Rødt krever et tydeligere svar fra Stoltenberg: – Tiden er overmoden

Mandag morgen møtte finansminister Jens Stoltenberg til Politisk kvarter i NRK.

Det skjer etter at han i lengre tid har blitt kritisert for å unngå å svare på kritikken mot Oljefondets investeringer tilknyttet ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden.

– Det er vanskelig å møte finansministeren. Det er generelt vanskelig å få de politisk ansvarlige til å møte i debatter om dette temaet, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Forrige uke sendte 50 norske organisasjoner et brev til finansminister Jens Stoltenberg med krav om å trekke Oljefondet ut av selskaper som knyttes til okkupasjonen. Rødt, SV, MDG og LO-kongressen stiller seg bak kravet.

Foto: Siamak Nematpoor / VG

– Det Oljefondet i praksis gjør, er å stille våre pensjonspenger som kapital for israelske selskaper som har aktivitet på okkuperte områder slik at de kan utvide denne aktiviteten.

– Det er ikke til å holde ut, sier Martinussen.

Europas største investor i israelsk okkupasjon

Ifølge en rapport fra Don’t Buy into Occupation (DBIO) er Oljefondet Europas største investor i de israelske bosetningene. Flere av selskapene Oljefondet investerer i, er på FNs svartelisteer en liste over land og selskaper med risiko for å bidra til menneskerettighetsbrudd. .

Søndag utelukket Oljefondet ett israelsk drivstoffselskap, Paz Retail and Energy Ltd., fordi de leverer drivstoff til israelske bosetninger.

Arbeidet tok et halvt år, forteller finansminister Jens Stoltenberg til NRK:

– Men det er fordi det er viktige beslutninger. Vi må være sikre på at vi trekker oss ut av de riktige selskapene, sier han.

Tidligere partileder i MDG, Une Bastholm, kaller de gjenværende investeringene som knyttes til israelske bosetninger for utenrikspolitisk saboterende.

– Utenriksminister Espen Barth Eide bruker mye tid på å jobbe for en tostatsløsning for Palestina og Israel, men det saboteres av hvordan Oljefondet investerer.

<-Une Bastholm

stortingsrepresentant, MDG

Det er ett år siden Norge anerkjente Palestina som stat. Det inkluderer Vestbredden og Øst-Jerusalem, som ble okkupert av Israel i 1967.

Mens krigen har herjet på Gazastripen, har den israelske regjeringen utvidet bosetningene på Vestbredden gjennom å overføre egen befolkning til området og ved å rive palestinske hjem, viser en rapport fra FNs menneskerettighetskontor.

De israelske bosetningene anses som et av de største hindrene for en tostatsløsning.

– Vi må sørge for at investeringene våre er i tråd med det vi står for, og vi må støtte oppunder folkeretten, sier Bastholm.

Til NRK gjentar Stoltenberg at Norge mener bosetningene er ulovlige, men sier at Oljefondet ikke vil utelukke israelske selskaper bare fordi de opererer på Vestbredden.

– Vi trekker oss ikke ut av alle selskaper som opererer på Vestbredden.

Stoltenberg sier at det er vanskelig å finne grenselinjen mellom det å være til stede i et område og det å medvirke til folkerettsbrudd, og at denne oppgaven er ilagt EtikkrådetEtikkrådet for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland, og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank..

ANERKJENT SOM PALESTINA: Den israelske bosetningen Har Homa er bygd i Øst-Jerusalem, som Norge har anerkjent som en del av Palestina. Foto: HAZEM BADER / AFP / NTB

Jens Stoltenberg er som finansminister øverste ansvarlige for Oljefondet, men har ikke svart på VGs gjentatte henvendelser om investeringene, og har ikke ønsket å møte VG for intervju.

Hverken Finansdepartementet, Norges Bank eller Oljefondet møtte til NRKs Debatten da Oljefondet var tema i mars.

Det er statssekretær Ellen Reitan som svarer på medienes spørsmål om Oljefondet:

Hun skriver at Oljefondet har «et rammeverk som fungerer godt», og viser til at retningslinjene fikk bred støtte i Stortinget i 2021.

– Etikkrådet tar i praktiseringen av de etiske retningslinjene utgangspunkt i folkeretten, skriver Reitan.

Foto: Javad Parsa / NTB

Men i Etikkrådets årsmelding heter det at «risiko for folkerettsbrudd» ikke er skjellig grunn til å utelukke et selskap fra porteføljen. De viser tilbake til mandatet de har fått av Finansdepartementet.

Rødt-lederen kaller det et kaos:

– Det er uholdbart, og det viser at tiden er overmoden for at Stortinget rydder opp. Ikke bare for et selskap her og et selskap der, men for Oljefondets retningslinjer og mandat som helhet, sier Marie Sneve Martinussen.

Sammen med SV og MDG krever hun at folkeretten tydeliggjøres i de etiske retningslinjene – slik at Oljefondet ikke lenger kan investere i selskaper tilknyttet en okkupasjon.

Rødt-lederen forteller at hun ble overrasket da hun bladde i Stortingets arkiv fra starten av 2000-tallet:

– Da jeg fant ut at Oljefondets retningslinjer pleide å bygge på Norges folkerettslige ansvar, ble jeg oppgitt. Da Stoltenberg i 2001 opprettet Etikkrådet, het det «Petroleumsfondets folkerettsråd», sier Rødt-lederen.

Rødt, SV og MDG ønsker at dagens etiske retningslinjer blir like tydelige.

I 2006 fikk navnet Etikkrådet, og i 2014 gjorde Solberg-regjeringen en større omorganisering av Oljefondet. Ansvaret for «utelukkelse og observasjon» av selskaper ble flyttet fra Finansdepartementet til Norges Banks hovedstyre.

Det er fremdeles finansministeren som har øverste politiske ansvar.