– De har solgt oss billig. Altfor billig

Det er store sprik i hva norske kommuner tjener på vindkraft. Åmodt og Haram, to kommuner med omtrent like mye vindkraftkapasitet, viser forskjellene tydelig.

2024-tallene deres viser:

• Haram tok inn 717.000 kroner i eiendomsskatt fra vindkraft.
• Åmodt tok inn 3,1 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraft.

Alle kommer mottar i tillegg produksjonsavgift fra vindkraftverkene. Haram kommune fikk 2 millioner kroner i produksjonsavgift i fjor, mens Åfjord mottok nesten 1,8 millioner.

Pengene til kommunene skal bøte på ulempene fra vindkraft.

For mange kommuner er prisen for vindkraftpengene høy. Før vi viser hva norske kommuner har tjent, skal vi derfor til Haramsøya i Møre og Romsdal.

Damene i motvind

Det er kraftig vind og tett tåke på toppen av Haramsfjellet, der åtte 150 meter høye vindmøller troner.

– Fordelen er at vi blir spart for synet, sier Lisbeth Austnes, som leder Nei til vindkraft på Haramsøya.

Vinden er så kraftig at en i turfølget må dras inn etter sekken, for å ikke falle ned fjellsiden.

Alt for å vise hva de kjemper mot.

– De dominerer i terrenget, og det er veldig mye støy. Dette var et veldig kjekt turområde, sier Austnes, som også er medlem i Rødt og Motvind Norge.

Damene på fjellet var aktive under demonstrasjonene da vindkraftverket skulle bygges ut i 2021.

Demonstrantene sperret anleggsmaskiner, slik at biler og folk måtte flyttes fysisk. Politiet kjørte ut en bobil som midlertidig stasjon.

Men demonstrasjonene førte ikke frem. Øysamfunnet stod tilbake med sinne, splittelse og sorg.

Store forskjeller

Haram er ikke alene. Det har stormet rundt vindkraftutbygginger i mange kommuner.

Men hva får kommunene igjen?

Kommunene mottar produksjonsavgift fra vindkraft basert på hvor mye strøm som produseres.

Kommunene kan også få store summer i eiendomsskatt fra vindkraftanleggene. Størrelsen på denne skatten bestemmes av lokalpolitikere.

Noen kommuner tar ikke én eneste krone i eiendomsskatt fra vindkraft. Andre lokalpolitikere skattlegger vindkraftanleggene hardt.

Politikernes valg gir store forskjeller mellom kommunene, viser NRKs kartlegging av Norges rundt 50 vindkraftkommuner:

Størrelsen på vindkraftverket har mye å si for eiendomsskatten. Kolonnen «Eiendomsskatt i forhold til produksjon», viser uttellingen kommunen får fra eiendomsskatt når tas høyde for produksjonskapasiteten i kommunen.

Her er det store forskjeller mellom kommunene.

For eksempel fikk Gjesdal kommune nesten syv ganger høyere uttelling enn Haram

Forskjellene mellom kommunene skyldes ulike satser på eiendomsskatt. En annen forklaring er skatteverdien myndighetene setter på anleggene.

De siste årene har det vært få søknader om nye vindkraftanlegg. Nå tyder mye på at det vil komme flere søknader fremover.

Svak uttelling på vind

Haram er blant kommunene som fikk minst i eiendomsskatt, i forhold til vindkraftanleggets størrelse.

En grunn er satsen på eiendomsskatten. Kommuner kan ha opptil syv promille eiendomsskatt på kraftverk.

Haram hadde i fjor to promille.

– Vi vil jo helst ikke ha eiendomsskatt. Men så er vi så heldige at vi har en frivillig avtale, som gjør at vindkraftverket betaler en sats som tilsvarer syv promille, forteller ordfører Vebjørn Krogsæter (Sp).

I 2024 fikk Haram kommune 717.000 kroner i eiendomsskatt fra vindkraftverket, og to millioner kroner i produksjonsavgift. Gjennom den frivillige avtalen betalte vindkrafteier Haram Kraft én million kroner på toppen av dette.

Disse pengene går til en vindkraftfond, som deler ut penger til organisasjoner.

– Det kommer tilbake til lokalsamfunnet som er berørt av vindkraften. Vi syns det er en god modell, sier Krogsæter.

Pengene i fondet styres av representanter fra kommunen og Haram Kraft.

På Haramsøya utløser disse pengene kompliserte følelser.

– Ydmykende

Vegard Alexander Halkjelsvik åpner bildøra. Før han går ut, må han lese e-posten som akkurat kom inn.

Havgaprock får 60.000 kroner fra vindkraftfondet, står det i e-posten fra kommunen. Det er viktige penger for festivalen.

Halkjelsvik er glad, men jubler ikke.

– Det er jo positivt at pengene kommer til de organisasjonene som er her på øya. Men det er et fond som skal være med på å dekke over de skadene og ulempene som vindkraftverket har gjort her på øya, sier Halkjelsvik.

Det er ett krav Halkjelsvik, i likhet med andre på øya, reagerer på.

For å få pengene må de møte opp på et arrangement med Haram Kraft. I tillegg må det merkes tydelig hvor pengene kommer fra.

– Det blir ydmykende. Dette er penger de betaler inn til kommunen, som kommunen skal dele ut. Da er det litt merkelig at du må stå der og si takk og ta et bilde sammen med Haram Kraft.

– De vanlige sponsorene gir oss mer enn vi får fra vindkraftfondet, men de krever ikke at du skal stå der og ta bilde, legger han til.

Strømmen fra Haramsøya kan dekke forbruket til over 7.000 husholdninger. Selv om han ser at Norge trenger mer fornybar energi, var Halkjelsvik på nei-siden under vindkraftutbyggingen på Haramsøya.

Han blir derfor hjemme når pengene skal deles ut.

– Vi har gjort avtaler om at de som ikke er veldig imot det kan møte opp på tilstelninga, takke og ta det bildet.

Så det blir rockefestival i havgapet på Haram med penger fra kraftverket. Mens håret pisker i vinden, viser han frem festivalområdet ytterst på Haramsøya.

– Vanligvis er det strålende sol og vindstille, og det er selvsagt fin solnedgang rett bak fyret. God stemning og utrolig fin natur.

– Godt mottatt av de fleste

Haram Kraft er eid av finske Taaleri. De sier at den lokale skattegevinsten var lav da prosjektet ble utviklet.

– Vi investerer i mange forskjellige land, og vi mener at en vindpark alltid bør bidra nok til det lokale samfunnet, slik at det er klare fordeler for lokalmiljøet som muliggjør utbygging av vindkraft. Det var derfor vi utviklet fondet for lokalsamfunnet, sier Jenny-Li Holmström, juridisk direktør i Taaleri Energia.

– Lokalt har det kommet noe kritikk av fondet, særlig knyttet til obligatorisk oppmøte på tildelingsarrangementer og synliggjøringen av Haram Kraft. Hva tenker dere om denne kritikken?

– Vi mener det er positivt at lokalsamfunnet vet hva vindparken gir tilbake til dem. Derfor mener vi det er viktig å nevne hvor midlene kommer fra, svarer Holmström, og legger til:

– Deltakelse på tildelingsarrangementene er også vår måte å følge med på hva som skjer lokalt og hvilke diskusjoner som pågår. Haram Krafts erfaring er at disse bidragene blir godt mottatt av de fleste.

Ordfører Krogsæter synes ikke måten pengene deles ut på er problematisk.

– Det er slik med de fleste som deler ut penger, om det er forsikringsselskap og banker, at du har den type avtale.

Ingen eiendomsskatt

Haram kommune 2,7 millioner kroner fra vindkraft i fjor.

– I sum betyr alt det som kommer fra vind veldig mye, sier Krogsæter, og legger til:

– Men det som isolert kommer fra eiendomsskatt har ikke så stor betydning.

Haram går mot strømmen. For de fleste kommuner er eiendomsskatt det som gir mest penger fra vindkraft, viser NRKs kartlegging.

Noen kommuner har valgt å ikke ha eiendomsskatt på vindkraft.

En av dem er Hå kommune i Rogaland, en av Norges største vindkraftkommuner.

– Det har vært en generell skepsis mot eiendomsskatt. Det er grunnen til at vi ikke har det i dag. Men vi skal i løpet av året ha en ny vurdering av eiendomsskatt på kraftanlegg, sier ordfører Andreas Bjorland (KrF).

Kommuner kan velge å kun ha eiendomsskatt på kraftanlegg, opplyser KS.

– Har dere vært klar over muligheten til å kun ha eiendomsskatt på kraftverk?

– Ja, vi er klar over det. Og kommunen jobber med en sak til kommunestyret, svarer Bjorland.

Den andre kommunen uten eiendomsskatt på vindkraft er Hasvik kommune i Finnmark.

– Vi har rimelig god økonomi, så det har ikke vært et tema. Men jeg utelukker ikke at det kan bli et tema, sier ordfører Lars Hustad.

– Solgt oss billig

Nå har det snart gått fire år siden byggingen av vindkraftverket på Haramsøya. Fremdeles er vindkraftmotstanden synlig på den lille øya.

Vindkrafteier Taaleri beskriver motstanden som var mot utbyggingen som beklagelig.

– Vi ønsker alltid å bygge prosjekter som er velkomne i lokalsamfunnene. Vi håper at lokale ringvirkninger over tid vil bidra til et mer positivt syn på vindparken, sier Holmström.

Etter fjellturen i vind og tåke samles damene fra Nei til vindkraft på Haramsøya i et forsamlingshus.

Der er det kaffe, juice og brødmat.

– Dere er fremdeles samlet og organisert. Hva jobber dere egentlig med?

– Vi ettergår om vilkårene i konsesjonen blir oppfylt. Det er så dårlig forarbeid at det er vanskelig å vurdere virkningene av det, svarer Austnes, og legger til:

– Og så ser vi på miljøkonsekvensene, blant annet med fugler og flaggermus som dør. Vi dokumenterer også at iskast gjør at det er ødelagt for fri ferdsel på vinterstid.

For damene er vindkraftpengene til kommunen og lokalsamfunnet irrelevant.

– De har solgt oss billig. Altfor billig. Uansett hvor mye penger de har fått for dette, så har det ikke vært verdt det, sier Austnes.