Hva skjer når elver får egne rettigheter?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Bygging av et vannkraftverk i nabovassdraget og avrenning fra jordbruk har over tid skadet vannkvaliteten og gitt mindre vannføring i Whanganui-elven i New Zealand. (Foto: Axel Borchgrevink)

Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.

For rundt åtte år siden skjedde det noe helt nytt i forståelsen av elver. Elver i Colombia, New Zealand og India fikk det som kalles juridisk personlighet. 

Det innebærer at elvene fikk status som et rettssubjekt med egne rettigheter og plikter. På mange måter kan man si at elvene fikk samme rettigheter som en person.

– Mange har hevdet at disse juridiske nyvinningene gir en ny form for beskyttelse av miljøet i tråd med urfolks levesett, forteller Axel Borchgrevink.

Han er sosialantropolog og professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på OsloMet. Han har ledet forskningsprosjektet.

Axel Borchgrevink og Malene Karensdatter Brandshaug har forsket på elver med juridisk personlighet. (Foto: Siv Tonje S. Håkensen / OsloMet)

– Dette er et skritt i riktig retning for å sikre naturens rettigheter og for å tenke nytt om relasjonen mellom mennesker og natur, sier Borchgrevink. 

Ulike utslag

– Men vi ser at virkningen av å gi elver juridiske personlighet i praksis er avhengig av systemer som sikrer at elvas rettigheter blir oppfylt. Der er det mange problemer som gjenstår. 

Forskerne har undersøkt hvordan elvenes status som juridiske personer har blitt innført i praksis. I tre land som er veldig forskjellige med tanke på styresett og kultur, har avgjørelsene slått helt ulikt ut.

– Hvordan man organiserer forvaltningen av elvene, og hvem som får delta i beslutningsprosesser, viser seg å være vel så viktig som å gi rettigheter til elvene, sier Malene Karendsatter Brandshaug. 

Hun er sosialantropolog ved OsloMet og har deltatt i prosjektet.

New Zealand: Banebrytende innen urfolksrett 

Whanganui på Nordøya er New Zealands tredje lengste elv. For maoriene som har levd langs elva i 700 år, er den mer enn bare en elv. De anser elva som en slektning, som menneskene stammer fra. Den har også vært en viktig matkilde gjennom fisking, særlig av ål.

Bygging av et vannkraftverk i nabovassdraget og avrenning fra jordbruk har over tid skadet vannkvaliteten og gitt mindre vannføring i elva. Fiskebestanden har sunket. 

Lokalbefolkningen har stått i langvarige forhandlinger med myndighetene om forvaltningen av elva.

– Loven som gir Whanganui-elva status som en juridisk person, er i praksis en anerkjennelse av maorienes krav som går minst 150 år tilbake, sier Borchgrevink.

Byen Whanganui ligger ved utløpet av elva Whanganui i New Zealand. Elva har en spesiell betydning for den lokale maoribefolkningen. (Foto: Axel Borchgrevink)

Den lokale maorigruppen har etter innføringen av loven fått tilbake noe av den kontrollen de hadde over området før engelskmennene gjorde landet til en koloni i 1840. 

Ifølge loven skal representanter for maoriene delta i råd som lager forvaltningsplaner for elva. Der det foreslås utbygging og andre tiltak som gir mulige inngrep i naturen, skal de alltid delta i diskusjonen.

En tett forbindelse mellom menneskene og elva

Borchgrevink mener disse lokaldemokratiske prinsippene i lovteksten er det som gjør at loven faktisk kan få en betydning.

Han mener loven kan være banebrytende innen urfolksrett. Den kan bidra til å forhindre framtidige inngrep i naturen. Ikke minst mener han loven vil få stor betydning når avtalen med kraftselskapet skal reforhandles. Det er de som driver vannverket i nærheten.

Noen forskere har innvendt at konseptet med elvers rettigheter kan gi i en konflikt mellom naturrettigheter og menneskerettigheter.

– Det vi har sett i vår forskning, er at tvert imot så er det vel kanskje først og fremst menneskenes rettigheter som blir styrket, sier Borchgrevink.

– Samtidig er dette i tråd med maorienes tankesett om en tett forbindelse mellom menneskene og elva.

Colombia: Ingen effekt på forurensningen

I Colombia har ulovlig gullgraving gjennom flere år gjort Atrato-elva forurenset av kvikksølv. Dette har gitt store helseproblemer for innbyggerne i landsbyene langs elva. I 2015 gikk de til sak mot myndighetene. 

Colombias konstitusjonelle domstol erklærte i 2016 Atrato som et subjekt med rettigheter. Den sa også at forurensningen av elva var å anse som brudd på disse rettighetene.

– Dessverre har det ikke blitt mindre forurensning eller færre helseproblemer siden loven ble vedtatt, sier Borchgrevink.

Den colombianske loven har ikke blitt fulgt opp med bevilgninger til nødvendige tiltak. Fordi væpnede grupper kontrollerer flere områder, har myndighetene heller ikke klart å stoppe den ulovlige gullgravingen.

India: Uklarheter i dommen

I India har vi et helt annet eksempel. En høyesterettsdommer i delstaten Uttarakhand fikk der gjennom en rettsavgjørelse om at Ganges og sideelva Yamuna var å anse som juridiske personer.

Men selv om Ganges har sitt utspring i Uttarakhand, løper den gjennom flere delstater og fortsetter videre inn i Bangladesh. 800 millioner mennesker bor langs elva. De fleste av dem bor ikke i Uttarakhand.

– Her er det opplagte problemer med jurisdiksjon. Det blir stilt spørsmål ved om dommeren i delstatens høyesterett hadde rett til å ta denne avgjørelsen, sier Borchgrevink.

I tillegg gjorde andre uklarheter ved dommen at den ble anket til indisk høyesterett. De har stilt domsavsigelsen i bero. Loven er derfor suspendert og er foreløpig uten virkning.

– Noe av svakheten i India var at initiativet kom fra en dommer uten at det egentlig fantes noe press fra grasrot. Det var heller ikke noe sosialt grunnlag for ideen om juridisk personlighet, mener Borchgrevink.

Han er derfor ikke overrasket over at saken står på stedet hvil.

Relevant også i Norge?

Malene Karensdatter Brandshaug forsker nå på miljøkonflikter rundt elver og fjorder i Norge. Hun forteller at ideene om elvers rettigheter begynner å få stor spredning på verdensbasis.

– Det har poppet opp masse initiativer over hele verden på alle kontinenter.

Initiativene kan komme fra grasrotnivå, fra enkeltstående jurister eller fra myndigheter.

Her i Oslo finnes det til og med et initiativ for å gi Akerselva og Oslofjorden juridisk personlighet.

– Det er det eneste initiativet i Norge som vi vet om så langt, sier Brandshaug.

Hun tror at fenomenet foreløpig fremstår som litt fremmed for norsk miljøbevegelse.

– Hadde dette vært en del av den bredere offentlige debatten, så kan det hende at det ville fått litt andre utslag enn det vi har sett til nå.

Referanser:

Miriama Cribb, Elizabeth Macpherson og Axel Borchgrevink: Beyond legal personhood for the Whanganui River: collaboration and pluralism in implementing the Te Awa Tupua Act. The International Journal of Human Rights, 2024. Doi.org/10.1080/13642987.2024.2314532

Elizabeth Macpherson mfl.: Where ordinary laws fall short: ‘riverine rights’ and constitutionalism. Griffith Law Review, 2021. Doi.org/10.1080/10383441.2021.1982119

John-Andrew McNeish og Jenny Socha: Muddy waters: on the problematic political ecology of the Atrato ruling, Colombia. The International Journal of Human Rights, 2024. Doi.org/10.1080/13642987.2024.2324121

Kavita Upadhyay og Bibhu Nayak: Tracing the legal journey of petitions in the Uttarakhand High Court that became springboards for rights of rivers and nature in India. The International Journal of Human Rights, 2024. Doi.org/10.1080/13642987.2024.2380850