Ikke råd til å feile

Praktfulle Paris er den perfekte kulisse for de 33. olympiske sommerleker. Allerede fra første sekund av den prangende åpningsseremonien, er det tydelig hvordan franskmennene skal vise seg frem kjærlighetens by for alt det er verdt fremover. Å frakte utøverne i båt langs Seinen, og utnytte Eiffeltårnet, egne idrettshelter og Trocadéro for alt det er verdt, rammer inn åpningen på elegant vis i regnværet.

Nettopp kjærlighet er det mange i den olympiske familien som har et ekstra stort behov for nå. Behovet for en fest - som blir nettopp det - er altoverskyggende for lekenes posisjon i verden.

Med all verdens referanser til fransk kultur og historie, og storslått som fellesnevner, er listen lagt høyt for de neste dagene. Nå er planen at det skal vaies for OL-vinden.

Det har ikke manglet på storm og kuling for selve det olympiske prosjektet ved de siste lekene. På mange måter er OL ved en korsvei.

Hverken Den internasjonale olympiske komité (IOC) eller kongstanken om en gigantisk, global idrettssamling tåler enda en runde der problemer overskygger mye av idrettsgleden.

Derfor blir det ekstra nervepirrende hvordan historien om Paris-OL, som varer til 11. august, til slutt ender opp med å bli skrevet.

Mye av det seneste trøbbelet skyldes forhold utenfor arrangørenes kontroll. Punkterte pandemileker i Tokyo og Beijing var milevis unna den fellesfesten et OL er ment å være. Det var noe surrealistisk over mangelen på stemning på arenaene.

Ikke minst var atmosfæren på et nært folketomt friidrettsanlegg en spesiell opplevelse, samtidig som de sportslige prestasjonene sto i kø. Sett med norske øyne var Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm enorme, men heller ikke de opererte løsrevet fra mangelen på en ramme.

I utgangspunktet ligger forutsetningene mye bedre til rette nå.

 Munnbindene er pakket vekk, publikum er tilbake og den vakre franske hovedstaden vil gi lekene en nydelig innpakning. Bare bruken det vannbårne hjertet av Paris til åpningen, der det attpåtil skal svømmes, sier mye om ambisjonsnivået.

 Om alt går slik IOC og den lokale arrangøren håper, vil de neste to og en halv ukene bli akkurat det som trengs for å samle en splittet verden om et sportsarrangement igjen. Det kommer i alle fall ikke til å mangle forsøk på å selge inn de tradisjonelle olympiske verdiene om å forene folk fra alle verdenshjørner.

OL skal være et fristed.

Ingenting hadde vært hyggeligere enn om vi nå får en feiring av flotte prestasjoner, når drøyt 10.000 toppidrettsutøvere skal konkurrere i 32 forskjellige grener. Men det skal faktisk litt til om absolutt alt ender med å gå på skinner.

Mye er allerede sagt og skrevet om sikkerhetssituasjonen i en urolig verden. Franske myndigheter har lagt ned enorme ressurser i forkant, og det vil bli et skyhøyt beredskapsnivå underveis. Politioppbudet i Paris er ekstremt.

Ifølge nettstedet Inside The Games har mer enn 3000 personer fått nei til å spille en rolle rundt OL, for eksempel som frivillige, av frykt for at de kunne utgjøre en potensiell risiko.

• Se hele OL-programmet her.

Elven Seinen brukes til å frakte utøverne. Foto: Zhang Yuwei / Reuters

Men uansett hvor godt forberedt politiet måtte være, vil et arrangement på dette nivået alltid være et potensielt mål, og det er ikke lett å være forberedt på alle tenkelige scenarioer. Uansett vil tryggheten naturligvis bli det aller viktigste å ivareta om disse lekene skal bli husket som en suksess. 

Dersom det er mulig å «make the Olympics great again» må franskmennene også styre unna saker som skader ettermælet, slik litt for mange tidligere arrangører har opplevd.

Sotsji (2014) huskes for dopingskandalen, Rio (2016) for korrupsjon, mens Tokyo) 2021) og Beijing (2022) også hadde andre utfordringer enn dem som var utløst av coronaviruset.

I forkant av lekene har bråket rundt kinesiske dopingprøver satt tilliten til Verdens antidopingbyrå (WADA) på prøve, og særlig er forholdet til det amerikanske antidopingbyrået USADA anstrengt. Her tåler ikke det internasjonale samholdet stort mer om det skal unngå å sprekke.

Men inntil det motsatte eventuelt er bevist, må vi legge til grunn at vi nå faktisk kan få de morsomste olympiske lekene på lenge, der forventningene er store til den norske troppen. Målet om åtte medaljer fremstår slett ikke urealistisk, og særlig innenfor håndball og friidrett er det god grunn til å spenne forventningene høyt.

Mye har skjedd siden Norge ble banket tilbake til bronsealderen i et sportslig svakt OL i Rio de Janeiro for åtte år siden. Nå tyder alt på store opplevelser både i TV-stuene og for dem som har brukt feriebudsjettet til å reise til Paris.

Selvsagt har vi ingen garantier for at det ender godt, men tonen som er satt fra start lover godt.

Av veldig mange grunner må vi krysse alt vi har for at dette blir et gledens OL. Alternativet er nemlig ikke til å bære.

Alt fra OL ser du på Max!

Les også

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.