Ingen kan konkurrere med Kinas «mørke fabrikker»

Nå masseproduseres stadig flere superarbeidere. Billigere blir de også.

Ansatte tester roboter på fabrikken til Agibot i Shanghai, Kina. Foto: Florence Lo / Reuters / NTB

Et søk på «effektiv» i Finns jobbannonser resulterer onsdag formiddag i 4782 stillinger fordelt på 2382 annonser.

Enten du er lagermedarbeider, kjøttskjærer eller operatør i Tines brunostavdeling på Storsteinnes utenfor Tromsø, forventes effektivitet. Likevel vil du neppe klare å konkurrere med en robot.

De kan jobbe i mørket, i lokaler med dårlig luft og spare fremtidens bedrifter for enorme summer.

– Går rundt med hodelykt

– Det siste stadiet i automatisering er at man har «dark factoriesdark factoriesnorsk: mørke fabrikker», sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, til E24.

Begrepet brukes om fabrikker med så lite menneskelig aktivitet at det rett og slett ikke lønner seg å skru på lyset.

– Kina har gått aggressivt til verks med automatisering og robotisering for å holde fabrikkene sine konkurransedyktige. I tekstilindustrien er det nå så få arbeidere enkelte steder at de går rundt med hodelykt.

Menneskelignende roboter utstilt hos bilprodusenten Chery i forbindelse med Shanghai International Industry Exhibition i april. Foto: Go Nakamura / Reuters / NTB

Reuters besøkte nylig et stort lager utenfor Shanghai der et titalls menneskelignende roboter øvde på å brette t-skjorter, smøre sandwicher og åpne dører. De nye arbeiderne trener på oppgavene 17 timer i døgnet.

– Tenk deg at robotene våre en dag monterer seg selv i vår robotfabrikk, sier Yao Maoqing, partner i Agibot, til nyhetsbyrået.

Selskapet spesialiserer seg på utvikling av menneskelignende roboter. I januar 2025 masseproduserte Agibot 1000 roboter, ifølge egne nettsider.

«En ny milepæl i bransjen» skriver selskapet, som omtaler seg som et av verdens første selskaper til å oppnå storskala produksjon og utrulling av «kroppsliggjorte roboter».

Kombinert kokk og sikkerhetsvakt?

Det er ikke bare fabrikker og produksjon som er utsatt. Andreassen peker på at mange av robotene vil havne i servicenæringen også.

– Man kan til og med ha mørklagte kjøkken. Roboter kan for eksempel lage maten på Peppes Pizza.

Eika-økonomen forteller at han selv nylig ble servert sushi av en robot på en restaurant på Fornebu utenfor Oslo.

– Hvordan synes du det var?

– Jeg liker det dårlig. Jeg vil jo heller serveres av en søt ung jente som smiler til meg. Men dette er fremtiden. Om noen år kommer vi til å ha roboter som lager kaffe til oss. Når du reiser til Granca trenger du ikke låse døra, for roboten kan ta bilder og angripe eventuelle inntrengere. Det er bare fantasien som setter grenser.

Servering på Robot Cafe i Nairobi, Kenya, i august 2024. Restauranten er landets første som bruker roboter som servitører. De programmeres med kunstig intellligens og kan blant annet fjernstyres til å ønske gjester velkommen og synge bursdagssang. Foto: TONY KARUMBA / AFP / NTB

Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier Kina er helt ledende når det kommer til automatisering og robotisering.

– Både på det tekniske, men også på de menneskelige ressursene det er behov for til å koordinere det, sier NUPI-forskeren.

Selv om selve produksjonen kan være automatisert, peker Gåsemyr på at det er behov for både mange hender og stor kompetanse for at automatiseringen skal fungere.

– Deler av den enkle robotiseringen vil bli stadig mer spisset og korrigert. Når det gjelder digital teknologi blir Kina stadig mer ledende på flere områder. De har lagt ned en vanvittig innsats både når det gjelder den kommersielle biten og med å tilrettelegge for og incentivere produksjon, sier han.

– Forbereder seg på en mulig storkrig

USAs president Donald Trump ønsker å bruke toll som middel til blant annet å få tilbake industriarbeidsplasser i USA. Da han la frem tollsatser mot land over hele verden 2. april, ble den pensjonerte bilarbeideren Brian Pannebecker raskt invitert frem til Trump i rosehagen for å uttrykke sin støtte.

Kort tid senere uttalte handelsminister Howard Lutnick:

– En hærskare – millioner på millioner – av mennesker som skrur i små skruer for å lage iPhones – det er sånt noe som vil komme til Amerika.

Siden en topp på rundt 19,5 millioner arbeidsplasser i den amerikanske industrien i 1979, er antallet som jobber i industrien redusert til i underkant av 12,8 millioner i april 2025, ifølge U.S. Bureau of Labor Statistics:

Antall industriarbeidsplasser i USA i perioden 1939-2025 (oppgitt i antall 1000). Foto: U.S. Bureau of Labor Statistics

– Sysselsettingen er ikke mulig å berge. Antall ansatte får man ikke tilbake til gamle høyder, men man kan ta tilbake produksjonslinjer, sier Andreassen i Eika.

Han peker på at utviklingen med færre ansatte i industrien har vart i 50 år.

– Men den går litt i sikk-sakk eller frem og tilbake, som flo og fjære.

Sjeføkonomen mener det er to måter å forstå Trumps reindustrialiseringsprosjekt på.

– Den ene er at han kjemper mot tidevannet. Den andre er at man forbereder seg på en mulig storkrig mot slutten av dette tiåret. Det er en viss sannsynlighet for tredje verdenskrig her, som ikke er ubetydelig.

Da må USA hente hjem deler av industriproduksjonen, selv om det ikke nødvendigvis hjelper på sysselsettingen, ifølge Andreassen.

– Det tenkte Biden på, og det tror jeg Trump tenker på.

Behov for høyt utdannede

Sjefanalytiker Allan von Mehren i Danske Bank trekker frem sikkerhet, innovasjon og nostalgi som årsaker til at USA vil hente hjem produksjon.

– Hvis man havner i en militær konflikt på et tidspunkt, er det veldig sårbart at deler av produksjonen ligger i land man ikke nødvendigvis er venner med.

I tillegg peker han på en tankegang om at innovasjonen ofte ligger der produksjonen er.

– Vance (USAs visepresident) snakker om det. Men jeg er ikke helt enig. USA har stadig vekk innovasjon, men det er noe de bekymrer seg for. I tillegg er det en romantisk forestilling om at ting var bedre før da folk hadde arbeid på fabrikken og følte at de produserte noe. Mange føler de har mistet formålet når jobbene har forsvunnet til Kina.

Analysesjef i Danske Bank, Allan von Mehren, var tidligere i år på reise i Kina. Foto: Privat

Von Mehren har heller ingen tro på at jobbene vil komme tilbake. I hvert fall ikke for den gruppen som mistet dem i utgangspunktet.

– De menneskene man har behov for fabrikker i USA er høyt utdannede. De «gode gamle jobbene» vil teknologien fjerne, sier han.

Sjefanalytikeren mener USA må automatisere produksjonen hvis den skal økes.

– Den må være høyteknologisk dersom de skal klare å konkurrere med Kina og og andre land med lavere lønninger og høyere utdannet arbeidsstyrke.

– Ikke bare en fabrikk

Gåsemyr sier at kineserne også har sine utfordringer med blant annet å få de beste, og ikke nødvendigvis største selskapene, til å overleve. Samtidig peker han på at det ikke er sånn at alt Kina er ledende på, er kinesisk.

– Mye av sluttproduksjonen til store internasjonale selskaper foregår i Kina. Apple er et godt eksempel.

Produksjonen av selskapets telefoner er kompleks, men de settes i stor grad sammen i Kina.

– Kinas styrke er at de er store, men også at de har utviklet et marked med knallhard konkurranse, sier Gåsemyr.

– Er det ingen som kan konkurrere med Kina på dette?

– Nei, ikke når man tenker volum. Det er en del av utfordringen med å flytte dette ut. Kina har hele byer og regioner som er spesialisert på ulike typer produksjon. Det er ikke bare en fabrikk, men en hel infrastruktur.

Xiaomi-grunnlegger Lei Jun på fabrikken som lager elbilen SU7 i 2024. Den kan produsere opptil 40 biler per time. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Blir billigere

Kinesiske myndigheter har gitt mer enn 20 milliarder dollar til utvikling av menneskelignende roboter det siste året, ifølge Reuters, som har sett på offisielle kunngjøringer.

Samtidig faller kostnaden på de nye superarbeiderne. Ifølge et notat fra Bank of America kan den gjennomsnittlige materialkostnaden falle fra rundt 35.000 dollar ved utgangen av 2025, til rundt 17.000 dollar i 2030.

– Denne industrien er fortsatt i babyboom-fasen, sier Ming Hsun Lee, som leder bankens analyse av kinesisk industri, til nyhetsbyrået.

I tillegg er kineserne raske på implementere ny teknologi, påpeker sjefanalytiker von Mehren overfor E24.

Da han nylig var på reise til Kina, fikk han besøk av en robot i hotellheisen.

– Den skulle levere room-service.