Gullboomens bakside: – Organisert kriminalitet vender seg mot gull

Galopperende gullpriser skaper enorm inntjening for væpnede grupper i Amazonas-jungelen.

Når vi parkerer og går ut av bilen etter en times kjøretur på en steinete og svingete grusvei innover i Amazonas-jungelen i Sør-Colombia, hører vi en pulserende lyd fra flere maskiner i skråningen.

I et område på størrelse med en kvart fotballbane står tre menn i en utgravd grop fylt med vann. To har høytrykksspylere og én står og kaster store steiner i en haug ved siden av.

På vei ned til gruven forsikrer 60 år gamle Netaly Osario oss om at det er han som er sjefen her, og at vi kan ta bilder av hva og hvem vi vil – selv om gullutvinningen han driver med i dette hjørnet av gården hans er ulovlig.

– Jeg har aldri vært redd, for jeg ser ikke på det som ulovlig arbeid. Det er viktig at verden og myndighetene ser at dette hjelper mange å komme ut av fattigdom, eller i hvert fall gir familien mat, sier han til E24.

Når steinene fjernes, sendes vann og en gjørmete masse gjennom et rør og videre til en renne der massen samles opp.

Osario vil få fortgang i prosessen for å vise oss gullet, så han henter en spade og hopper ned i vannet med de andre for å kunne avslutte dagens jobb.

Rundt 70 prosent av gullutvinningen i Colombia, som er en av de største gullprodusentene i regionen, skjer ulovlig, som i dette tilfellet. I 2023 eksporterte landet rundt 70 tonn gull, verdt omtrent 30 milliarder kroner.

Netaly Osario har fem personer som jobber for seg med å utvinne gull i jungelen i Colombia. Foto: Kristian Aaser

Betaler væpnet gruppe

Osario har arbeidet med gullutvinning i liten skala siden begynnelsen av 2000-tallet. I løpet av denne perioden har gullprisen steget med 1.000 prosent.

Bare siden begynnelsen av fjoråret har gullprisen steget med rundt 40 prosent, og i april i år nådde den rekordnivået 3.125 dollar per unse.

Det har også ført til en stor økning i Colombias gulleksport, som ifølge landets statistikkbyrå steg med 7 prosent i første halvdel av fjoråret.

Høyere etterspørsel fra sentralbanker enn ventet og store innskudd i børsnoterte fond som er støttet av gull, gjør at det er ventet enda høyere gullpris i tiden fremover.

– Det er bra for meg og familien, sier Osario uten å ville utdype svaret mer.

Men det er ikke bare småskala-gullgravere som 60-åringen som tjener på de galopperende internasjonale gullprisene.

Han bor på landsbygda i kommunen San José del Fragua sør i Colombia, et av flere områder i Amazonas-regionen der væpnede grupper kjemper om kontroll over de enorme inntektene fra ulovlig gullutvinning og kokainproduksjon.

Netaly Osario sier staten ikke er til stede i området han bor og gir andre muligheter. Foto: Kristian Aaser

– Lønnsomt

Hver måned får Osario beskjed om å møte opp på et bestemt sted og betale ti gram gull, verdt rundt 9.000 kroner, til en væpnet gruppe i regionen.

– For dem er det lønnsomt fordi de tar det de føler for. Det er ingen stat her, sier han.

På stiene innover jungelen, der bønder i gummistøvler og Colombias landslagsdrakt hilser blidt, er det lite som tyder på at væpnede grupper kjemper om kontrollen.

Men for under et år siden lå elleve geriljasoldater drept langs veien frem til gruven hans, etter kamper med en annen geriljagruppe som nå kontrollerer området.

– Det gjør oss sårbare, men man har ikke noe valg, sier Osario.

I forbindelse med den norskstøttede fredsavtalen fra 2016 la marxistgeriljaen FARC ned våpnene og ble omgjort til et politisk parti. De siste årene har flere tidligere geriljasoldater hoppet av fredsprosessen og igjen begynt å kontrollere lokalsamfunn og produksjonen av blant annet gull og kokain.

Tjener mye mer

Osario anslår at han får rundt 900 kroner per gram gull på svartebørsen. For få år siden solgte han for 300–400 kroner per gram, forteller han.

På en gjennomsnittlig uke klarer han å få ut 20 gram gull.

Med noen ukers mellomrom tar han med seg gullet til San José del Fragua, den største landsbyen i nærheten, der han møter kjøperne av gullet. Han er ikke så veldig opptatt av hvem de er.

– Jeg antar at de er fra selskaper som har lisenser og kjøper gull billigere av oss, sier Osario.

I Colombia varierer den ulovlige gullgruvedriften fra småskala-aktører som Osario, som har fire - fem personer i arbeid, til større grupper som bruker tunge maskiner til å rive opp elvebunner og slippe ut kvikksølv for å skille ut gullet.

Ulovlig gruvedrift er blant aktivitetene som fører til mest avskoging i Amazonas, ikke bare i Colombia, men også i naboland som Brasil og Peru.

I Colombia er det ikke bare geriljaer, men også høyreekstreme paramilitære grupper som kontrollerer gullutvinningen.

På landsbygda i Amazonas-jungelen i Sør-Colombia er det væpnede grupper som styrer. Foto: Kristian Aaser

– Vil forsterke konflikt og vold

Julia Yansura er programdirektør i Fact Coalition, en sammenslutning som arbeider mot korrupsjon. Hun har ledet prosjekter knyttet til ulovlig gruvedrift i flere latinamerikanske land.

– I Colombia er forholdet mellom ulovlig gullutvinning og ikke-statlige væpnede aktører spesielt tydelig. Den stigende gullprisen vil gjøre disse gruppene rikere, noe som vil forsterke konflikt og vold, sier hun til E24.

Og det er ikke bare i Colombia at den stigende gullprisen gir enorm inntjening for organisert kriminalitet.

– På hele den vestlige halvkule vender organisert kriminalitet seg mot gull. Ulovlig gullutvinning har blitt en betydelig inntektskilde som lar kriminelle grupper diversifisere bort fra andre ulovlige aktiviteter som narkotikahandel, sier hun.

Hun sier at kriminelle grupper i økende grad bruker gull som en hvitvaskingsmetode.

– Gull er vanskelig å spore, enkelt å transportere over internasjonale grenser, og svakt regulert i mange land, noe som gjør det til en attraktiv måte å hvitvaske narkotikainntekter på. Den stigende gullprisen vil akselerere disse trendene, drive ulovlig gullutvinning inn i nye områder og fylle lommene til organisert kriminalitet, sier Yansura.

Knyttet til kokain

På en kafé i Colombias hovedstad Bogotá møter vi Laura Bonilla, direktør i stiftelsen Fundación Paz y Reconciliación (Pares), som følger konflikten i Colombia nøye.

– Som land har vi ikke vært i stand til å stoppe opprustningen av de nye gruppene etter demobiliseringen av FARC, som var de som tidligere hadde hatt kontroll over territoriet, sier Bonilla.

Jungelområdene i Sør-Colombia har liten tilstedeværelse av den colombianske staten, og flere av provinsene er der det dyrkes mest kokablader, som brukes til å produsere kokain.

Gullutvinning i Colombia er tett knyttet til andre ulovlige økonomier, som kokainproduksjon, utvinning av sjeldne mineraler, ulovlig kvegdrift og landokkupasjon.

– Disse økonomiene opererer ofte side om side, med væpnede grupper som bruker infrastrukturen, territoriell kontroll og hvitvaskingsmekanismer knyttet til gull for å støtte og ekspandere inn i andre markeder, sier Isidrio Hazbun, som i et tiår har forsket på miljøkriminalitet i Amazonas og som jobber med en doktorgrad om miljøpolitikk.

– Tok slutt

I et annet bygdesamfunn i San José del Fragua sitter Palmito Cortéz utenfor trehuset sitt. Han har vært gruvearbeider i 15 år. Planen var egentlig at vi skulle bli med til gruven, men han sier at det er frykt for at medieomtale skal føre til at militæret kommer og beslaglegger utstyr.

Han sier at det nå bare er rundt åtte personer blant de femti familiene i bygdesamfunnet han bor i som driver med gullgraving.

– Dette var et sted man begynte tidlig med det. Så tok det slutt, for det var så mange som gjorde det. Alt av det lille som var her, har blitt tatt ut, sier Cortéz.

I området har landeiere latt folk hente ut gull mot en skatt på 18 prosent. 65-åringen fikk nylig hjerneblødning, og sier det er takket være inntektene fra arbeidet med gullgraving at han har fått råd til behandling.

– Mange har fått det bedre på grunn av dette, sier han.

Palmito Cortéz sier jobbing i ulovlige gruver har hjulpet han med behandlingen etter en hjerneblødning. Foto: Kristian Aaser

– Ikke alle liker det

Netaly Osario ønsker at småskala-aktører som ham selv skal få drive i fred. Han sier han ville tjent langt mer dersom småskaladrift ikke hadde vært ulovlig. Selv mener han at det han gjør, har minimale miljøkonsekvenser, siden han heller ikke bruker kvikksølv slik mange andre gjør.

Mange av de små aktørene som driver med gullutvinning, mangler ressurser til å oppfylle miljøkravene som er nødvendige for å få lisens til å drive lovlig.

Ti ganger har politiet kommet og ødelagt maskinene hans. Han har bare kjøpt nytt utstyr med en gang og startet på nytt.

– Regjeringen gjentar og gjentar at de vil få en slutt på ulovlig gruvedrift, men da får de også en slutt på de hundrevis av familiene i området som lever av dette. De blir tvunget til å bli innblandet i disse væpnede gruppene. Det betyr at staten selv er ansvarlig for at det er geriljaer, sier han.

– Hva hvis alle skulle gjort som deg? Det ville ført til ødeleggelser?

– Nei, for det er ikke alle som liker det. Det er akkurat som at ikke alle i verden har gård, sier Osario.

– Hvorfor bruker du ikke heller gården din til å dyrke grønnsaker eller holde kveg?

– Fordi det ikke er lønnsomt nok, sier Osario.

Sammen med datteren sin skiller Netaly Osario gull fra gjørme på slutten av arbeidsdagen. Foto: Kristian Aaser

– Noe overnaturlig

Rett før solnedgang sitter han sammen med datteren sin, begge med hvert sitt fat der de tålmodig fjerner lag med småstein og leire til de til slutt sitter igjen med flere og flere gullkorn som til slutt legges i en liten plastboks.

Selv om det i Colombia er alt fra høyreekstreme paramilitære grupper, narkosmuglere og geriljaer som driver med gullutvinning, ser han på gull som noe mystisk som belønner dem med gode hensikter.

– Det er som om gull har noe overnaturlig ved seg. I møte med sjalusi eller negativitet gjemmer det seg, sier Osario.

– Og de med gode hensikter finner det?

– Ja, alt som er.