Nytt klimamål: Kritikk mot stram tidsfrist og uklar kostnad

Stortinget har kort tid på seg til å sette et nytt klimamål, og flere partier vil vite mer om prislappen. – Skriver i realiteten ut en blankofullmakt, sier Marius Arion Nilsen (Frp).

Før sommeren skal partiene på Stortinget blant annet bli enige om et nytt klimamål for 2035. Dette bildet er fra Herøya i Porsgrunn, hvor Yaras ammoniakkanlegg har CO₂-utslipp på rundt 800.000 tonn i året. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Regjeringen har foreslått et nytt klimamål som skal meldes inn til FN: Norge bør kutte utslippene med 70–75 prosent innen 2035.

Stortinget får det travelt med å behandle saken.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Saken kom til Stortinget 10. april, som er siste frist for behandling før sommeren.

– Regjeringen er på overtid. Dette burde vært lagt frem for lengst, sier Bård Ludvig Thorheim (H) til E24.

Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling 27. mai, men har mange saker på bordet. Thorheim frykter for dårlig behandling.

– Det er helt klart en bekymring, det er det ingen tvil om. Vi har rekordmange representantforslag på vårt felt. Dette er et viktig arbeid med veldig korte frister, sier han.

– I tillegg er regjeringens parlamentariske grunnlag syltynt. Hverken Sp eller SV ser ut til å føle noen lojalitet overfor Ap.

Regjeringen ønsker et bredt flertall rundt det nye klimamålet. Les svarene fra klimaministeren lenger nede i saken.

– Burde ikke hastes gjennom

Marius Arion Nilsen (Frp) frykter rask behandling av klimamål som potensielt kan bli dyre å nå.

– Jeg vil rope varsku mot å hastebehandle et nytt klimamål for 2035 nå før sommeren. Vi vet ikke hva det vil kreve av tiltak og hva det vil koste, sier Nilsen.

– Dette burde ikke hastes gjennom, slik man la opp til med den omstridte kriseloven som nylig ble foreslått. Dette må behandles grundig, og ikke i en hasteprosess på slutten av en stortingsperiode.

Marius Arion Nilsen (Frp), her sammen med partileder Sylvi Listhaug. Foto: Jonas Been Henriksen /NTB

Ønsker nasjonalt mål

Sofie Marhaug (R) syns også at fristen er kort.

– Vi ønsket å ha høringen om klimameldingen på et tidligere tidspunkt, for nå blir det et utrolig stramt tidsskjema, sier hun.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi skal strekke oss langt og jobbe hardt, men det mest frustrerende nå er at vi har etterspurt en klimamelding for lenge siden. I stedet har regjeringen bare vist til sin Grønn Bok, som Stortinget ikke har fått til behandling.

Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Foto: Thomas Fure / NTB

Une Bastholm (MDG) mener det ligger et stort ansvar på Ap for å sikre en god prosess, siden de har brukt lang tid på å levere stortingsmeldingen.

– Støre har invitert til et bredt forlik. Da er det en forutsetning for oss at de er med på å sette et nasjonalt mål for klimakutt, så folk og bedrifter vet hvor mye som skal kuttes innenlands, sier Bastholm.

Regjeringen har sagt at den ikke ønsker å sette et eget nasjonalt kuttmål, Men også SV-nestleder Lars Haltbrekken mener det trengs.

– Det er ingen tvil om at det haster. Vi er innstilt på et bredt forlik. Det som er viktig for oss er å få fastsatt et nasjonalt mål, slik at vi får fart på omstillingen blant norske bedrifter, sier han.

SV-nestleder og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Blankofullmakt

Det å nå klimamålene krever betydelige investeringer i ulike klimatiltak. Det vil trolig også kreve økt utbygging av kraft og kraftlinjer.

– Dette vil koste enormt med penger. Det står så vidt litt om kostnader i proposisjonen, men regjeringen er ganske selektiv i hvilken informasjon de gir, sier Nilsen i Frp.

– Dette er direkte uansvarlig og en slett saksbehandling. Hvis man skal nå disse målene, skriver man i realiteten ut en blankofullmakt på en sjekk som kan bli så stor som helst. Det er bekymringsverdig, sier Frp-eren.

– Stilt mange spørsmål

Også Thorheim i Høyre mener han vet for lite om kostnadene.

– Derfor har vi stilt mange spørsmål til regjeringen om tiltakskostnad, sier han.

– Med dagens energipolitikk vil man heller ikke få bygget ut nok kraft og nett til å nå målene.

Konkrete virkemidler for å nå klimamålet må ifølge regjeringen vedtas etter hvert. Dermed blir også regningen klar etter hvert.

«Konkrete analyser av de økonomiske og administrative konsekvensene ved ny politikk presenteres når de enkelte sakene fremmes for Stortinget på ordinær måte», skriver regjeringen.

– Kan ikke vente

Haltbrekken i SV mener usikre kostnader ikke kan dempe tiltakene.

– Vi kan ikke vente med å handle til vi har den endelige prislappen.

Han mener at Norge bør kutte mest mulig innenlands, for å unngå en dobbel regning.

– Først kjøper man kvoter, men så skal man ned mot nullutslipp før 2050. Da blir man uansett nødt til å kutte utslipp også i Norge, sier han.

Une Bastholm i MDG er også usikker på hva klimamålene koster.

– Men vi må jo kutte uansett, så vi bør komme raskt i gang med kuttene, eller så blir det bare enda dyrere. Det er også mye positivt med å bygge et mer bærekraftig samfunn, også for mange bedrifter, sier Bastholm.

Håper på bredt flertall

Regjeringen ønsker forutsigbare klimamål som står seg over tid, ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Regjeringen ønsket derfor en bred høring hvor alle fordeler og ulemper ble lagt på bordet, før vi foreslo et endelig mål som Stortinget kunne behandle, sier han i en kommentar E24 har mottatt på e-post.

Han sier at han ønsket å legge frem målet sett i sammenheng med EUs nye klimamål, men at det har dratt ut i tid.

– Vi håper at et bredt flertall stiller seg bak Norges nye klimamål.

Mener kostnadene er beregnet

– Det er feil at det ikke foreligger noe anslag for hva klimamålet vil koste Norge, sier Eriksen.

– I prosessen med nytt klimamål har vi fått Statistisk sentralbyrå til å gjøre en analyse av hvor mye det kan koste å oppfylle 2035-mål med ulike ambisjonsnivå.

I denne analysen nevnes en klimakostnad for norske husholdninger og bedrifter på 45 milliarder kroner i enkeltåret 2035.

Valg av virkemidler og teknologi vil ha mye å si for kostnadene, og kraft er en viktig forutsetning, påpeker statsråden.

– Regjeringen satser derfor både på vannkraft, solkraft og vindkraft på land og til havs, og fører en ambisiøs politikk på energieffektivisering og styrking av strømnettet.