Sentralbanksjefens høsttale: – Kan gjøre det mer utfordrende å styre pengepolitikken

6 hours ago 1

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache tok opp renter og regn på NHH. – Det er veldig lite nytt, sier seniorøkonom.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

– Hva vil klimaendringene og omstillingen til et lavutslippssamfunn bety for pengepolitikken – og hva pengepolitikken kan bety for omstillingen?

Det er innledningen til sentralbanksjef Ida Wolden Bache fra talerstolen på NHH i Bergen.

Da er det nyttig å skille mellom klimaendringene i seg selv, og de endringene som følger av omstillingen til en lavutslippsøkonomi, mener hun.

Seniorøkonom i DNB Carnegie, Kyrre Aamdal, har fulgt talen tirsdag ettermiddag. Det er ingenting som sier noe om pengepolitikken på kort sikt eller gir noen nye signaler om renten fremover, påpeker han.

– Det er veldig lite nytt. Hun peker først og fremst på at det er en risiko for at klima kan gjøre det mer utfordrende å styre pengepolitikken, sier Aamdal til E24.

Les på E24+

Strømmens reelle pris

– Ikke egnet

Sist rentemøte satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,0 prosent. Der blir den trolig liggende en god stund, ifølge deres ferskeste Pengepolitisk rapport.

– Renten har blitt satt ned to ganger og er nå på et nivå hvor de ikke ser for seg videre kutt med det første, sier Aamdal.

Aamdal synes imidlertid at det er interessant at Wolden Bache drøfter om klimahensyn bør tas inn i Norges Banks forskrift når denne skal opp til evaluering snart.

– Dette kan skape utfordringer i pengepolitikken, men svaret på om pengepolitikken skal ta hensyn til klima, sier hun vel selv nei på - selv om hun ikke sier det direkte. Hun er forsiktig, men understreker at virkemidlene Norges Bank har ikke er egnet for å skape omstilling.

Seniorøkonom i DNB Carnegie, Kyrre Aamdal.

Peker på ekstremvær

Fremover kan høyere kostnader knyttet til klimagassutslipp gi sterkere insentiver til å kutte utslipp, sier Wolden Bache under talen.

– Det blir dyrere å slippe ut klimagasser mot 2030 og 2040. Som beregninger fra Sokkeldirektoratet viser, vil norsk produksjon av olje- og gass over tid avta. I dag utgjør olje- og gass nærmere halvparten av norsk eksport, sier Wolden Bache.

Den globale oppvarmingen vil også gi store norske økonomiske konsekvenser, påpeker sentralbanksjefen. Spesielt med tanke på ekstremvær og gjenoppbygging.

– Kostnadene ved å bygge opp igjen kan være store, og over tid kan økte forsikringsutbetalinger knyttet til værhendelser gi høyere forsikringspremier. Men også investeringer for å sette bygninger og infrastruktur bedre i stand til å tåle slike hendelser, vil påføre samfunnet kostnader.

Kan føre til dyrere lån

Ekstremværhendelser fører til at arbeidsinntekt og forbruk faller for husholdninger som bor i områder som har vært rammet, sammenliknet med husholdninger som ikke har vært rammet, slår sentralbanksjefen fast.

– Det til tross for at husholdninger i Norge er nær fullforsikret mot skadene som skyldes værhendelser.

Fortsetter den globale oppvarmingen, vil flere norske bygg ligge i områder som vil være utsatt for flom, ras og stormflo. Mange av disse bygningene er belånt. Det kan gå ut over låntakerne.

– Fremover vil flere bankutlån kunne være til bygg som befinner seg i en risikosone. Særlig gjelder det for banker med mye utlån på Vestlandet. Lånekunder som bor i risikosonene, kan måtte betale en høyere rente, sier Wolden Bache.

Akkurat det synes Aamdal er interessant.

– Der kan man jo tenke seg. Klimaendringer kan bidra til å påvirke rentene publikum opplever, og også forsikringspremier, sier DNB-økonomen.