Hva gjør vi hvis Trump vinner?

Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Norge må forberede seg på begge utfall av det amerikanske valget. Det er i praksis helt åpent hvem som vinner 5. november. Hvordan skal Norge takle en runde to med Trump?

Dette er en kronikk

Noen dagers opphold i USA og samtaler med sentrale personer i begge kandidatenes kampanjer, samt med analytikere og kommentatorer som følger valgkampen tett, har bare gjort det enda klarere for meg: Det er umulig å forutsi hvem som vinner presidentvalget 5. november. Det er større usikkerhet nå enn da Trump vant i 2016. Mange trøster seg nå med at Harris har vært på offensiven siden hun ble nominert – og enda mer etter debatten forrige uke. Men det viktige og ærlige spørsmålet vi må stille oss, er dette: Hva gjør vi hvis Trump vinner igjen? 

Norge tok noen fornuftige grep i 2016. Det førte statsminister Erna Solberg til Det ovale kontor lenge før de fleste av hennes europeiske kolleger. Flere stilte spørsmål om hvordan vi klarte kunststykket med å få Solberg innenfor dørstokken hos Trump knappe tolv måneder ut i hans presidentperiode. Svaret er at det var et resultat av en gjennomtenkt plan. 

Bygg Trump-nettverk nå

For å kunne ivareta norske interesser, er det helt avgjørende at vi etablerer kontakter og nettverk blant Trumps nærmeste medarbeidere og rådgivere, altså de personene som har en rolle i utformingen og gjennomføringen av Trumps politikk. Det arbeidet er allerede i gang.

I 2016 drev Trump nærmest sin valgkamp på egen hånd. Det var vanskelig å få grep på hvem de viktigste rådgiverne var. Nå er situasjonen en helt annen. Trump har en velsmurt valgkamporganisasjon med en hærskare av medarbeidere som er bedre trent og bedre forberedt enn sist. 

Overgangsteamet som forbereder og planlegger for at Trump vinner, er også på plass. Blant de viktigste oppgavene, er å «vette» kandidater til de mer enn 4.400 politiske stillingene som skal besettes. De som slipper gjennom nåløyet, vil være de som vil ha det daglige ansvaret for å gjennomføre Trumps politiske prosjekt.

Oppgaven de neste ukene må være å intensivere kontakten med de viktigste blant disse. Det er ikke gjort over natten. Det er et møysommelig arbeid. Det letteste grepet er å invitere dem til frokost, lunsj, middag eller bare en kaffe eller et glass vin på den norske ambassaden i Washington DC.

America First

Norge må ha et budskap som forklarer hvorfor Norge er viktig for USA. I 2016 var oppskriften å vise til at norsk næringsliv og norske investeringer skapte en halv million amerikanske arbeidsplasser. Budskapet traff blink i forhold til Trumps insistering om at alt handlet om å sikre økonomisk vekst og flere amerikanske arbeidsplasser. Norge ble umiddelbart lagt merke til og oppfattet som et land det var verdt å samarbeide med. 

Norge er en stor økonomisk aktør i USA gjennom investeringene til Statens Pensjonsfond Utland. Nærmere femti prosent av porteføljen er i USA, og fondet sitter med store eierandeler i amerikanske selskaper som Apple, Amazon, Alphabet og Meta. Få land kan vise til noe tilsvarende. 

Forsvar og energi er viktig

At norske gassleveranser er helt avgjørende for energisikkerheten i Europa, er et annet kort som bør spilles. I tillegg til å levere om lag 40 prosent av det europeiske energiforbruket, er Norge en stabil og pålitelig leverandør. De norske investeringene og den norske gassen viser at Norge gjør en forskjell, og vil få positiv gjenklang. Dette er viktig også for amerikanerne i det geopolitiske spillet.

Det samme gjelder forsvarsløftet og Norges dype forståelse av russiske aktiviteter på Kolahalvøya og russiske maritime operasjoner i Nord-Atlanteren, herunder bevegelsene til Russlands strategiske kjernefysiske undervannsbåter. At Norge er NATOs øyne og ører i nord, kan heller aldri gjentas for ofte. Det samme med det tette materiellsamarbeidet med USA, hvor jagerflyene F35 står i fremste rekke.

Kina-spørsmålet blir krevende

Trump truer med å innføre en ekstra tollsats på ti prosent på alle importerte varer uavhengig av hvor de kommer fra. Det er kinesiske varer som er målet. Men faren for en internasjonal handelskrig er påtrengende. USA vil fortsette å utfordre Kina militært i Sør-Kinahavet. USAs lederrolle i utviklingen av kunstig intelligens, kvantumsteknologi og bioteknologi skal skjermes ved å stenge Kina ute. 

Den politiske, teknologiske og militære rivaliseringen mellom Kina og USA vil tilta i årene fremover og USA vil, som de gjerne gjør, se til sine europeiske allierte for støtte. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var inne på noe av det samme da han besøkte Norge for kort tid tilbake.

Norge og USA har alltid stått hverandre nært, uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus. Det langsiktige og tillitsbaserte forholdet vedvarte også under Trump sist han var president. Norges oppgave er dermed å forbli relevant. Det gjøres best ved å ha en plan for en meningsfull, ærlig og åpen dialog den dagen Trump eventuelt flytter tilbake til Det hvite hus.