Dette er favorittene til Nobels fredspris 2025

Nobelkomiteen startet årets nobelår i februar.

Oppgaven er å finne frem til hvem som har gjort mest for fred i verden i det forgangne år, enten gjennom forbrødring mellom nasjoner, nedrustning eller fredskongresser i moderne versjon.

Til sammen 338 kandidater er nominert: 244 personer og 94 organisasjoner.

Mandag 6. oktober tok komiteen avgjørelsen om hvem som blir årets vinner. Hvem det er, får verden vite fredag 10. oktober klokken 11.00.

Nobelkomiteen har hatt tre hovedutfordringer:

• Hvordan berøre eller ikke berøre den brutale og splittende krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen?
• Hvordan få øye på fredsinnsatsene når kriger dominerer?
• Hvordan komme frem til en vinner som verden forstår innsatsen til?

I gjennomgangen under tar vi i NRK for oss temaer hvor årets prisvinner kan være å finne, med argumenter for og imot.

• Fredspresidenten
• Krigen som smadrer folkeretten
• I skyggene av krigen
• En verden uten felles styring?
• Våpnene tar kontroll over krigen
• Lyspunktene i en mørk verden

Fredspresidenten

Det meste av omtalen av Nobels fredspris i år, har dreid seg om én av kandidatene, nemlig USAs president Donald Trump.

Han legger ikke skjul på at han sterkt ønsker den prestisjefylte prisen. Han var opptatt av den i sin første presidentperiode. Og enda mer i den andre.

Han hevder selv å ha løst sju kriger bare i år. NRK faktasjekket dette med en fredsforsker.

I forrige uke sa han det ville være en fornærmelse mot USA hvis den norske Nobelkomiteen ikke velger ham.

Ett av Trumps problem er at nominasjonsfristen gikk ut 31. januar, bare elleve dager etter at han ble innsatt som USAs 47. president.

Selv om Donald Trump skulle lykkes med å få slutt på krigene i Gaza, Ukraina eller andre steder, må Nobelkomiteen vurdere det opp mot andre sider av hans politikk.

Nedleggelsen av USAID og bortfall av milliarder av amerikanske dollar beskrives som et jordskjelv for globalt nødhjelpsarbeid. Truslene mot allierte og de som er uenige med ham både hjemme og ute, hjelper heller neppe på.

Fra Nobelinstituttet heter det at de er vant med lobbykampanjer og ikke vil la seg presse, uten å nevne Trump med navn.

Krigen som smadrer folkeretten

Gazakrigen har utfordret folkeretten på en rekke områder.

Israel hadde rett til å forsvare seg etter at Hamas og andre militante grupper gikk til angrep 7. oktober 2023. Men nå er krigen langt utenfor folkerettens krav om proporsjonalitet, mener eksperter.

Sykehus, helseklinikker og ambulanser er blitt angrepsmål og ikke lenger beskyttet av krigens regler. Det israelske forsvaret (IDF) hevder Hamas bruker dem som skjulesteder.

Det går hardt utover sivile palestinere, men også de som skal hjelpe dem. Det viser tallene fra Aid Worker Security Database.

Israels regjering anklages for å bruke sult som våpen, gjennom å blokkere nødhjelp til sivile for å presse sine militære fiender. Krigen har også militarisert og politisert nødhjelpen.

Mange organisasjoner er nominert for innsatsen de gjør i Gazakrigen:

Krigen i Gaza har også hatt en såkalt spillover-effekt i regionen. Israel har gått til harde angrep på Libanon, Syria og Iran.

Andre land i regionen prøver å bidra til å løse flokene. Qatar, Tyrkia og Egypt er tungt inne som meklere mellom Israel og Hamas.

Oman og De forente arabiske emirater har bidratt i andre konflikter i regionen.

Flere av dem har bygget opp små, men effektive meglerteam.

I skyggene av krigen

Nobelkomiteen kan velge å løfte frem betydningen av sivilsamfunnets innsats under krig og konflikter. Og vise frem fredsbyggere som befinner seg utenfor det største rampelyset.

De kan gi prisen til én aktør eller dele den mellom flere, slik de har gjort de siste årene når de har ønsket å belyse en konflikt eller et tema.

I Sudan har mye brutt sammen etter at maktoverføringen fra en militær til en sivil regjering kollapset, etter at diktatoren Omar al-Bashir falt i 2019. Så gikk den paramilitære RSF-militsen til krig mot regjeringshæren.

Nå karakteriseres situasjonen i landet som en av verdens verste humanitære kriser.

Borgerkomiteene som deltok i opprøret mot al-Bashir, mange av dem bestående av unge demokratiaktivister, er omgjort til nabolagsgruppene Emergency Response Room (ERR).

De har holdt lokalsamfunn i live gjennom såkalte nabolagssentre, der de har sørget for tilgang til mat, vann, medisiner, strøm og beskyttelse. Og de evakuerer syke og sårede.

Emergency Response Room (ERR) deler nyheten om at de er nominert til Nobels fredspris på sine nettsider, sammen med dette bildet.

Emercency Response Room (ERR)

Internasjonale hjelpeorganisasjoner er stengt ute fra deler av landet og innsatsen til ERR har reddet svært mange liv, ifølge de som følger krigen tett.

Nabolagsgruppene forhandler med både RSF-militsen og regjeringshæren, alt etter hvem som okkuperer områdene de jobber i. Innsatsen har gjort dem svært utsatt og mange har selv måttet flykte.

Bortfallet av den amerikanske bistanden har rammet ERR hardt.

Mange suppekjøkken og nabolagsrom har måttet stenge i mangel på penger. Ingen andre land eller givere har klart å oppveie hjelpen fra USAID, heller ikke FN-organisasjoner, som er avhengige av amerikanske bidrag.

I Myanmar fortsetter borgerkrigen etter militærkuppet i 2021.

Militærjuntaen styrer med jernhånd og forholdene for sivilbefolkningen er svært vanskelig. Millioner lever på sultegrensen og for demokratiforkjempere er situasjonen farligere, etter at strømmen av amerikanske penger og diplomatisk bistand stanset.

Ulike deler av demokratibevegelsen har de siste årene vært nominert for sin innsats, og Myanmar er et land Nobelkomiteen lenge har fulgt.

Spørsmålet er om det finnes kandidater som gir håp midt i krigens mørke.

Tidligere fredsprisvinner og regjeringssjef Aung San Suu Kyi er fortsatt fengslet.

Den nasjonale samlingsregjeringen som hun formelt er leder for, har i stor grad forlatt ikke-voldslinjen som de først møtte de militære kuppmakerne med, og som demokratibevegelsen har stått for i tiår.

Den sivile ulydighetsbevegelsen er fortsatt i virksomhet, men på en mer stille og subtil måte.

Mange unge aktivister har gått inn i Folkets forsvarsstyrker (FF), hvor de nå slåss mot regjeringshæren, side om side med ulike militser fra etniske minoriteter.

FF og militsene har kontroll over store og viktige områder, blant annet grenseområdene mot Thailand, Bangladesh, India og Kina.

I Syria er borgerkrigen over, etter at regimet til president Bashar al-Assad ble styrtet fra makten i desember i fjor. Nobelkomiteen kan derfor ha vurdert mulige kandidater der-

Overgangspresident Ahmed al-Sharaa fra opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) strever med å forene landet og få det på fote igjen.

Syria er et land med mange språk, religioner og folkegrupper, og Al-Sharaa har lovet et inkluderende styre. Ikke alle har tro på løftene, sikkerhetssituasjonen er utfordrende flere steder og store deler av landet er i ruiner.

FNs spesialutsending til Syria har advart om at hvis verdenssamfunnet ikke makter å stille opp, kan Syria raskt bli en såkalt «failed state».

De hvite hjelmene, den sivile redningstjenesten som virket i de opprørskontrollerte områdene, ble nominert til fredsprisen for sin innsats og ble verdenskjent gjennom en Oscar-belønnet dokumentar. Men de har også vært omstridte. Nå er de tilbake i ruinene og har fått en rolle i «krigens etterarbeid».

Mange er bekymret for kvinnenes posisjon i det syriske samfunnet når erklærte islamister har kommet til makten. I det indirekte valget på ny nasjonalforsamling sist helg, var det få kvinner som ble valgt. Nå setter de sin lit til at presidenten vil velge kvinner til plassene han bestemmer over.

Syriske kvinneaktivister og kvinnenettverk har lenge engasjert seg i dialog, fredsarbeid og demokratibygging. En av dem er aktivistene er Abir Haj Ibrahim, en aktivist som lenge har jobbet med fredsbygging i Midtøsten.

I Afghanistan har det gått fra vondt til verre for landets kvinner under Talibans styre. Nå er de utelukket fra det meste i samfunnet og får verken gå alene på gaten eller snakke til fremmede.

Mange afghanske kvinneaktivister har i årenes løp blitt nominert for sin kamp. De var både foregangskvinner i et mannsdominert samfunn, da den vestligstøttede regjeringen satt ved makten, og de fikk gjennom formelle rettigheter.

Nå er det meste i praksis borte. Det samme er de fleste av frontfigurene, som har måttet flykte fra landet.

En verden uten felles styring?

FN fyller 80 år, men den store feiringen uteblir.

Da organisasjonen ble dannet, hadde den 51 medlemsland. Nå er det 193. I det viktige sikkerhetsrådet sitter de samme fem vetomaktene som ved opprettelsen i 1945, med selskap av de 188 andre medlemslandene på skift.

Verdensorganisasjonens funksjon kan ifølge fredsforskere deles i tre: møteplass, normsetter og operasjonell aktør. De siste årene er det blitt mest en møteplass, gitt de steile frontene mellom Russland og USA i Sikkerhetsrådet.

Som helhet står derfor FN svakere enn på mange år og organisasjonene preges av pengemangel og behovet for reformer.

Mange av FNs underorganisasjoner fungerer til tross for situasjonen, og mange av dem har i årenes løp ligget på Nobelkomiteens bord. Flere er også nominert i år.

De internasjonale domstolene som springer ut av FN, har de siste årene blitt løftet frem og nominert. Og i en tid hvor krigens regler tøyes og verdenssamfunnet gjennom FNs styrende organ Sikkerhetsrådet ikke klarer å begrense det, er det domstolene mange nå ser til.

De skal sørge for at FNs medlemsland følger de internasjonale lovene som gjelder og overholder avtaler de velger å slutte seg til.

Den internasjonale domstolen (ICJ) har i oppgave å behandle tvister og konflikter mellom nasjoner.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skal behandle krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.

Begge domstolene har fått de to store pågående krigene på sitt bord.

Den internasjonale domstolen har kommet med foreløpige kjennelser om Russland og Israel, uten at landene ser ut til å respektere dem. Domstolen vurderer blant annet om Israel har brutt folkerettskonvensjonen.

Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre mot flere involverte og er i gang med etterforskning av mulige krigsforbrytelser både i Ukraina og på Gazastripen.

Domstolens sjefanklager Karim Khan er møtt av sanksjoner fra USA og Israel, som ikke har sluttet seg til domstolen.

Våpnene tar kontroll over krigen

De siste årene har den internasjonale kampanjen mot våpen som styres av kunstig intelligens og algoritmer, Campaign to Stop Killer Robots, vært blant de nominerte til fredsprisen.

Bak kampanjen står store organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International

Flere og flere land bruker stadig mer penger på forsvar, våpen og nye våpensystemer. Både USA, Russland, Storbritannia, Israel, Kina og Sør-Korea utvikler det som heter autonom våpenteknologi, og den teknologiske utviklingen går i rekordfart.

Stop Killer Robots gjennomfører aksjoner flere steder i verden.

Stop Killer Robots

I fjor valgte Nobelkomiteen å gi fredsprisen til de overlevende i Hiroshima og Nagasaki, som er de eneste som har kjent atombombens virkning på kroppen. Komiteen ønsket å opprettholde tabuet rundt det å ta våpnene i bruk, etter at atommaktene de siste årene har rustet opp sine arsenal.

Nå mener mange det er nødvendig med en tilsvarende advarsel fra Nobelkomiteen mot de nye våpnene som styres av kunstig intelligens.

Lyspunktene i en mørk verden

Selv om mye kan virke å gå gal vei i verden, er det likevel noen lyspunkter.