Hva skjer med oss hvis fuglene slutter å kvitre?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Over 90 fuglearter står i fare for å forsvinne fra Norge. Heller ikke kjøttmeisa er upåvirket av klimaendringene. (Foto: Hans Veth / Unsplash)

Fugler lager et fornøyelig spekter av lyder, men nå er det stillere enn før. Hva gjør det med oss, musikken vi lager og fuglene selv?

Norges og verdens naturmangfold er under press, og flere arter enn noen gang er utrydningstruet. Nå står hele 93 fuglearter i fare for å forsvinne fra Norge. 

Hovedårsaken til det er godt dokumentert: Vi mennesker tar stadig større plass.

– Det som skjer i norsk natur, er en del av en trend i hele verden. Fuglebestandene blir mindre, og stadig flere arter er utrydningstruet. Særlig sjøfugler og fugler som er tilpasset jordbruk og fjell, opplever størst reduksjon i bestand, sier zoologiprofessor Arild Johnsen ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Mindre intens, variert og kompleks lyd

De siste årene har vi fått stadig mer forskning som viser at tapet av fuglearter gjør det akustiske naturlandskapet mindre intenst, komplekst og variert.

Ett eksempel er et forskningsprosjekt der det ble laget rekonstruksjoner av lydlandskap fra mer enn 200.000 steder i Nord-Amerika og Europa. Disse ble integrert med data fra folkeforskning som viser observasjoner av fugler over tid. I folkeforskning deltar vanlige folk som ikke er forskere i aktiviteter som gir ny kunnskap.

Prosjektet er beskrevet i det vitenskapelige tidsskriftet Nature communications.

Forskerne så en nedgang både i mangfold og intensiteten i lydlandskapet på begge kontinenter de siste 25 årene. Årsak? Endringer i antall og variasjon av arter.

Det viser igjen at en av de fundamentale måtene vi mennesker samhandler med natur på, er i nedgang. Det kan ha store betydning for vår helse og velvære.

Trussel eller gavepakke?

Ja, for hva skjer egentlig når lyden av natur, særlig fuglesangen som er så viktig for naturopplevelsene, blir fattigere?

– På ett nivå er fuglenes stillhet og klima- og naturkrisen helt overveldende skummelt. På et annet nivå er det en slags gavepakke hvis vi klarer å ta det imot. Det fuglenes stillhet forteller oss, er at vi alt for lenge har vært fremmedgjort fra et hele som det er på tide at vi begynner å lytte til, sier psykolog Nora Nord Rydningen.

Psykolog Nora Nord Rydningen til venstre, komponist Hanne Hukkelberg, zoolog Arild Johnsen og programleder Monica Bjermeland snakker om hvordan tapet av natur påvirker psyken og kunsten vår, og naturen selv. (Foto: Yvonne Pettrém / UiO)

Hun forteller at hvis vi bare lytter til én side av eksistensen vår, så går det bra en stund, men på sikt får vi problemer. 

– Sånn er vi mennesker: Først når vi får det uutholdelig vondt, begynner vi å lytte på en annen måte. Vi er trangsynte så lenge vi slipper unna med det, sier hun.

Naturen som palett

Komponist og artist Hanne Hukkelberg liker på sin side å tenke på naturen som den ypperste ur-rollemodellen for alle som holder på med kunst.

– For å ha en god palett å skape ut i ut ifra er det alle de ulike sanseinntrykkene som er kilden vår, sier Hukkelberg.

– At naturen er mangfoldig og kompleks og at vi har den rollemodellen i naturen, tror jeg dypest sett har ganske mye å si. Jeg vil merke om den er mangelfull, sier hun.

Hør hele episoden her: