Kamalas dristige valg

5 months ago 51

Tim Walz er antagelig det nærmeste vi kan komme en sosialdemokratisk guvernør i USA. Han styrer Minnesota, delstaten med det største antallet norskamerikanere.

Walz har innført gratis skolelunsj for alle elever. Han har endret skattesystemet til fordel for barnefamilier.

Han er opptatt av et godt helsetilbud for alle amerikanere, uavhengig av den enkeltes lommebok. Hans velferdspolitikk i Minnesota ligger langt fra det republikanerne står for.

Begrepet «weird»

Med ham får Kamala Harris en visepresidentkandidat som motstanderne kan fremstille som et stykke til venstre for amerikanere flest. Men samtidig har han både en form og et budskap som kan treffe vanlige folk.

Selv om mye av det han står for, kan virke radikalt i en amerikansk sammenheng, fremstår han selv som en traust og solid type. Han har vist at han har bred appell til hvite velgere utenfor de store byene, og langt fra både øst- og vestkysten av USA.

Frem til helt nylig var det bare spesielt interesserte som visste hvem han var, utover i hans egen hjemstat.

Hans nasjonale gjennombrudd kom da han i flere TV-intervjuer karakteriserte Donald Trump og folkene rundt ham som “weird” (rare, snodige).

Det ble raskt et ord som festet seg blant demokratene. Walz har vært opptatt av at “weird” ikke må brukes om de republikanske velgerne, kun om Trump selv, og hans folk.

Vil bygge bro

Flere andre har advart om at dette begrepet lett kan slå tilbake, fordi republikanere kan føle seg stemplet og sett ned på, nettopp som rare.

Walz selv har forsøkt å bygge bro til republikanske velgere.

– De er mine folk, sier han.

– Jeg kjenner dem.

Som lærer, oppvokst i en liten by i Nebraska, med en militær karriere før han flyttet til Minnesota, har Walz en bakgrunn mange amerikanere kan kjenne seg igjen i.

Langt fra California, Kamala Harris sin hjemstat. Både geografisk og kulturelt.

Hillary - og Obama

Kamala Harris var den første kvinnen som ble visepresident i USA.

Nå kan hun bli den første kvinnen som blir president. Og den første fargede kvinnen.

Hillary Clinton har gått deler av løypa før henne. Hun stilte i 2016, men tapte mot Donald Trump.

Noen vil si at det var fordi USA ikke var klar for en kvinne på toppen.

Vel så sannsynlig er det at Trump vant fordi mange amerikanere hadde et sinne mot det etablerte. Mot en utvikling der de følte at de hadde tapt det tidligere generasjoner hadde vunnet. Av økonomisk vekst, av velstand og muligheter.

Barack Obama har også gått deler av løypa før Kamala Harris, som USAs første svarte president.

Med hvit mor fra Kansas og afrikansk far fra Kenya. Kamala Harris har mor fra India, og far fra Jamaica. I likhet med Obama, får Harris høre at hun ikke er “svart nok”.

Hvit heterofil mann

Enhver presidentkandidat i USA vil lete etter en visepresident som kan utfylle dem. Som kan treffe andre velgergrupper, vinne delstater der presidentkandidaten selv oppleves som fremmed.

For Kamala Harris sin del har det handlet mest av alt om å finne en som ikke er kvinne, og som ikke er svart. En som ikke tilhører en minoritet av noe slag. Derfor forsvant et annet politisk supertalent, homofile Pete Buttigieg, ut av kampen om å bli Harris sin makker.

Det måtte bli en hvit heterofil mann. En som kan gjøre at flest mulig velgere kan kjenne seg igjen i demokratenes to toppkandidater.

Mange spådde at det ville bli en fra en såkalt vippestat, en av de få delstatene der valgresultatet ikke er gitt på forhånd. Som Pennsylvania eller Arizona. Både Pennsylvania's guvernør Josh Shapiro og Arizona's senator Mark Kelly var favoritter.

Har tatt en sjanse

Et spørsmål i forkant av Harris sin beslutning var om krigen i Gaza ville spille inn, også i amerikansk valgkamp. Shapiro har uttrykt seg kritisk til de propalestinske demonstrasjonene ved amerikanske universiteter.

At Shapiro er jøde, kan ha blitt mer vektlagt enn det ellers ville vært, på grunn av det sterke engasjementet, også i USA, rundt krigen i Gaza. I viktige delstater har mange velgere truet med å svikte demokratene på grunn av president Joe Bidens og USAs støtte til Israel.

Kelly, på sin side, ville måtte si fra seg sitt sete i senatet dersom han hadde blitt utpekt av Harris. Det mente mange i det demokratiske partiet var for risikabelt, fordi en ny senator valgt fra Arizona etter alt å dømme ville blitt en republikaner. Det har ikke demokratene råd til akkurat nå.

Walz er ikke fra en vippestat. Han ligger ikke inn mot sentrum politisk. Tvert om.

Harris har tatt en sjanse med Walz. Nå har det nye radarparet tre måneder til å vinne det amerikanske folket.

Hør mer om kandidatene i dagens episode av podkasten Giæver og gjengen:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article