«Line» låser alltid døra. Hun føler seg ikke trygg – selv om hun har fått en mobil voldsalarm av politiet hun kan trykke på. Hun skulle helst sett at eksen fikk en omvendt voldsalarm festet på beinet, for da kan ikke han nærme seg huset hennes uten at alarmen går.
Skremmende eks
– Hva om han kommer og kjenner på døra. Hva om han lister seg rundt her og bare går inn? sier hun til NRK.
«Line» er ikke hennes ekte navn. NRK har valgt å anonymisere henne helt. Hun er redd for mannen som hun forteller at hun opplevde kontrollerte og trakasserte henne psykisk og fysisk over flere år.
Etter en truende konfrontasjon med eksen fikk hun voldsalarm. Mannen er også ilagt besøksforbud overfor en rekke personer i tillegg til «Line».
Men hun opplever at han bryter begrensningene igjen og igjen. Han har oppsøkt henne flere ganger og tatt kontakt på mange forskjellige måter, forteller hun. Det gjør at hun er redd.
– Han har sagt at han bryr seg ikke om besøksforbudet.
Bistandsadvokaten hennes Ann-Iren Skjelbred skjønner ikke hvorfor politiet ikke har satt en omvendt voldsalarm på ham for lengst.
– Vedkommende er svært pågående med gjentatte brudd på kontaktforbud. Vi har mange anmeldelser. Jeg mener det er nok til at politiet kunne pålagt omvendt voldsalarm med elektronisk fotlenke, sier Skjelbred til NRK.
Hun har støttet en rekke ofre i ulike saker, og mener politiet for ofte unngår å pålegge omvendt voldsalarm.
– Det er bedre enn det var for noen år siden, men jeg mener at det fortsatt kan kreves omvendt voldsalarm i større grad enn det gjøres nå, sier Ann-Iren Skjelbred.
Ville øke bruken
I april i år innførte regjeringen nye regler som gjorde at det skulle bli enklere å bruke omvendt voldsalarm. Den tekniske løsningen skulle legge byrden på gjerningspersonen istedenfor voldsofferet.
Mens politiet tidligere måtte fremme sak for retten om omvendt voldsalarm ga de nye reglene politiet mulighet til å selv ta beslutningen.
Endringen kom samtidig med at Kripos ytret bekymring for økningen i vold i nære relasjoner. I fjor ble 17 ofre drept av en partner eller tidligere partner.
Politidirektoratet anslo at rundt 200 gjerningspersoner i året kunne bli ilagt omvendt voldsalarm ved bruk av fotlenker med de nye reglene.
Rundt 25 prosent av 300 fotlenker i bruk
NRK har undersøkt hvor stor bruken var i uke 47. Tallene vi henta inn viste at det kun var tre omvendte voldsalarmer som var pålenka i hele Nord-Norge den uka, mens Øst politidistrikt aleine hadde flest med 15.
Med totalt 70–80 omvendte voldsalarmer i bruk rundt om i landet utgjør det 25 prosent av de 300 omvendte voldsalarmer politiet har tilgang til.
Til sammenligning hadde over 1500 ofre mobil voldsalarm ved månedsskiftet, det viser tall fra Politidirektoratet.
Volds- og trusselutsatte personer kan bruke voldsalarm til å varsle politiet.
Når de trykker på alarmknappen blir det sendt ut et signal til politiet, som kan rykke ut til der de er.
Omvendt voldsalarm er en fotlenke som voldsutøvere kan bli pålagt å gå med når de blir dømte til kontaktforbud.
Den voldsdømte kan ikke bevege seg innenfor områder som er bestemt på forhånd.
Krysser fotlenken inn i ett av disse områdene, kan politiet bli varslet. De kan følge bevegelsene til den voldsdømte i et kart og rykke ut ved behov.
Politiet: Må forholde oss til rettspraksis
Kvinnen NRK har møtt forteller at det er tungt og påvirker livet hennes at politiet ikke vil bruke omvendt voldsalarm i hennes sak.
– Man vet aldri hva han kan finne på, og det er det som føles veldig utrygt, sier «Line» til NRK.
NRK har spurt politidistriktet der kvinnen bor om hvorfor de ikke kan ilegge mannen elektronisk fotlenke som fungerer som omvendt voldsalarm.
De kan ikke gå inn i alle detaljer i kvinnens konkrete sak, og sier overordnet at de kan gjøre en ny vurdering om det kommer ny informasjon.
– Vi forstår at det er belastende for et offer å føle seg utrygg. Vi foretar en konkret og nøktern vurdering i hvert enkelt tilfelle, og vi tar til etterretning at bistandsadvokat og fornærmede kan ha et annet syn enn det vi har, sier politijurist Magnar Pedersen.
Han forteller at omvendt voldsalarm skal brukes når alt annet er prøvd og gjerningspersonen er farlig. Ifølge Pedersen blir politiets beslutning om fotlenke ofte klaget inn for retten.
– Vi må derfor forholde oss til den praksis som har blitt gjennom år i Høyesterett. Så vi må gjøre en balansert vurdering av belastningen, sier politijurist Pedersen.
Ifølge politijuristen er det ikke tilgangen til fotlenker eller kapasiteten til politiet som begrenser hvor stor bruk det er av omvendt voldsalarm.
Høyre vil vurdere om terskelen for høy
Høyre mener Stortinget må se på reglene. De vil undersøke om loven og rettspraksis hindrer at omvendt voldsalarm brukes nok.
– Jeg syns det er god grunn til å se på om terskelen for å gi omvendt voldsalarm er for høy i dag. Det er på høy tid at ofrene blir satt mer i sentrum. Det er dem vi skal beskytte, ikke dem som har begått vold eller voldtekt mot andre, sier justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth i Høyre til NRK.
– Tallene viser at politiet bruker en brøkdel av de 300 omvendte voldsalarmene de har tilgang til. Hva syns Høyre om det?
– Det syns jeg er altfor dårlig. Vi må få opp bruken av omvendt voldsalarm, slik at de som har blitt utsatt for vold, også kan føle seg trygge, sier stortingsrepresentanten fra Høyre.
Regjeringen: Vil per nå ikke gjøre endringer
Statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i Justisdepartementet påpeker at antall fotlenker i bruk for omvendt voldsalarm har økt – selv om det fortsatt er mye ledig kapasitet.
– Før lovendringen trådte i kraft i april i år var tallet 15 fotlenker i bruk. Om vi nå er oppe i rundt 80 viser det en forholdsvis sterk økning i prosent, sier Bolstad.
Han sier at regjeringen stoler på politiets vurderinger.
– Vi kommer ikke per dags dato til å gå inn og foreta endringer, men alt vil bli evaluert, lover han.
– Vårt store fokus er den belastninga som kvinnene føler, sier Bolstad.
Publisert 29.11.2024, kl. 21.04