Hundrevis av barnehager eies fra utlandet: – En stor glipp fra statens side

Flere hundre barnehagebygg har blitt solgt ut av landet de siste årene. – Noen har fått veldig store belønninger uten å ta særlig risiko, sier forsker Karl Henrik Sivesind.

SOLGT UT AV LANDET: Espira Rambjøra barnehage i Bergen er én av 45 barnehagebygg der eierskapet har gått fra Karmøy, via Oslo og Australia, til Tyskland. Foto: Eivind Senneset

De store barnehagekjedene sitter igjen med milliardgevinster etter å ha solgt hundrevis av norske barnehageeiendommer ut av landet.

Utdanningsnytt og E24 har fortalt historien om hvordan 45 barnehagebygg ble solgt fra Karmøy, via Oslo og Australia, før de endte opp i Tyskland. På veien ble de forskjellige eierne flere hundre millioner kroner rikere.

Karl Henrik Sivesind mener politikerne burde tatt grep tidligere.

– Reguleringene kom på plass altfor sent. Den store bølgen med salg av barnehager og eiendommer kom først, sier han.

Sivesind er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning og har ledet flere store forskningsprosjekter om miks av offentlige, ideelle og kommersielle aktører i velferdssektoren.

Han sier at analyser viser at de som har solgt eiendommer for så å leie dem tilbake, har høyere eiendomskostnader enn barnehager som ikke har gjort det. Det betyr at det vil være mindre penger igjen til drift av barnehagen.

– At det var mulig å selge ut barnehageeiendommene, var en stor glipp fra statens side, sier Sivesind.

– Driften må finansiere oppkjøpene

De store fortjenestene for private barnehageeiere har først og fremst vært realisert gjennom salg av barnehager og eiendommer, ikke gjennom overskudd fra drift av barnehagene. 

En kartlegging fra Utdanningsnytt og E24 viser at over 200 nordmenn har tjent millioner på å selge barnehager til en større aktør.

– Oppkjøpene av barnehager må vel finansieres gjennom driftsinntektene til barnehagene?

– Ja, det stemmer. Det er den videre driften i barnehagene som må finansiere den kapitalen som er skutt inn i et oppkjøp. Og det er bare én inntektskilde i barnehagesektoren, og det er offentlige tilskudd og foreldrebetaling, sier Sivesind.

– Veldig mye penger

Dagens system er et resultat av at politikerne på Stortinget i 2003 ble enige om å få ekspressfart på bygging av barnehager. Metoden var rause statlige støtteordninger til private utbyggere. Reformen lyktes, og det ble barnehageplasser til alle i løpet av få år.

– Men etter hvert oppdaget politikerne at noen eiere kontrollerte store verdier og hadde mulighet til å kunne tjene veldig mye penger på barnehager, sier Sivesind.

I tillegg fikk nye barnehager på denne tiden en evigvarende rett til offentlige driftstilskudd per barn. Så lenge de klarte å fylle barnehagen, var de garantert inntekter fra det offentlige. Denne retten til tilskudd fulgte barnehagen. 

– Dermed kunne eierne selge barnehager som var garantert fremtidige tilskudd.

Sivesind peker på at noe av grunnen til at både barnehagene og eiendommene har blitt så høyt priset, er fordi de kunne selges videre med denne retten til fremtidige tilskudd fra det offentlige. Dette er et poeng som også har blitt trukket fram i analyser og utredninger, blant annet fra konsulentselskapet BDO.

Han trekker fram at det offentlige har bidratt med gunstige statlige lån, tilskudd til bygging og at mange utbyggere har fått billige tomter.

– En definisjon av profitt innen samfunnsøkonomien er at det er belønning for å ta risiko. Her har noen fått veldig store belønninger uten å ta særlig risiko, sier han.

– Sliter med å gå rundt

De siste årene har vekslende kunnskapsministre fra flere partier bestilt en rekke utredninger og analyser som har sett på om det er mulig å endre finansieringssystemet. Målet er i større grad å sikre at de offentlige midlene går til drift av barnehagene.

Sivesind peker på at det er vanskelig å endre systemet radikalt nå. Han sier politikerne sitter igjen med én reell mulighet, og det er strengere reguleringer innenfor den eksisterende modellen.

– Vi ser nå at barnehagefeltet beveger seg fra å være en modell med fri etablering og nokså lite kontroll med hvordan midler blir brukt, til å nærme seg et mer strengt regulert marked. Det er ennå ikke på nivå med reguleringene for private skoler, men det beveger seg i den retningen.

På den måten forsøker politikerne å redusere rommet for å ta ut fortjeneste, forklarer Sivesind. Men innstramminger i finansieringen kan også ha utilsiktede bivirkninger.

– Man ser nå at mange private barnehager sliter med å få det til å gå rundt. Små og ideelle blir hardest rammet, selv om det ikke var hensikten. Det kan være en konsekvens av strammere styring.