Høyre etterlyser skattegrep for unge: – Nok en budsjettbløff

Finansministeren skulle utrede ordning for skattelette for unge arbeidstagere. Forslaget er ikke å finne i statsbudsjettet, men Regjeringen sier de fortsatt jobber med saken.

SKATTELETTE: Høyres nestleder Tina Bru etterlyser en ordning for skattelette til unge som tjener lite. Regjeringen svarer at de fortsatt jobber med å finne ut av en prøveordning. Foto: Jan Langhaug / NTB

Høyre vil ha en ordning for et skattefradrag for unge som står i jobb.

Regjeringen sa i fjor at de skulle se på saken og komme tilbake i neste års budsjett som ble lagt frem i forrige uke.

Nå lurer Høyre på hvor ordningen ble av.

– Alt ligger klart, så dette handler bare om vilje og handlekraft, sier nestleder i Høyre, Tina Bru.

– For Høyre er det et mål i seg selv at både unge og voksne skal få beholde mer av egen inntekt. Et jobbskattefradrag ville gitt unge både lavere skatt og større incentiv til å jobbe.

– Ingen må være i tvil om at denne regjeringen mener det skal lønne seg å stå opp om morgenen og gå på arbeid, svarer statssekretær i Finansdepartementet Erlend Grimstad fra Senterpartiet.

Skulle komme tilbake til Stortinget

Da Høyre forlot regjeringskontorene i 2021, foreslo Høyre å starte ordningen som kalles både «jobbskattefradrag» og «arbeidsfradrag for unge». Ordningen gikk ut på å gi skattelette til folk mellom 17 og 30 år, som tjener lite.

Hensikten var å gi denne gruppen en merkbar skattelette og legge til rette for at de som sto utenfor arbeidslivet kom seg inn.

LO og NHO var kritiske – blant annet fordi det lå an til å koste fellesskapet halvannen milliard kroner tilbake i 2022.

Bru i Høyre mener fradraget ville latt unge med moderat inntekt beholde opp til 5 170 kroner mer av egen inntekt selv hvert eneste år.

Arbeiderpartiet vraket forslaget i sitt budsjett for 2022. Året etter foreslo skatteutvalget å innføre ordningen som en del av et «helhetlig skattesystem».

I fjor sa Finansministeren til VG at han vurderte å «tilby skattefradrag som stimulerer folk på trygd eller lavinntektsgrupper til å jobbe».

Da budsjettet kom i fjor, var det ingen ordning om bord, men ordningen ble nevnt:

«Departementet vil, med bistand fra relevante forskningsmiljøer, utrede mulighetene for en forsøksordning blant unge, og komme tilbake til Stortinget i 2025-budsjettet med en vurdering av om forsøksordningen kan og bør gjennomføres», skrev departementet i 2023.

I statsbudsjettet som ble lagt frem i forrige uke, var det ingen spor av en slik ordning, mener Høyre.

– Når han går såpass høyt ut både i media og i offisielle dokumenter til Stortinget, så forventer vi selvsagt at han følger opp. Dessverre ser det ut som nok en budsjettbløff, sier Bru.

– For tidlig å si noe mer konkret

Grimstad i Finansdepartementet sier Regjeringen har senket inntektsskattene på lave og middels inntekter i alle budsjettene de har lagt frem siden 2021.

– I tillegg øker vi nå frikortgrensen kraftig, som kan stimulere unge til å få en tilknytning til arbeidslivet, sier han.

Nettopp det med å øke frikortgrensen synes Bru i Høyre er bra. Samtidig mener hun det ikke treffer de unge som ville fått skattelette gjennom et jobbskattefradrag.

Økning av frikortgrensen gagner ikke de som tjener mer enn 100.000 kroner i året.

– Økt frikortgrense betyr at du ikke betaler trygdeavgift før du tjener mer enn 100.000 kroner, men det gjør ingenting for de som tjener litt mer, sier hun.

Grimstad sier imidlertid at forslaget ikke er lagt vekk, selv om det ikke kom i budsjettet i denne omgangen.

– Finansdepartementet samarbeider nå med eksterne forskningsmiljøer for å vurdere hvordan en eventuell forsøksordning for jobbskattefradrag bør utformes, og hvordan en slik ordning i så fall kan gi oss verdifull kunnskap om hvordan ulike incentiver som påvirker overganger inn og ut av arbeidslivet, sier han.

– Det er derfor for tidlig å si noe mer konkret rundt dette nå.