gjenfortelling av historien til Holocaust-overlevende Inge Auerbacher.

Nå jobber selskapet med å ta i bruk vannmerking, så man kan se om innholdet er ekte eller syntetisk. Likevel medgir Jones at teknologien kan medføre utfordringer.

– Til syvende og sist må folk ha evner til kritisk tenkning. De må kunne gjenkjenne hva som blir presentert, analysere det og avgjøre: Er det bra? Er det dårlig? Er det sant? Er det falskt?

Leser tanker

På sitt beste mener Valorie Jones imidlertid at kunstig intelligens kan bidra til å knytte folk sammen. Det er noe også Massey Branscomb jobber for.

Han leder selskapet Crue, som vil koble ulike mennesker ved å analysere kommunikasjonsdata. Dermed kan personlighet kanskje veie tyngre enn utseendet.

Et slags Tinder 2.0.

– I bunn og grunn handler det om å ha meningsfulle samtaler, sier Branscomb.

Massey Branscomb grunnla selskapet Crue i 2022, og de fem medarbeiderne er fortsatt helt i startgropen.

På sikt trenger vi kanskje ikke å snakke sammen i det hele tatt.

De siste par årene er det publisert flere banebrytende studier, som viser hvordan forskere bruker AI til å lese tanker ved å analysere hjerneskanningsdata fra MR og EKG.

En av studiene er ledet av æresprofessor Chin-Teng Lin ved University of Technology, Sydney. Han har en drøm om at vi en dag kan kommunisere direkte via hjernebølger, noe som vil være langt mer praktisk, naturlig og effektivt, mener han.

– Det er motivasjonen min for å forske på dette, sier Lin over Zoom fra Australia.

Han erkjenner at målet fortsatt er langt unna. Vi trenger for eksempel bedre sensorteknologi for å fange opp hjernesignaler, og mer avanserte AI-modeller for å tolke signalene.

I tillegg kommer utfordringer knyttet til personvern og sikkerhet, og vi vet lite om langsiktige effekter av å koble hjernen direkte til datamaskiner.

Likevel mener professor Lin at vi er klare for å ta teknologien i bruk.

– Basert på det vi allerede vet, tror jeg det er på tide å finne en gjennombruddsapplikasjon som kan være til nytte for samfunnet og forbedre og utvide dette området, sier han.

– En sånn type applikasjon tror jeg vi kan se i løpet av ett år eller to.

Farlige forbindelser

Ikke bare akademikere jobber med teknologi for å lese tanker.

I en rapport fra 2022 viser Facebook-eier Meta hvordan de kan visualisere hva en person ser på, kun basert på hjerneaktivitet.

Fra et markedsføringsperspektiv er denne type teknologi en drøm, mener førsteamanuensis Linnea Laestadius ved Universitetet i Wisconsin:

Du kan få vite absolutt alt om noen.

Dette kan naturlig nok også medføre farer, som misbruk av privat informasjon, overvåkning og feiltolkning.

– Og i det store og hele er det egentlig ingen som følger så nøye med på dette, sier Laestadius.

Utdrag fra en samtale mellom Justin Harrison on moren hans.

Når folk får mer intime forhold med kunstig intelligens, vil de uansett avsløre mer om seg selv, påpeker Lauren Arora Hutchinson, direktør for The iDeas Lab ved Johns Hopkins University.

Da følger spørsmål om hvem som får tilgang til disse sensitive dataene. Hva gjør de med dem? Og hva skjer hvis AI-kjæresten din begynner å reklamere for ulike produkter?

– Det høres ut som et mareritt når det gjelder menneskelig frihet, sier førsteamanuensis Linnea Laestadius.

Hun er også skeptisk til tjenester som forsøker å viske ut skillet mellom liv og død, fordi hun er bekymret for psykologiske effekter.

– Jeg mistet selv en forelder som barn, og jeg tror virkelig ikke det ville vært bra for min personlige utvikling å opprettholde en slags limbo-tilgang til en konstruert versjon av en død person, sier folkehelseforskeren.

Vil eliminere døden

På hjemmekontoret i West Hollywood er YOV-gründer Justin Harrison parat for kritikk.

– Det er arrogant å hevde at det er usunt å holde fast ved noen som har betydd mye. Jeg er helt uenig i det, sier han.

Foto: Klaudia Lech / E24

Dessuten kan vi ikke stanse utviklingen bare fordi noe kan gå galt, mener han.

– Jeg garanterer at noe vil gå galt med det vi gjør, sier Harrison.

– Det vil være folk som bruker teknologien på en usunn måte. Det er menneskets natur. Men jeg tror den positive innvirkningen vil være mye større, utdyper han.

Mange har allerede har verdifulle, digitale forhold med folk de aldri har møtt i den fysiske verden, påpeker Harrison. Så hvorfor kan ikke det samme gjelde for døde?

– Vi vil eliminere døden som vi kjenner den som mennesker. For i realiteten er vi alle egentlig bare avanserte datamaskiner, sier gründeren.

Valorie Jones i Storyfile påpeker at du i hvert fall kan la ordene og minnene dine leve videre.

Både han og Storyfiles’ Valorie Jones mener teknologien bare vil bli bedre. I ganske nær fremtid kan vi trolig se livaktige, digitale mennesker bare ved å ta på oss et par enkle briller, spår sistnevnte.

– Målet er at du ikke skal tenke på teknologien, men bare føle at du snakker med en annen person, sier Jones.

For henne handler det ikke om å gjøre mennesker udødelige. Hun vet ikke engang hva en sjel er, og i hvert fall ikke hvordan hun skal forevige den, poengterer hun.

– Men jeg synes det er noe magisk ved at ordene og minnene dine lever videre, sier Jones.

– Det er en egen form for udødelighet.

Etter at intervjuet ble gjennomført, har Storyfile søkt om konkursbeskyttelse. En talsperson for selskapet opplyser at de fortsatt vil operere og betjene alle kundene sine.